SFP

Fokus 2005
En omverdensanalyse

Hvem vi er

I september 2003 opprettet noen engasjerte bibliotekarer en gruppe som ville arbeide for en ny, framtidsrettet politikk for norske folkebibliotek. Vi ville unngå den tradisjonelle debatten om "mere penger til bibliotekene" og heller se på bibliotekenes oppgaver og muligheter i lokalsamfunnet. I mars 2004 ble vi etablert som en spesialgruppe under Norsk bibliotekforening. I oktober utarbeidet vi et idegrunnlag for kampanjen Folkebiblioteket i kunnskapssamfunnet. Denne kampanjen er en norsk parallell til den store internasjonale kampanjen @your library - og vi benytter "varemerket" @ditt bibliotek. som et samlende symbol.

Hvordan vi arbeider

Spesialgruppen for folkebibliotekpolitikk er ikke en tradisjonell medlemsorganisasjon. Vi satser på å jobbe i nettverk og å bruke internett som vårt viktigste medium. For oss er det egen aktivitet og faktisk deltakelse som teller.

Vårt "apparat" består av et (interims)styre med fem medlemmer pluss en gruppe faglige konsulenter. Styret består av utøvende bibliotekarer. Vi har et aktivt nettsted med nyheter og artikler og en diskusjonsliste for faglige debatter. Postlisten ble startet i oktober og hadde i januar 2005 ca. åtti deltakere.

Kampanjen forutsetter en dobbelt mobilisering. Vi må engasjere både bibliotek-Norge og det politiske Norge.

Bibliotekene trenger relevante og slagkraftige argumenter innad i kommunene. Bibliotekarene trenger en styrket bevissthet om sin profesjonelle rolle og dens faglige muligheter. De trenger også å styrke sin kompetanse i forhold til lokal samfunnsutvikling, kulturell produksjon og digitale ferdigheter. Her må bibliotekenes egne institusjoner trå til, det vil si ABM-utvikling, fylkesbibliotekene og bibliotekutdanningene.

For å engasjere det politiske miljøet må vi presentere et bærekraftig bilde av framtidas folkebibliotek. Det krever en realistisk analyse av økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingsprosesser - både i Norge, i Europa og globalt.  Vi kan ikke drive bibliotekpolitikk uten å ta stilling til rammene for bibliotekenes virksomhet. Det er derfor vi legger vekt på et begrep som kunnskapssamfunnet.

Hva vi mener

Vi vil plassere bibliotekene innenfor en debatt om framtidas Norge. Dypest sett dreier det seg om Norges overgang fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn - og fra en innadvendt nasjonalstat til et utadvendt flerkulturelt samfunn. Alt tyder på at den globale markedsøkonomien vil dominere utviklingen i verdenssamfunnet i de kommende tiårene. Men det går an å møte markedet på mange ulike måter.

Vi tror det er mulig å føre en langt mer spenstig og utfordrende debatt om disse spørsmålene enn det vi - stort sett - ser i Norge i dag. Folkebiblioteket er i sin kjerne en institusjon for fellesskapet. Vi ønsker en satsing på biblioteket for å styrke kompetanse, tilhørighet, engasjement og kreativitet innenfor lokalsamfunnet. Biblioteket er både lokalt og globalt. Vi ønsker en bibliotekpolitikk som utnytter bibliotekenes globale bevissthet - for å skape lokalsamfunn som er åpne mot Norge, mot Europa og mot hele verden.

Bibliotek og kunnskapspolitikk

Norge er på vei fra et velferdssamfunn til et kunnskapssamfunn. I kunnskapssamfunnet er høy kompetanse og livslang læring både en forutsetning for produksjon - og for politisk innflytelse. Vi ønsker derfor å gi folkebibliotekene en aktiv rolle innenfor en ny norsk kunnskapsøkonomi.

Vi mener folkebibliotekene er en nødvendig del av norsk kunnskapspolitikk. Skoleelever og studenter bruker bibliotekene mer og mer - siden skolene ikke er åpne om ettermiddagen og fjernstudentene trenger hjelp på stedet. Biblioteket kan også skape gode tilbud for alle som vil lære mer - selv om de ikke deltar i formell utdanning.

Lokal kreativitet

I velferdssamfunnet var det viktigste politiske målet en rettferdig fordeling av godene. I kunnskapssamfunnet blir innovasjon, kreativitet og verdiskaping like viktig. Nå bør lokalsamfunnet og kommunene rette blikket framover. Kunnskapssamfunnet er ikke reservert for et fjernt Europa og for de aller største byene. Kunnskap og kultur må også utvikles lokalt. Hvis ikke kan store deler av distrikts-Norge ende opp som økonomiske og kulturelle bakevjer.

Her kan folkebibliotekene gjøre en innsats. Folkebibliotekene er til stede overalt. De har dype lokale røtter. Samtidig danner de et nasjonalt nettverk med sterke bånd på tvers av kommunene. De har til og med en solid internasjonal tilhørighet. Derfor er de godt egnet til å fremme kunnskapsutvikling og kulturproduksjon over hele landet.

Kultur og vekst

Folkebibliotekenes tradisjonelle oppgaver var gratis utlån av bøker og lett adgang til informasjon. Framtidas folkebibliotek bør gi folk adgang til kultur i alle medier og kyndig veiledning i hvordan kulturen kan brukes til personlig og sosial vekst. Bibliotek kan også fremme økonomisk vekst i lokalsamfunnet, ved å støtte kreative småbedrifter og nye entreprenører med veiledning og informasjon.

Et hvert folkebibliotek kan utvikles i mange retninger. Alle trenger ikke gjøre nøyaktig det samme. Noen få grunnleggende tjenester bør finnes over alt - men forøvrig må bibliotekene få lov til å spesialisere seg. Hvert enkelt bibliotek kan utvikle sin egen kultur- og kunnskapsprofil, som gjør akkurat dette biblioteket spennende og synlig.

Digital tilhørighet

Nye digitale tjenester er en viktig del av bibliotekets arbeid. Nettet forener det lokale og det globale. Bibliotekene kan dokumentere lokalhistorien og lokal kultur på nettet. Når de formidler den lokale kulturarven, bidrar de til tilhørighet og fellesskap. Når de gjør dette på internett, bidrar de til kontakt - verden over - med alle som stammer fra akkurat dette stedet.

Adgang til nettet er også viktig for de som flytter inn. Innvandrere holder ofte kontakt med hjemlandets kultur på sitt lokale folkebibliotek. Det digitale biblioteket opprettholder båndene mellom mennesker og steder. Bygda og verden koples sammen på en fruktbar og meningsfull måte.

Digital offentlighet

Folkebibliotekene utvikler også nye roller som produsent og forlag i lokalsamfunnet. De som er ansatt på folkebibliotekene er i ferd med å få god kompetanse i digital produksjon av tekst og bilder - og i publisering på internett.

Folkebibliotekene ønsker å tilby verktøy og veiledning som gjør det mulig for alle å delta i den nye digitale offentligheten, ut fra sine egne interesser og forutsetninger. I lokalsamfunnet er folkebiblioteket den institusjonen som har størst mulighet til å utvikle en levende lokal kultur rundt digitale medier og digital produksjon.

Et utvidet bibliotekbegrep

Den aktive bruken av internett betyr at bibliotekets rolle blir utvidet. Det utvidede bibliotekbegrepet betyr at brukerne spiller en langt mer aktiv rolle i forhold til bibliotekets ressurser. I stedet for å låne, lese og levere tilbake, vil framtidas brukere også kopiere, kombinere, redigere - og skape sine egne kreative bidrag. Også på denne måten - som et verksted - blir folkebiblioteket helt fysisk og konkret et sted for produksjon av kunnskap og kultur.

Norge og bibliotekene

Den norske bibliotekbransjen er en liten sektor i norsk samfunnsliv. Hele miljøet består kanskje av rundt fem tusen mennesker: bibliotekarer, andre bibliotekansatte, ansatte i bibliotek- og kulturforvaltning og noen få spesielt interesserte personer fra nærskyldte bransjer og yrker: kulturpolitikere, forfattere, forlag, oversettere, o.l.

Når det gjelder organisering, er bransjen er preget av svært mange små enheter - helt ned til små bibliotek med ett årsverk eller mindre. Selv de aller største bibliotekene - Nasjonalbiblioteket, Universitetsbiblioteket i Oslo og Deichmanske bibliotek - er bare mellomstore bedrifter med et par hundre ansatte. Denne lille sektoren er imidlertid grundig organisert, med tallrike faglige og forvaltningsmessige relasjoner på kryss og tvers.

Bibliotekarene føler sterk tilhørighet til sin profesjon og til biblioteket som institusjon. Bibliotek-Norge er tettvevd både faglig og sosialt. Det betyr at dersom miljøet først tar til seg nye ideer, har det også kraft til å spre dem.

Bibliotekene og demokratiet

Folkebibliotekene har alltid ønsket å bidra til demokratisk medvirking. Tidligere var adgangen til informasjon et problem for mange. I dag er situasjonen annerledes. Det er ikke den manglende adgangen til internett eller informasjon som skaper ulikhet. All informasjon vi trenger for å forstå samfunnsutviklingen finnes på nærmeste bibliotek. Men gratis adgang til informasjon gir ikke av seg selv innflytelse. Den vesentlige politiske ulikheten i dagens Norge ligger i den ulike adgang til beslutningsprosessene.

For å påvirke politiske beslutninger må borgerne arbeide sammen om saker de er opptatt av. De må skaffe seg kunnskap ved å velge, vurdere, diskutere og bearbeide informasjon. De må vite hvordan det politiske systemet fungerer og hvordan politikere kan påvirkes gjennom direkte kontakt og massemedia. Borgerne må altså settes i stand til å handle politisk under dagens forhold. Innholdskunnskap er ikke tilstrekkelig. Bibliotekene kan og bør formidle handlingskunnskap.

Bibliotekene og storby-Norge

I en rekke land foregår det nå intense debatter om storbyenes utvikling og framtid. Enkelte forfattere mener at storbyene verden over er i ferd med å utvikle en urban felleskultur. De store industribedriftene havner utenlands, barnefamilier flytter til forstedene, og de største shoppingsentrene legges på rimelige tomter i omegnen. Bykjernen fylles med kunnskapsbedrifter, kulturinstitusjoner og høyt utdannede, kreative mennesker med en mangfoldig etnisk bakrunn.

Det er innenfor denne kreative klassen at mange av de nye ideene, trendene og sosiale identitetene skapes. Vi tror storbyibliotekene både bør utvikle tjenester rettet mot denne gruppen - og ta til seg impulser for sin egen virksomhet. Vi betrakter bibliotekenes nasjonale nettverk som en mulighet for raskt å spre nye kulturuttrykk og nye produktive ideer til landet som helhet.

Bibliotekene og kommune-Norge

Folkebibliotekene er en del av kommune-Norge. Hver kommune er en liten verden for seg. Men kommunene lærer også av hverandre. Hvert enkelt bibliotek må kunne hevde seg i sin egen lille verden. Men bibliotekene kan – i likhet med kommunene - lære av hverandre. Bibliotekenes sterke nettverk med andre bibliotek kan gi dem autoritet og slagkraft.  

De kommunale spillereglene er i forandring. I det nye spillet er økonomiske resonnementer langt viktigere enn tidligere. De økonomiske analysene blir i økende grad bli knyttet til det felles statistikksystemet KOSTRA. Hensikten med KOSTRA er å gjøre det enkelt å sammenlikne ulike kommuner med hverandre og dermed beregne effektivitet og produktivitet. Allerede i år ser vi at enkelte kommuner benytter KOSTRA-tall for utlån per årsverk å kutte i bibliotekets tjenester. Slike argumenter setter tjeneste = utlån og ser helt bort fra bibliotekenes øvrige oppgaver.

Vi tror bibliotekene kan gi solide bidrag til lokal innovasjon og utvikling. Vi støtter tanken om å måle hva bibliotekene yter. Vi er sikre på at bibliotekene kan levere viktige tjenester til rimelige kostnader. Men vi må kreve at de økonomiske analysene holder mål. Det er raskt og lettvint å kutte. Det er langsomt og tungt å bygge opp igjen.

Både kommunene og bibliotekene må definere - langt klarere enn i dag - bibliotekenes oppgaver i lokaksamfunnet. Bibliotekarene må ville noe mer med sin kompetanse enn å vente på henvendelser. Kommunene må ville noe mer med sine bibliotek enn å låne ut bøker. Først da har det noen hensikt å måle bibliotekenes innsats.

Bibliotekene og verdensveven

Verdensvevens inntog er grunnleggende viktig for bibliotekene. Tidligere har tjenestene vært tett knyttet til samlingene. Veven innebærer at samlingene og svært mange av tjenestene skiller lag. Det hybride bibliotek er bare en mellomstasjon. Det sømløse biblioteket er grunnleggende virtuelt - og det er den voksende verdensveven som gjør sømløsheten mulig. Fysiske og virtuelle tjenester følger ulike utviklingsveier. Etterspørselen etter avanserte virtuelle informasjonstjenester vil vokse i lang tid framover.

Det fysiske biblioteket er langt mere utsatt. Biblioteket som et fysisk rom, altså et sted der mennesker møtes - eller møter opp, må utvikle nye roller og arbeidsoppgaver. Skal det fysiske biblioteket fortsatt være gratis, må de nye oppgavene være høyt verdsatt av lokalsamfunnet. Vi vil legge vekt på at biblioteket som sted blir minst like viktig som tidligere. Virtuelle tjenester flyter fritt og er ofte løsrevet fra brukernes personlige situasjon. Det fysiske biblioteket, der du møter mennesker ansikt til ansikt, kan på en helt annen måte bidra med kvalitet, veiledning, læring, tilrettelegging og sosial tilhørighet.

Folkebiblioteket var opprinnelig et sted der voksne kunne låne bøker med seg hjem. Senere ble samlingene åpnet for barn. I dag har folkebiblioteket blitt et sted der innbyggerne får bred og gratis adgang til alle typer media. Mye blir lånt ut og mye blir brukt på stedet. Medienes verden er stor, spennende, variert - og dårlig skiltet. På biblioteket blir adgang kombinert med kyndig veiledning. Bibliotekarene sørger for kvalitet. De kan svare på dine spørsmål, finne det du trenger - og hjelpe deg med å anvende det du har funnet. Bibliotektjenestene på stedet er alt som foregår i dette samspillet mellom fagfolk, tekster og brukere.

Bibliotekene og det flerkulturelle Norge

Bibliotekene brukes spesielt hyppig av grupper som på en eller annen måte skiller seg fra den norske kulturelle majoriteten. Det kan dreie seg om innvandrere og asylsøkere, om kvinner og barn fra utpreget patriarkalske kulturer, om nasjonale minoriteter og om andre fremmedspråklige brukere - som studenter, arbeidstakere og turister fra andre land.

Folkebiblioteket "er et av svært få steder i lokalsamfunnet der folk møtes og ser hverandre uavhengig av alder, utdanning, yrke, etnisk og politisk tilhørighet eller fag- og fritidsinteresser" (Svanhild Aabø). Biblioteket tar et spesielt ansvar for å tilby flerkulturelle tjenester. Foreløpig er tilbudene konsentrert om bøker, tidsskrifter og aviser på fremmede språk. Litteratur lånes ofte inn fra Det flerspråklige bibliotek - som dekker 37 ulike språk. Folk fra flerkulturelle miljøer er dessuten flittige brukere av internett.

Framtidige oppgaver står i kø. Reell og praktisk integrasjon av nye grupper i det norske samfunnet tar tid. Bibliotekenes virtuelle tjenester, som nettsteder og digitale spørrekasser, bør bli flerspråklige. Bibliotekenes eget personale bør i høyere grad avspeile Norges etniske mangfold. Bibliotekfagets innhold bør også bli mer flerkulturelt.

Folkebibliotekene er åpne institusjoner med lave barrierer for å delta. Men vi vet at ulike etniske grupper kan eksistere ved siden av hverandre i mange år uten at de knytter nære bånd på tvers av skillelinjene. Integrasjon krever ofte en planmessig innsats. Mennesker må "møtes og se hverandre" - men i tillegg må de samles rundt felles oppgaver og prosjekter. Vi tror bibliotekene kan initiere og legge til rette for gode integrasjonstiltak, på enkle og rimelige måter. Men også bibliotekarene vil trenge arbeidstid og kompetanse for å gjennomføre slike tiltak.

Bibliotekene og forsknings-Norge

I de senere årene har det vitenskapelige Norge satset langt mer på utadrettet formidling enn tidligere. Dette skjer også internasjonalt. I kunnskapssamfunnet har forskning og utviklingsarbeid sentral betydning for samfunnsutviklingen. Alle land trenger borgere med en viss forståelse for hvordan fagkunnskap oppstår og påvirker samfunnet.

Den tekniske og naturvitenskapelige forskningen ligger bak strømmen av nye varer og produksjonsprosesser. Den samfunnsvitenskapelige forskningen får stadig større betydning for politiske strategier og administrative tiltak. Den humanistiske forskningen gir dybde, mening og retning i vår tilværelse. I de aller siste årene har forskningsformidling - spesielt innenfor naturfag og matematikk - også fått en økonomisk dimensjon. Uten nyrekruttering til de store realfagene vil Norge miste mye av sin evne til å innovere og til å lære opp neste generasjon av innovatører.

Det har skjedd mye positivt når det gjelder formidling til allmennheten de siste fem årene. Men vi har lagt merke til at en viktig formidlingsressurs - nemlig bibliotekene - i svært liten grad er trukket inn i planlegging og gjennomføring av formidlingstiltak. Det går en usynlig vegg mellom den rent faglige og den bibliotekorienterte formidlingen av forskning. Dette hindrer spredningen av kunnskap.

Vi er klar over at begge parter må dele ansvaret for glassveggen. Men vi minner om at bibliotekenes spørretjenester besvarer ca. fire millioner spørsmål hvert år. Svært mange av spørsmålene - rundt 40% - kommer trolig fra barn og ungdom. Mange av disse dreier seg om skolefag, inkludert realfag. Men det er også en jevn strøm av "nysgjerrig-Per"-spørsmål, av samme type som forskningsmiljøene ønsker å svare på.

I USA er det et langt tettere samarbeid mellom formidlerne. Både forskere, pedagoger og bibliotekarer deltar i utbyggingen av tjenester knyttet til forskningsformidling og leksehjelp - fra barnehagenivå og helt opp til universitetetene. Både virtuelle og fysiske tjenester er viktige for å fremme nysgjerrighet og læring. På dette området representerer folkebibliotekene i Norge et stort og uutnyttet potensiale.

Bibliotekene og de funksjonshemmede

Noen tjenester må alle folkebibliotek kunne tilby. Alle lokalsamfunn trenger mennesker som er gode til å lese og opptatt av å lære. Alle bibliotek må hjelpe barn med å lese. Alle bibliotek må hjelpe barn, ungdom og voksne med å lære. Hvilke andre tjenester biblioteket skal tilby, vil sikkert variere fra sted til sted. Hver enkelt folkebibliotek må kunne utvikle sitt tilbud og sin profil. Men uansett profil, skal tjenestene være tilgjengelige for alle.

Dette prinsippet - om lik adgang for alle - er grunnleggende både for biblioteket som institusjon, for velferdsstaten som ide og for det moderne demokrati som styringsform. Lik adgang betyr først og fremst tilrettelagt adgang for mennesker og grupper som ellers møter hindringer for å bruke bibliotekets tjenester. Vi kan i hovedsak skille mellom tre typer tilrettelegging: den fysiske, den digitale og den sosiale. For personer som har problemer med syn, hørsel eller bevegelse, må bibliotekene sørge for fysisk tilrettelegging. Dette gjelder både bygningene, innredningen, skiltingen og medienes konkrete utforming (storskrift, lydbøker).

Etter at internett og datautstyr er tatt i bruk, må alle offentlige instanser satse på digital tilrettelegging. For biblioteket betyr det at alle nettsider og grensesnitt utarbeides med tanke på funksjonshemmede brukere. For mange brukere er også den sosiale tilretteleggingen viktig. Vi ønsker oss folkebibliotek som er trygge, inkluderende og stimulerende for alle grupper i samfunnet - også de som skiller seg fra det sosiale gjennomsnittet i Norge.

Det er selvsagt kommunenes ansvar å integrere hele befolkningen i dagliglivet og i lokalsamfunnet. Biblioteket kan ikke erstatte spesielle tiltak for de som har det vanskeligst. Men hvis kommunen satser på en inkluderende politikk, er biblioteket godt plassert for å bidra til integrasjon og fellesskap. Det er både lett og legitimt å stikke innom biblioteket. Her kan du godt sitte der hele dagen og lese aviser uten at noen stiller spørsmål ved det. Samtidig kan biblioteket tilby en hel stige av aktiviteter knyttet til lesing, læring, egen produksjon og samarbeid i mindre grupper. Trinnene er små og mulighetene mange innenfor de samme fire veggene.

Gjerdrum 31. januar 2005
Tord Høivik

Lenker

1. Svanhild Aabø (2004). Innbyggernes tilfredshet med folkebiblioteket, I Befolkningens vurdering av folkebibliotekene, s.5-7. (ABM-skrift #3). PDF
2. Kampanjens idegrunnlag
3. Dette sier mandatet for den nye bibliotekutredningen om folkebibliotekene.