SFP

FOKUS 2005
Münchhausens fortellinger

For bibliotek-Norge blir året 2005 sikkert preget av tre store utviklingsprosjekter; altså tiltak som skal skape noe nytt:

1. Bibliotekutredningen, der ABM-utvikling - gjennom referansegruppen - har satset
   på et nært samarbeid med bibliotekmiljøet
2. IFLA-konferansen i Oslo 14.-18. august, med forberedelser og etterarbeid
3. FOKUS 2005: altså kampanjen Folkebiblioteket i kunnskapssamfunnet

Alle tre ønsker å gi et varig løft til bibliotekmiljøet. Alle tre er selvhjelpsprosjekter: vi må, som baron Carl Friedrich von Münchhausen, løfte oss selv etter håret. De som har lest Münchhausens eventyr, vil huske at ridderen ikke bare løftet seg selv - men også hesten ut av myra. Det var jo hesten som satt hardest fast. Hvordan dette skal tolkes i norsk sammenheng unnlater jeg viselig å si noe om.

Parallelle prosesser

I Norge er arbeidet med bibliotekutredningen og arbeidet med IFLA to parallelle prosesser med ulikt innhold, men med samme målgruppe. Det er langt på vei de samme personene og de samme organisasjonene som bidrar med penger, arbeidskraft og ideer: Nasjonalbiblioteket, de største fag- og folkebibliotekene, NBF og NFF, ABM-utvikling, Biblioteksentralen, Bibliotekarforbundet og andre sentrale fagforeninger.

De to prosessene er i svært liten grad koplet til hverandre. Den samme gruppe kokker og servitører skal, så å si, forberede og betjene to store hageselskaper samtidig. Resultatet er som ventet: folk flyr beina av seg.

Bibliotek-Norge er en lilleputtstat med 4-5 tusen innbyggere. Presset på de sentrale aktørene er høyt - og økende. IFLA kan ikke utsettes. Bibliotekutredningen følger sitt fastlagte løp. I denne situasjonen ønsker selvsagt ikke SFP å starte en tredje konkurrerende prosess. Vi ser den brede kampanjen fr@ ditt bibliotek og årskampanjen FOKUS 2005 som inkluderende tiltak. Vi ønsker å skape en ramme som gjør det lettere og mere relevant for hele bibliotek-Norge å engasjere seg i et felles arbeid for å løfte, synliggjøre og bevisstgjøre bibliotekene innenfor en ny norsk virkelighet.

I år bør dette arbeidet rette seg mot de store prosessene som allerede er på gang, altså utredningen og IFLA. Vi ønsker å delta så godt vi kan. Vi har ikke penger, men vi vil bruke vår energi - etter at jobben har tatt sitt - til å engasjere oss i de politiske mulighetene utredningsarbeidet og IFLA-prosessen byr på.

Bibliotekar og verdensborger

I den grad det er mulig, vil vi også se de to løpene i sammenheng. Organisasjonen IFLA er - med alle sine svakheter - det tydeligste uttrykk for bibliotekfagets globale fellesskap. Et tungrodd og byråkratisk FN er likevel verdenssamfunnet in spe. Norges engasjement i IFLA og bibliotektjenester for det flerkulturelle Norge er to sider av samme sak. I begge tilfeller er det globaliseringens krefter som forandrer vår forståelse av det å være norsk.

Bibliotekfaget er mer internasjonalt enn mange andre profesjonsfag. Dewey, UDK og MARC brukes over hele verden. Internasjonaliseringen skjedde tidlig. Det er nesten hundre år siden norske bibliotekarer begynte å studere bibliotekfag i USA. I skole-Norge har en tilsvarende påvirkning av internasjonale systemer og strukturer bare så vidt begynt (PISA osv.).

De aller fleste bibliotekpolitiske spørsmål skaper samme type debatt i og utenfor Norge. De fremste europeiske miljøene - Finland, Danmark, Storbritannia - har kommet langt i sin forståelse av bibliotekets nye roller. Derfor bør bibliotekutrederne være lydhøre for den internasjonale kompetansen. "If I have seen farther," sa Isaac Newton, "it is by standing on the shoulders of giants." Og skal vi følge Newtons råd, må vi selvsagt starte utredningsarbeidet med å finne noen giganter.

Kunnskapspolitikk

Vi ser alt dette i lys av valgåret 2005. Det er ikke nok å løfte oss selv. Vi må også løfte politikerne. Skal politikerne ta bibliotekpolitikk på alvor, må de involveres mens situasjonen er åpen og uavklart. Det nytter det ikke å vente på det ferdige utredningsdokumentet - med høringsrunde og saktmodig gang gjennom Storting og styringsverk - langt ute i 2006 og 2007.

Det er utredningsprosessen, der ideene og perspektivene formes, som teller. Det er nå det er valgkamp. Det er nå partiene jakter på gode saker og usikre velgere. Det er kanskje her vi finner hesten.

SFP mener arbeidet på nasjonalt nivå er viktig. Vi vil fortsette med nettverkbygging i forhold til partier og stortingspolitikere. Vi tror kunnskapspolitikk er en god sak. Vi tror biblioteket som kunnskapspolitisk aktør er en spennende tanke. Når vi beveger oss fra kulturpolitikk til kunnskapspolitikk, blir nye aktører relevante som partnere - for eksempel:

1. norge.no
2. Innovasjon Norge
3. Norges Forskningsråd
4. Arbeidsforskningsinstituttet
5. VOX. Læring for arbeidslivet
6. Moderniseringsdepartementet
7. Universitets- og høgskolerådet
8. Utdannings- og forskningsdepartementet

Det politiske arbeidet må kombinere lokalt og sentralt arbeid. De sentrale aktørene er allerede tungt belastet. Skal mere bli gjort, må flere engasjere seg. Dette må i all hovedsak skje i lokal og regional sammenheng - i kommuner, fylker og regioner. I manifestet sier vi det slik

• Norge er på vei fra et velferdssamfunn til et kunnskapssamfunn.
• Kunnskapssamfunnet må realiseres lokalt.
• En satsing på folkebiblioteket er en investering i framtidig inntekt og produktivitet.
• Bibliotekutvikling er kunnskapspolitikk for lokalsamfunnet.

Siden SFP er en gruppe for folkebibliotekpolitikk, tenker vi spesielt på de fire hundre små og mellomstore folkebibliotekene rundt omkring i landet. Men vi er veldig klar over at skolebibliotek og folkebibliotek må sees i sammenheng - i hele kommune-Norge.

Kampanjen trenger også regionale støttespillere. Fylkesbibliotekene ivaretar viktige oppgave, spesielt for de mindre folkebibliotekene. Universitets- og høgskolebibliotekene, og de aller fleste spesialbibliotekene, hører også hjemme i den lokale kunnskapspolitikken. Samarbeidspartnere og allianser på nasjonalt nivå bør matches med partnere og allianser på regionalt og lokalt plan.

Det er ingen kamp om plassen. Når det gjelder kunnskapspolitikk med biblioteket som aktør, er feltet vidt åpent. Alle står fritt til å ta egne initiativ og utvikle egne nettverk. Vi i SFP vandrer videre med de som har lyst - og ønsker de øvrige en riktig god tur på andre stier. I den liberianske lilleputtstat møtes vi sikkert ved nye korsveier, der vi kan dele erfaringer og muntre historier. Hovedsaken er å komme ut av myra.

Tord Høivik