SFP

Lokal kunnskapspolitikk

Kjære venner,

I dag starter vi en landsomfattende kampanje for folkebiblioteket i kunnskapssamfunnet

Vi ønsker alle at Norge skal bevege seg framover og inn i neste samfunnsfase. Kunnskapssamfunnet vil dominere både som livsform og i vårt daglige arbeid. Vi ønsker at folkebiblioteket skal bli en integrert del av denne prosessen.

Folkebiblioteket skal tegnes på nytt – som en viktig institusjon med klart definerte oppgaver fra samfunnet. Slik har Finland gjort det. Mange føler at ideen om folkeopplysning er gammeldags og paternalistisk. I dag trenger vi ideer som passer til vår digitale tid og vår globale kunnskap.

Vi må føre kunnskapspolitikk – både på nasjonalt, regionalt og lokalt plan. Og bibliotekene er en del av kunnskapspolitikken.

Jeg gjerne fortelle litt om mitt ståsted. Jeg leder et folkebibliotek i en liten kommune med ca 5000 innbyggere. Hvordan virker dette biblioteket i en lokal kunnskapssammenheng?

Gjerdrum ligger midt mellom Gardermoen og Oslo. Før Gardermoen ble bygget var dette en fattig østlandskommune. Den nye flyplassen har bidratt til sterke endringer. Mange av innbyggerne har Oslo eller flyplassen som sitt arbeidssted. De har gjerne høy utdanning og de stiller store krav til tjenestene. Kommunen er trivelig å bo i og dugnadsånden er meget sterk. Kulturhuset vårt ble bygget på dugnad av frivillige organisasjoner og enkeltpersoner i bygda.

Biblioteket flyttet inn i nye lokaler i Kulturhuset i 2002.  Fra begynnelsen av var lokalene planlagt med tanke med tanke på at biblioteket skulle fungere som et lokalt lærested. I tillegg har biblioteket et museum og arkivrom med klimaanlegg, som integrert del av biblioteket. Med andre ord, vi har tatt ABM meldingen på alvor.

Museumsdelen gir de lokale organisasjonene, som Historielaget, Sanitetsforeningen og Bondekvinnelaget, mulighet til å stille ut gamle historiske gjenstander fra området. Vi får samlet den lokale historien på ett sted og gjort den synlig for nye innbyggere. Dermed styrker vi vår lokale identitet.

Arkivet bidrar til samarbeidet med de lokale organisasjonene. Her kan de deponere egne og private arkiver.På denne måten kan biblioteket fungere som en profesjonell ramme for frivillig innsats fra lag og organisasjoner som er interessert i å ta være på sin lokale historie.

Gjerdrum er vårt lokale kunnskapssamfunn. Som jeg nevnte, har mange av våre nye innbyggere høyere utdanning. De har det travelt, og de stiller høye krav til tjenester. Og som i Finland, representerer dette en utfordring til små og mellomstore kommuner. Dagens teknologi gjør det mulig å gi tjenester på høyt nivå - også i et lite bibliotek i en liten kommune.

Vårt nye bibliotek er godt utstyrt med PC-er for publikum. Lånerne kan koble seg til nettet med ærbare maskiner. Tre PC-er har vi faktisk fått anskaffet gjennom samarbeid med vår flyktningkonsulent, mot at biblioteket yter IKT-støtte til flyktninger.

Vi holder eksamen over internett  for Teknologisk Institutt. Vi har også hatt fjernstudenter som studerte fysioterapi i Tyskland og i Australia fra vårt bibliotek.

Vi opplever at stadig flere og flere voksne som studerer på sin fritid, henvender seg til oss for å skaffe pensumsbøker. Vi må ofte rydder vi opp i deres mangefulle pensumslister og skaffer faglitteratur til veie. Vi kan gi disse studenter gode bibliotektjenester pga vi har kompetanse, vi kan kvalitetssikre informasjon, (fe sjekke informasjon om den korrekte utgaven av pensumsboka osv.) og vi har tilgang til den nødvendige teknologien. I tillegg er vi en del av et nasjonalt biblioteknettverk. Samtidig som studenten slipper å reise lange avstander.

Vi har studenter som behøver arbeidsfred, bort fra familiemas osv., Vi hjelper dem med adgang til biblioteket utenom åpningstider og i helgene.

Det stadig dukker opp flere friske pensjonister som studerer på Senioruniversitetet, ved UiO. En har faktisk i det siste begynt på Java-programmering. Han benytter flittig biblioteket som sitt studielokalet.

Vi prøver å ha så lave hindringer som mulig i bruk av biblioteket. Vi prøver å gi like gode bibliotektjenester til alle. Vi spør ikke om hvor mye de tjener eller hvilket parti de tilhører. Vi prøver å holde vår profesjonell etikk høy.

Biblioteket, helt fra begynnelsen av, ble planlagt bygget ut tilpasset funksjonshemmede, dvs at det skulle være minst mulig fysiske hindringer for rullestolbrukere (dørstokker finnes ikke, og vi har bredere døråpninger enn vannlig). Vi er ikke helt ferdige med denne prosessen med tilpasning for funksjonshemmede.

Dette er eksempler på hva vi allerede gjør og kan bidra til.

Nye oppgaver

For eksempel går samarbeidet med skolene ganske tregt. Vi bidrar mye i forhold til skoleelevenes oppgaver og prosjektarbeid. Samarbeid med skolene er vanskelig, av flere grunner. Bl.a. fordi skolebibliotektjenester er omfattet av Skolebibliotekloven, mens folkebibliotektjenester er underlagt Lov om Folkebibliotek. Vi tilhører to forskjellige sektorer og lovverk.

Jeg synes at i små og mellomstore kommuner burde utarbeides modeller for samarbeid mellom folkebiblioteket og skoler. Det ville være mer rasjonelt å samordne bibliotekressurser på lokalt nivå av flere grunner. I dagens økonomiske situasjon, er det dyrt for skolene å drive et godt skolebibliotek. Det ville være mer fornuftig å samordne bibliotektjenester og plassere dem hos det lokale folkebiblioteket. Dette ville gi skolebarn bedre bibliotektjenester , samtidig som det vil gi folkebiblioteket flere bein å stå på. Biblioteket har jo kompetanse fra før og dette ville bety en bedre utnytting av tilgjengelige ressurser.

Jeg ønsker også å synliggjøre folkebibliotekets bidrag til lese- og skriveopplæring.

Dette har vi merket tydelig i sammenheng med SommerLes-kampanjen. I 2004 har vi satset mye på å få barn og ungdom til å delta i denne lesekampanje. Vi fikk nesten 150 barn som deltagere. Dette var et fint resultat for en så liten kommune som Gjerdrum.

Lesekampanjen har aktivisert hele familier. Vi har hørt foreldre fortelle om barn som nektet å være lengre på ferie. De ville hjem for å låne bøker på biblioteket. Dette viser at investering i barns og ungdoms lesing, kan gi konkrete resultater, både i form av gode leseopplevelser og som bidrag til lese- og skriveopplæring.

Folkebibliotekene må løftes fram som produksjonssted for kunnskapssamfunnet. Men dette kan ikke gjøres med dagens struktur og økonomi. Folkebibliotekene må rustes opp for å mestre nye roller og nye oppgaver i en digital tidsalder.

Da jeg ble kjent med den finske satsingen, ble jeg litt misunnelig. Men jeg ble også glad, fordi jeg tenker at hvis Finland har klart det, så kan andre også klare det. Jeg har blitt inspirert av dagens seminar - både fra Nord-Norge og fra Finland. Takk til innlederne, takk til Deichmanske bibliotek - og takk til alle som var med her i dag.