SFP

Se opp til Finland
Bozena Rasmussen

Bibliotekarer vet at Finland ligger på verdenstoppen når det gjelder bibliotek. Men Finland har også blitt kåret til verdens mest konkurransedyktige land - både i 2003 og 2004. De to tingene henger til og med sammen - sier forfatteren av denne artikkelen. Mer om den finske modellen.

Bozena Rasmussen (f. 1949) er biblioteksjef i Gjerdrum. Hun har tidligere arbeidet med internasjonale utviklingsprosjekter i landbruk, bankvesen, mer ...

Hovedtemaet for seminaret var kreativ konkurranseevne. Stortingspresident Jørgen Kosmo åpnet seminaret med følgende ord:

- Livet er større enn penger og større enn økonomi. Det viktig er ikke å spørre ”hva får jeg igjen for dette?”, men heller spørre ”hva kan dette bety for andre mennesker og for hele samfunnet?”.

Det er viktig å studere det finske eksemplet. Finland har klart å bevege seg raskt fra tradisjonell industri til innovasjon og høyteknologi. Hvordan har Finland gjort dette spranget - direkte til kunnskapsøkonomien - slik at de nå rangeres som nummer en i verden når det gjelder innovasjon?

Historie

Både Finland og Norge er tynt befolkede land: mye natur og lite mennesker. For 150 år siden, da landet fortsatt var underlagt tsarriket, opplevde Finland en industriell boom. Akkurat som Norge utnyttet finnene sine store naturressurser.  Mens Norge eksporterte til Storbritannia, eksporterte finnene til Russland, særlig til området rundt St. Petersburg.

Den russiske revolusjonen i 1917 førte til en stor krise. Plutselig mistet Finland 40 % av sine eksportmarkeder. Etter dette kom både borgerkrig og mange år med en langsom oppbygging av industrien. Finland ble aldri et "ekte" industriland som Storbritannia eller Belgia. Eksport av råvarer var alltid viktig, akkurat som i Norge. Særlig fra de store skogene.

Annen verdenskrig, og de store krigserstatningene til Sovjet-Samveldet etter krigen, var en ny belastning. Men rundt 1980 hadde finnene mestret mye av den helt moderne teknologien. Den økonomiske krisen på 80-tallet førte til at Finland måtte hoppe direkte fra skogsindustri til kunnskapsbasert høyteknologi. Rundt 1995 begynte landet å utvikle sin egen høyteknologi.

Esko Aho, tidligere statsminister og nå sjef for det finske forskningsrådet, var en av foredragsholderne. Det er han som tegnet dette bilde av industriutviklingen. Han la vekt på den industrielle krisen som en direkte årsak til den finske suksessen. Et par dager senere leste jeg i Aftenposten at Finland, for annet år på rad, var blitt kåret til verdens mest konkurransedyktige land.

Aho var statsminister da man begynte å legge vekt på innovasjonens betydning i selve statsbudsjettet. I dag er altså Finland verdensledende når det gjelder innovasjon og kreativitet. Når det gjelder økonomisk kreativitet i forhold til det globale markedet har finnene har klart å passere både USA og Japan. Hvordan klarte de det?

Utviklingsfaser

Enkelte samfunnsforskere regner med fire faser i samfunnsutviklingen, avhengig av hvilken type kapital som dominerer:

1. fysisk kapital
2. menneskelig kapital
3. omstillingskapital
4. sosial kapital

Den fysiske kapitalen er typisk for industrisamfunnet, der fysiske og materielle forhold dominerer. Den økonomiske veksten bygger på produksjon av de fysiske produkter: forbruksgoder som tekstiler, hus og biler, og produksjonsutstyr som maskiner og kraftanlegg. Den fysiske kapitalen består av håndfaste ting. Handelen er først og fremst handel med materielle goder og produkter.

Den menneskelige kapitalen krever satsing på læring og motivasjon. Ansatte og arbeidere må tas på alvor som mennesker. Tanken om menneskelig kapital (HR, human resources) er først og fremst knyttet til individene og deres personlige kompetanse.

Omstillingskapitalen er evnen til å endre kurs under nye markedsforhold og nye teknologiske betingelser. Denne ferdigheten er knyttet til organisasjonene heller enn til individene. For å styrke sin rolle i økonomien, kan de ikke bare tilpasse seg i etterkant. De må selv delta i forkant av utviklingen. For å få til dette, må de belønne kreativitet, innovasjon og entreprenørskap. De gode ideene må først få rom til å vokse - og deretter mulighet til å prege organisasjonen.

Den sosiale kapitalen bygger på de kreative ressursene som er bygd opp i tredje fase. Men her utvides perspektivet videre, fra de enkelte bedriftene til deres sosiale miljø. Det er de samlede ressursene i lokalsamfunnet og regionen som gir grunnlag for økonomisk vekst. De bærende elementene i velferdssamfunnet må bevares. Samfunn med store sosiale problemer mister sine kreative mennesker og virksomheter- til steder med kraft og vilje til å forandre sin situasjon.

Innovasjon skjer best innenfor kreative velferdssamfunn. Tidligere snakket man om ensidige industristeder - og deres sårbarhet ved endringer i verden utenfor. I dag er ensidige kultursteder like sårbare. Framdrift krever balansert regional utvikling og intens utveksling av ideer - mellom en mangfoldighet av kulturer. Den fjerde industrifasen er multikulturell - og preges av konsepter, erfaringer og ideer i fri flyt mellom mennesker og grupper.

Kunnskapssamfunnet

Kunnskapssamfunnet krever nye produksjonsmåter - og til og med en ny forståelse av hva et produkt er for noe. Verdiskapning i den fjerde fasen skjer ved at assosiasjoner, følelser og meninger knyttes til produktene. Det er bare å tenke på reiser, smykker, klær eller konserter. Vi kjøper ikke transport eller gjenstander i og for seg. Vi kjøper opplevelse og mening.

Vi kan også si det slik. Etter hvert som grunnleggende behov for mat, klær og hus blir tilfredsstilt, skifter etterspørselen karakter. Den blir mindre materiell og mere kulturell. Formen blir viktigere enn innholdet.

I postmoderne industri må virksomhetene kombinere økonomi og teknologi med kulturell kompetanse og kreativitet. Markedet blir stadig mer flerkulturelt - selv i et avsides land som Norge. Og de virkelige store markedene - i Europa, Amerika og Asia - krever høy flerkulturell kompetanse. Kulturforståelse er nødvendig for å levere tjenester til mennesker fra andre land med andre tradisjoner.

Sivilsamfunnet

Kunnskapssamfunnet forutsetter - i langt høyere grad enn industrisamfunnet - et godt fungerende sivilt samfunn. Mening - følelsen av å tilhøre en familie og et samfunn - gir et grunnlag for å skape nye produkter. Opplevelsen av lokal tilhørighet gir et grunnlag for innovasjon og kreativitet. I utviklingen av nye produkter er det plass til både nye og gamle aktører. Tradisjonelle institusjoner som biblioteker og museer kan også bidra til en sterk lokal økonomi.

Hvis vi bevarer de grunnleggende godene i velferdssamfunnet, og sørger for at kulturelle verdier, politisk innflytelse og sosiale fellesskap er tilgjengelig for alle, er det viktigste i livet sikret. Makt og penger er synlige goder og viktige drivkrefter. Men de færreste vil si at makt og penger er livets mål. I siste instans er det menneskenes liv i samvær med andre som gir tyngde og mening til de sytti eller åtti årene vi har til rådighet på jorda.

Økonomi og politikk er ikke selvstendige størrelser. De er delsystemer innenfor det sosiale fellesskapet som vi kaller samfunnet. Og vi kan si dette mer presist: det viktigste i livet - for de aller fleste mennesker - er å bli anerkjent og verdsatt av andre mennesker. Denne anerkjennelsen må være ekte. Den kan verken kjøpes eller beordres.

Samfunnets kjerne er sivilsamfunnet, der vi omgås og diskuterer og samarbeider med andre som mennesker, på like fot. Sivilsamfunnet lever i grender og nabolag, i utdanningssituasjoner, på utstillinger og forestillinger, i fritida og på reiser, i frivillige organisasjoner og sosiale bevegelser.

En nasjonal satsing

Finland har klart å skape sin utvikling ved å integrere praksis, utdanning og forskning. I den nasjonale satsingen ble det brukt offentlige og private tenke-tanker og andre åpne fora for å generere nye ideer og for å formidle dem til nasjonale ledere.

Det var ikke en enkelt bedrifts innsats som gjorde Finland til en verdensleder i kreativitet, men en bevisst nasjonal plan. Finland samordnet sin satsing på tvers av departementer og sektorer. Tiltakene krevde horisontal interaksjon og langsiktige strategier. Landet utviklet nye produksjonsmetoder og utløste nye innovasjonsmåter - noe som gjorde det mulig å erobre et verdensmarked i konkurranse med andre store eksportører.

Den finske utviklingen er relevant for andre land i Europa. Finnene sier selv at Europa befinner seg i en kreativ periode med rask utvikling av kreative industrier. Det er interessant å se at for land som Kina, India, Brazil og Mexico betyr IKT en ny mulighet i den globale arbeidsdelingen. Kina er på vei til å bli verdens ledende industrinasjon.

Den høye inntektsveksten og den lave renten i Norge skyldes langt på vei billige industrivarer fra Kina. Og India følger etter. Der Kina satser på å bli verdens verksted (sier Aftenposten), ønsker India å bli verdens kontor. Hundre millioner velutdannede engelsktalende akademikere - med moderate lønnskrav - er på vei inn i verdensøkonomien.

Norge

Hvor befinner seg Norge i denne prosessen? Mange mener at den norske stat er fragmentert. Overgangen fra industri- til kunnskapssamfunn krever en ny forståelse av offentlig virksomhet - som må myntes ut i tiltak som bryter med den tradisjonelle arbeidsdelingen mellom departementene. Men det er vanskelig å gjennomføre en samordnet politikk. De ulike offentlige aktørene hegner om sitt og sine. Revirtenkningen er sterk. Sektorpolitikken bidrar ikke til forandring, men støtter opp om gamle forskjeller og strukturer. Derfor går utviklingen i rykk og napp - og langt tregere enn i Finland.

Bare de færreste norske politikere forstår hvordan bedrifter fungerer, og de forstår lite av kreftene som styrer den globale konkurransen. Dagens Norge har ikke skjønt hvor viktig kreativitet er - og mangler regjeringsprogrammer med visjoner og strategier.

Det sies at norsk avhengighet av olje er den største hindringen for innovasjon og entreprenørskap. Nordsjøen har blitt en materiell felle. Nordmenn tenker fremdeles som fiskere og bønder. De lever av de ressursene naturen gir - og ikke av de produktene de selv utvikler. Men hvordan kan Norge få til forandring uten en truende krise? Kan vi lære av Finland - selv om vi ikke står på kanten av stupet?

Bozena Rasmussen

Gjerdrum, 7. november 2004