Gode argumenter
@ditt bibliotek

Bibliotek og kunnskapspolitikk

Norge er på vei fra et velferdssamfunn til et kunnskapssamfunn. I kunnskapssamfunnet er høy kompetanse og livslang læring både en forutsetning for produksjon - og for politisk innflytelse. Vi ønsker derfor å gi folkebibliotekene en aktiv rolle innenfor en ny norsk kunnskapsøkonomi.

Vi mener folkebibliotekene er en nødvendig del av norsk kunnskapspolitikk. Skoleelever og studenter bruker bibliotekene mer og mer - siden skolene ikke er åpne om ettermiddagen og fjernstudentene trenger hjelp på stedet. Biblioteket kan også skape gode tilbud for alle som vil lære mer - selv om de ikke deltar i formell utdanning.

Lokal kreativitet

I velferdssamfunnet var det viktigste politiske målet en rettferdig fordeling av godene. I kunnskapssamfunnet blir innovasjon, kreativitet og verdiskaping like viktig. Nå bør lokalsamfunnet og kommunene rette blikket framover. Kunnskapssamfunnet er ikke reservert for et fjernt Europa og for de aller største byene. Kunnskap og kultur må også utvikles lokalt. Hvis ikke kan store deler av distrikts-Norge ende opp som økonomiske og kulturelle bakevjer.

Her kan folkebibliotekene gjøre en innsats. Folkebibliotekene er til stede overalt. De har dype lokale røtter. Samtidig danner de et nasjonalt nettverk med sterke bånd på tvers av kommunene. De har til og med en solid internasjonal tilhørighet. Derfor er de godt egnet til å fremme kunnskapsutvikling og kulturproduksjon over hele landet.

Kultur og vekst

Den sentrale oppgaven til folkebibliotekene er ikke lenger gratis utlån av bøker og lett adgang til informasjon. Framtidas folkebibliotek skal gi folk adgang til kultur i alle medier og kyndig veiledning i hvordan kulturen kan brukes til personlig og sosial vekst. Noen bibliotek har også lagt vekt på å fremme økonomisk vekst i lokalsamfunnet, ved å støtte kreative småbedrifter og nye entreprenører med veiledning og informasjon.

Et hvert folkebibliotek kan utvikles i mange retninger. Alle trenger ikke gjøre nøyaktig det samme. Noen få grunnleggende tjenester bør finnes over alt - men forøvrig må bibliotekene få lov til å spesialisere seg. Hvert enkelt bibliotek kan utvikle sin egen kultur- og kunnskapsprofil, som gjør akkurat dette biblioteket spennende og synlig.

Digital tilhørighet

Nye digitale tjenester er en viktig del av bibliotekets arbeid. Nettet forener det lokale og det globale. Bibliotekene kan dokumentere lokalhistorien og lokal kultur på nettet. Når de formidler den lokale kulturarven, bidrar de til tilhørighet og fellesskap. Når de gjør dette på internett, bidrar de til kontakt - verden over - med alle som stammer fra akkurat dette stedet.

Adgang til nettet er også viktig for de som flytter inn. Innvandrere holder ofte kontakt med hjemlandets kultur på sitt lokale folkebibliotek. Det digitale biblioteket opprettholder båndene mellom mennesker og steder. Bygda og verden koples sammen på en fruktbar og meningsfull måte.

Digital offentlighet

Folkebibliotekene utvikler også nye roller som produsent og forlag i lokalsamfunnet. De som er ansatt på folkebibliotekene er i ferd med å få god kompetanse i digital produksjon av tekst og bilder - og i publisering på internett.

Folkebibliotekene ønsker å tilby verktøy og veiledning som gjør det mulig for alle å delta i den nye digitale offentligheten, ut fra sine egne interesser og forutsetninger. I lokalsamfunnet er folkebiblioteket den institusjonen som har størst mulighet til å utvikle en levende lokal kultur rundt digitale medier og digital produksjon.

Et utvidet bibliotekbegrep

Den aktive bruken av internett betyr at bibliotekets rolle blir utvidet. Det utvidede bibliotekbegrepet betyr at brukerne spiller en langt mer aktiv rolle i forhold til bibliotekets ressurser. I stedet for å låne, lese og levere tilbake, vil framtidas brukere også kopiere, kombinere, redigere - og skape sine egne kreative bidrag. Også på denne måten - som et verksted - blir folkebiblioteket helt konkret et sted for produksjon av kunnskap og kultur.

Tord Høivik