|
- Nulla dies sine linea. Tips for
bibliotekarer som vil bli synlige ved å skrive. Bygger på
og utvider Skrivetrapp og skrivehjelp.
- Fagprat og forskning. Hva kan bibliotekorganisasjonene gjøre
for å fremme faglig publisering og debatt? Nye publiseringsmønstre
for bibliotekene.
- Kommentarer
- Postlister
- Avisinnlegg (leserbrev)
- Virtuelle fora
- Egne nettsteder (f.eks. blogger)
- Bransjeblader
- Intervjuer
- Avisartikler
- Tidsskriftartikler
- Faglige posters
- Faglige foredrag
- Forskningsartikler
- Monografier
- Lærebøker
- Fra lagring og lån til produksjon
og publisering.
- http://home.hio.no/~tord/afo/arti/publiser3.htm
- Formidling, forskning og folkebibliotek
- ACM som modell
***
Tidsskrifter og aviser var det materielle grunnlaget for den borgerlige
offentlighet tidlig på 1800-tallet. Nettet skaper en ny offentlighet:
- Bård Ketil Engen: Strukturendring
av internett. Magisteravhandling i sosiologi, Universitetet i Oslo
1996.
- Gunnar Liestøl og Terje Rasmussen: Digitale medier. En innføring.
Oslo 2003 (kap. 9: Digitalt demokrati?)
- Demokrati
og ny kommunikasjonsteknologi
- CyberDemocracy:
Internet and the Public Sphere. Mark Poster
- Museums,
Archives, and Libraries: Estranged Siblings
- Mats Dahlstrøm. Nya medier, gamla verktyg (PDF)
- Forming the Text,
Performing the Work - Aspects of Media, Navigation, and Linking
by Anna Gunder (I HumanIT)
- N. Katherine Hayles - se lenkesamling
- Theory
and Practice in New Media Studies - Jay David Bolter
Guide til Harvardsystemet.
Borås
---------------
A list of free fulltext journals
http://rzblx1.uni-regensburg.de/ezeit/index.phtml?bibid=JCU&colors=1&lang=en
Jeg tror det er på tide å ta en dypere debatt om hele vårt
vaklevorne
publiseringsystem - og da mener jeg både publisering "i og
for og ut av"
biblioteksektoren (det tredje hodet) - og ditto for ABM-sektoren (trollet
sjøl).
Det jeg håper vi kan få til, er en første runde med
diskusjon om
prinsippielle problemstillinger rundt faglig publisering - i et lite land
og et
oversiktlig fagmiljø - mens alle særinteressene venter til
runde nummer to.
Vi kan ikke se bort fra (de helt forståelige) ønskene om
revirer,
institusjonsprofilering, økonomi og ære og berømmelse
- men hvis
interessentene kan vente litt med posisjoneringen, tror jeg vi kan få
en bedre
forstaælse av behov og muligheter. Habermas kaller dette tvangsfri
diskusjon -
at vi forsøksvis skuler till fellesinteressene heller enn til særinteressene
- og ikke later som om disse er identiske.
Jeg nevner nøn behov jeg ser:
En skikkelig vurdering av mulighetene som ligger i digital publisering
- både
umiddelbart i dag, og innen de neste fem aær. Da bør vi både
se på digitale
tidsskrifter - se listen fra Human IT
http://informationr.net/ir/titlepages.html
på de sentrale postlistene og på bibliotek- (eller ABM)-bloggene
under ett.
Også aktive nettsteder - som NB-satsingen på tilgjengeliggjøring,
Deichmans
satsing på digital produksjon (Reaktor), ABMs utmerkede informasjonsopplegg
(heia Lars) og NBFs etterlengtede overgang til et moderne publiseringssystem
(hei Anders) - hører med i helheten.
Nesten alle våre papirbaserte publiseringssystemer forflytter seg
gradvis over
til nettet. Skal vi prøve å ligge ennå litt mer i forkant
(og betrakte det
som en del av vårt faglige fortrinn) - eller er det greit at mange
av
ABM-miljøne velger en forsiktig vente-og-se holdning? Norge har
rike ressurser
for de som vil drive effektiv nettpublisering - det er nok å henvise
til det
meget solide arbeidet rundt publiseringskvalitet og tjenesteutvikling
som
drives av det offentlige (se norge.no).
Daglige informasjonsbehov blir (vil jeg som Anders tro) ivaretatt av
de tre
bransjetidsskriftene og de små regionale nyhetsbrevene - men den
digitale
lagringen av nyhetsinformasjonen og de korte fagartiklene kan nok forbedres.
Men jeg ser et meget stort behov for å oppmuntre til mer faglig
skrivning i og
for og fra det norske bibliotekmiljøt - og dermed for kanaler som
er tilpasset
ulike typer skribenter: studenter med spennende temaoppgaver, aktive
bibliotekarer med mer skrivekløe enn skrivevegring, mulige konferansedeltakere
med papers eller posters, og folk som kan utvikle seg til internasjonale
fagforfattere. Hvis du kikker på et gjennomsnittlig engelskspråklig
tidsskrift, vil du se at kravene ikke er så store som mange tror.
Et forsøk på å be den norske IFLA-komiteen om mer
organisert skrivestøtte
ser ut til å ha løpt ut i sanden. Enkeltpersoner har kommet
med
skriveoppfordringer (fint!), men hittil har (så vidt jeg kan se)
hverken
komiteen eller andre kollektive aktører kommet med nø initiativ.
Men det er
jo fortsatt litt tid til de siste fristene for IFLA-forslag går
ut...
Våre fag akademiseres. Man kan si mye rart om akademikere - men
de føler seg i
hvert fall forpliktet til å skrive. De skriftlige samtalene er fagenes
blodtilførsel. Dersom bibliotekarene unnlater å "ta
til skrift" kan de heller
ikke i lengde nyte godt av den nye akademiske statusen. Da holder det
ikke med
bransjeblader (trade publications) - vi trenger publikasjonskanaler som
støtter, oppmuntrer og stiller krav på samme tid. Og for
de som ikke har
prøvd det selv, kan jeg rapportere at både veiledning og
vurdering av faglige
tar tid - mye tid.
Spranget fra bransjebladene til engelskspråklige tidsskrifter kan
være vel
stort for de fleste. På grunn av manglende finansiering er vår
eneste
"mellomstasjon" - Norsk tidsskrift for bibliotekforskning -
lagt ned etter ti
års verdifullt virke. Men heller ikke dette tidsskriftet hadde ressurser
til
bredt stimulerings- og veiledningsarbeid. Det norske bibliotekmiljøt
(og også
ABM-miljøt) er lite. En satsing på (begynnende) forskningspublisering
(og
tyngre essays) tror jeg krever et bredt samarbeid mellom flere (alle?)
store
fagmiljør i Norge.
Dette trenger ikke nødvendigvis resultere i et standard kvartalstidsskrift
på
papir. En ren digital publisering (vi har jo modeller som Ariadne og First
monday) - og til og med en løpende publisering av (kvalitetsvurderte)
enkeltartikler kan også tenkes.
***
Det økonomiske presset på folkebibliotekene øker.
To ferske eksempler er
millionkuttene i Bærum og på Det flerspråklige biblioteket
ved Deichman.
En del av problemene skyldes nok det generelle presset på kommunenes
økonomi.
Men politikerens vilje til å kutte i folkebibliotekenes tjenester
virker også
høyere enn før. Dette er på sikt mer alvorlig. Det
er lett å tenke slik:
"Omtrent alle familier får etter hvert internett hjemme, og
gratis informasjon
finnes i bøtter og spann på internett. Det lokale biblioteket
blir derfor
mindre vesentlig enn tidligere."
I tillegg kommer argumenter basert på KOSTRA: kutt ned staben til
dere får et
utlån/årsverk som tilsvarer gjennomsnittet.
For å møte slike argumenter (som ikke vil forsvinne uten
videre) tror jeg
bibliotekfolket bør venne seg til å skrive mer, i åpne
fora, om bibliotekets
muligheter og betydning for samfunnet. Det holder ikke med protester hver
gang
det skjer noe ubehagelig. Det er heller ikke nok med mer effektiv markedsføring
av de argumentene vi brukte for fem år siden. Vår forståelse
av bibliotek,
samfunn, framtid og politikk må utvikles - og brynes i skriftlig
debatt.
Skriften setter spor og bidrar til større tyngde.
På et bibliotekmøte nylig satt jeg sammen med en hyggelig
bibliotekargjeng - og
foreslo at de burde skrive mer.
- Å nei, å nei - det stiller så store krav og jeg har
så mye å gjøre ...
Men det er mulig å starte veldig lett og enkelt - og nå har
jeg laget en
fyldigere "bruksanvisning" for skrivere:
http://home.hio.no/~tord/afo/arti/publiser2.htm
Enklere blir det neppe.
Kampanjen "Folkebiblioteket i kunnskapsamfunnet" vil jobbe
med å skaffe gode
argumenter til veie. Men noen må jo ta dem i bruk. Hvis de fleste
unnslår seg,
blir bibliotekene nødvendigvis lite synlige - og vi kan tenke oss
hva som da
skjer ... .
http://home.hio.no/~tord/afo/kamp/index.htm
********
PS om synlighet på IFLA_
11. november skrev jeg - i anledning IFLA: "En allmenn oppfordring
om å skrive
blir lett utilstrekkelig.... Jeg vil derfor (først og fremst)oppfordre
den
norske IFLA-komiteen - om å finne fram til tiltak som både
kan motivere og
støtte mulige foredragsholdere og posterprodusenter fra Norge.
Men
oppfordringen gjelder også alle de andre norske organisasjonene
som støtter
IFLA." De "andre" er f.eks. ABM-utvikling, Høgskolen
i Oslo, NBF,
Biblioteksentralen, osv.
Og jeg synes fortsatt det er verdt å spørre de som sitter
tettere på
IFLA-systemet:
Er det noen gode tiltak dere kan finne på for å motivere
faglige bidrag fra
bibliotek-Norge (utover oppfordringer om å skrive)? Skriveverksted?
Tilby
språkvask? Tilby presentasjonstrening? Gå ut til bestemte
miljøer og spørre
dem: kan ikke DERE bidra til IFLA? Kan regionale miljøer involveres
mer? Kan
dere fortelle resten av oss hva som skjer i prosessen fram til IFLA -
på den
faglige siden?
***
Jeg tror det ville være nyttig om norske bibliotekarer utnyttet
IFLA-konferansen i Oslo til å skrive mer om sin virksomhet. Det
skrevne
ordet har større gjennomslagskraft - både faglig og politisk.
Vår faglige debatt blir bedre når flere deltar - og bibliotekene
blir
mer synlig utad (blant politikere, velgere, andre profesjoner) når
vi
skriver profilert om det vi holder på med.
IFLA er en møteplass for verdens bibliotekarer. Men IFLA er også
en
faglig konferanse som dokumenterer det som skjer i skriftlig form. På
hver IFLA-konferanse er det flere hundre mennesker fra hele verden som
presenterer det de er opptatt av - i form av papers og posters.
IFLA kombinerer bransjeinteresser og forskningsinteresser. Konferansen
gir rom for foredrag om konkrete bibliotekprosjekter, for presentasjoner
av bibliotekforskning og for gjennomtenkte vurderinger av faglige
spørsmål - både av praktikere og teoretikere.
Det å skrive - og framføre - på engelsk - krever imidlertid
en viss
innsats. IFLA-systemet er også ganske komplisert, med mange ulike
grupper, frister og regler. En allmenn oppfordring om å skrive blir
lett
utilstrekkelig.
Jeg vil derfor (først og fremst) oppfordre den norske IFLA-komiteen
- se
http://www.ifla2005oslo.no/
om å finne fram til tiltak som både kan motivere og støtte
mulige
fordragsholdere og posterprodusenter fra Norge. Men oppfordringen
gjelder også alle de andre norske organisasjonene som støtter
IFLA.
Mitt eget lille bidrag - om å SKRIVE mer - finnes på nettstedet
til
Spesialgruppen for folkebibliotekpolitikk:
http://home.hio.no/~tord/afo/arti/skriv.htm
Jeg nevner også at IFLAs leseseksjon har en fornuftig politikk.
De ber
om forslag til papers (frist 10.12.):
http://www.ifla.org/IV/ifla71/call-2005-reading-e.htm
- men de sier samtidig
"Papers not selected for the open session may be considered for
one or
more of the following:
Inclusion in a Reading Section brochure of reading promotion case studies
of good practice
Inclusion in the Reading Section newsletter
A poster session (once you have heard the results of the review
committee, please follow the instructions about submitting a proposal,
available athttp://www.ifla.org/IV/ifla71/call-poster-pr2005.htm). "
*****************'
Det er ikke sikkert folk kommer gjennom akkurat dette nåløyet
ved første
forsøk - men det er verdt et forsøk. Og skrivearbeidet kan
uansett være
svært nyttig i andre sammenhenger.
|