SFP

Bare vent?
Bibliotekene og den politiske dagsorden

Forgrunn og bakgrunn

I gestaltpsykologien skiller man mellom forgrunn og bakgrunn. Forgrunnen er det som til enhver tid er i fokus: det som engasjerer og motiverer til refleksjon, diskusjon og handling. Bakgrunnen er alt det andre. Elgen i skogen og sauseflekken på skjorta er forgrunn. Trærne og tøyet er bakgrunn - når jeger`n skyter og muttern klager.

Biblioteket oppfattes lett som bakgrunn. Det bare er der - som vannet i springen og tapetet på veggen. Biblioteket blir ikke forgrunn ved å be om oppmerksomhet. I politikken er forgrunn et annet ord for dagsorden. Den politiske dagsordenen bestemmes av grupper, interesser, trender og begivenheter i storsamfunnet.

For folk flest er våre interne debatter dypt uinteressante. De er viktige for oss, men ikke for verden. Gjesp! til folkeopplysning og fjernlånsveier, dobbelt gjesp til bibliotekstatistikk og autoritetsregistre! Skal bibliotekene bli synlige, må de først og fremst engasjere seg og ta stilling til samfunnets dagsorden.

Folkebibliotekene er imidlertid heldig stilt. De har flere armer enn blekkspruten. De har flere fasetter enn Kohinoordiamanten. De har flere tråder enn spinnekjeringa. De har kroker og hemper og knapper som kan hektes på enhver offentlig debatt. Det finnes intet bord som ikke også er vårt bord.

Det postindustrielle Norge

2005 tegner til å bli et livlig år. Kampen om neste fase - det postindustrielle Norge - blir skarpere. Hva er det? Hva betyr det? Hvem tenker, tolker og beskriver det? Hvem styrer, steller og bestemmer? Nye dagsordenpunkter dukker opp: kulturøkonomi, storbypolitikk, pensjonsfond, flerkulturell integrasjon, entreprenørskap, kunnskapskapital, seniorpolitikk, nye regioner. Eller e-borgerskap. Om dette blir det holdt et (avskrekkende dyrt) dagsseminar 18. januar:

Hvordan kan vi utvikle de digitale unnskaper og ferdigheter vi trenger for å kunne være fullverdige deltakere i samfunnet?

Seminaret har en programkomité som består av Datakortet AS, eForum, IKT-Norge, Nærings- og handelsdepartementet, Senter for seniorpolitikk og Utdannings- og forskningsdepartementet.

Nye allierte

Jeg tror elektronisk borgerskap, elektronisk forvaltning og elektronisk demokrati er ett av de mange nye områdene som blir viktige på Norges politiske dagsorden de neste fem til ti årene. Mens andre mener noe annet. Hvis e-borgerskap er et område der folkebibliotekene har mye å bidra med (som jeg personlig mener), bør altså bibliotekmiljøet søke kontakt med aktører som:

• Datakortet AS
• eForum
• IKT-Norge
• Nærings- og handelsdepartementet
• Senter for seniorpolitikk
• Utdannings- og forskningsdepartementet

- og betrakte dem som naturlige samarbeidspartnere. Nye virkeområder skaper nye allianser.

Myndighet

SFP har valgt å satse på kunnskapssamfunnet som begrep. Men det er ikke bare å erklære sin interesse. Engasjementet må være ekte, gjennomtenkt og utadvendt. Erfarne politikere gjennomskuer fort de som kaster seg på nyeste bølge - på lissom. Vi må våge å stå oppreist - og tåle å bli våte. Det blåser friskt på bølgetoppene.

Vi tar i praksis stadig stilling til slike initiativer - ved å støtte, ved å motarbeide eller ved å overse dem. Jeg sier ikke at det ene valget er riktigere enn det andre. Det kan diskuteres fra sak til sak.

Men en ting er jeg helt sikker på. Bibliotek og bibliotekorganisasjoner som ønsker å bli synlige, kan ikke oppnå synlighet ved å vente. De må stå fram som myndige aktører. De må engasjere seg i saker uten fasit. De må, fra tid til annen, tåle å ta feil. De må ville.

Opplysning, sa Kant, betyr at vi legger fra oss vår selvpålagte umyndighet (Was ist Aufklärung? - What is enlightenment?).

Tord Høivik
12. januar 2005