SFP

Utlån per årsverk
Oppsummering av en minidebatt på biblioteknorge.no i oktober 2004

Spørsmål fra Tord Høivik til ABM-utvikling

Jeg ser at en ISO-komite (PDF) ønsker å fjerne ("delete") indikatoren "Loans per employee" - altså "The total number of loans for one full year divided by the number of full-time equivalent employees in the same period."

Dette er jo den indikatoren som har fått størst betydning i KOSTRA - og som en rekke kommuner bruker for å kutte stillinger i folkebibliotekene. Hvis ISO mener den ikke bør brukes, er det et viktig signal. Jeg har nettopp sendt en epost til ABM-utvikling om dette, og håper de kan svare - fortrinnsvis her, siden jeg tror dette er av bred interesse.

1. Svar fra Toril Redse (ABM-utvikling)
2. Kommentar fra Hans Martin Fagerli (Høgskolen i Oslo)

Kommentar fra Tord Høivik

Takk til Torill Redse for opplysende svar og til Hans Martin Fagerli for ditto kommentar - jeg er helt enig med ham.

En foreløpig konklusjon: KOSTRA-systemet omfatter flere typer data, men det er først og fremst utlånet som blir trukket fram. På kort tid har utlån pr. årsverk blitt en dominerende styringsindikator. Indikatorverdiene har begynt å påvirke rådmenn og politikere - og dermed bibliotekenes økonomi.

Fornuftig bruk av KOSTRA krever innsikt i forholdet mellom tallene og den sosiale virksomhet som blir kartlagt. Dette prinsippet gjelder alle kommunale tjenester - vannverk og veier, musikkskoler og helsesentre, avfallshåndtering og brannvesen, fritidsklubber og barnevern. Selv om tusen tall kommer på bordet, må verdiene tolkes med forstand.

De viktigste kravene til bibliotekets tjenester, slik de er formulert i lovverket, kan oppsummeres i fire ord: aktualitet, tilgjengelighet, allsidighet og kvalitet. Alle disse kan belyses ved hjelp av bibliotekstatistikken. Men utlånstallene alene forteller lite - de må utdypes, sammenlignes og settes i en større sammenheng. Det er ikke nok å telle - vi må også la tallene fortelle. Hva slags liv og virksomhet skjuler seg bak statistikken? Hva er det som forandrer seg? Hva er det som står stille? Hva er det tallene betyr?

Folkebibliotekets lovfestede oppgave er - inntil videre - definert som "å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet." Men hvordan skjer dette i praksis? Hva foregår inne på biblioteket? Hva tilbyr biblioteket andre steder i kommunen? I våre dager må vi også spørre: hvilke tjenester tilbyr biblioteket på internett - i det virtuelle rommet?

Budskapet er: Vi må se på bibliotekenes aktivitet i bredden. Hvis virksomheten bare vurderes ut fra en indikator, blir bildet skjevt. Den som kjører bil, kan ikke bare forholde seg til speedometeret. Turtallet, kjølevannet, bensinbeholdningen må også overvåkes. Og er det ikke noe som heter oljetrykk? Biblioteket er ingen Mercedes, men prinsippet er det samme. Skal vi for alvor bruke statistikken som styringsredskap, må vi måle alle vesentlige sider av tjenestene. Det er dette økonomene kaller balansert målstyring. Vi kan gjerne oversette det med allsidighet.

De som ønsker at folkebiblioteket skal være en utlånsmaskin, bør oppfordres til å si fra om dette - og ikke innføre prinsippet indirekte - ved ensidig bruk av statistikk.

Gjerdrum, 24. oktober, 2004
Tord Høivik

Se også: Når statistikk blir politikk. Om KOSTRA og norsk bibliotekstatistikk og Tips om bibliotekstatistikk.

Jeg håper ellers å bli ferdig med en lengre artikkel om statistikk og styring i bibliotek før nyttår.