| I de siste par årene
har folkebibliotekene i Norge møtt en serie nye politiske utfordringer.
Vi opplever både nye farer og nye muligheter. For eksempel:
- Kommunene fristilles. De statlige kravene blir mindre forpliktende.
Lov om folkebibliotek kan bli endret. Noen kommuner kutter dypt i tjenestene
- de er jo ikke livsnødvendige! Eller er de det - i et større
perspektiv? I så fall: hvordan kan vi begrunne vår nødvendighet?
- Arkiv-, bibliotek- og museumssektoren har blitt samlet i et nytt direktorat.
Bør vi feire - eller protestere?
- Den kulturelle virksomheten vokser - også på lokalt nivå.
Men deltar bibliotekene? Blir de invitert?
- Norge beveger seg mot Europa - med eller uten medlemskap i EU. Hva
gjør folkebibliotekene?
- IKT-utviklingen fortsetter. Mange benytter folkebiblioteket som en
digital ressurs, men det finnes også mange som tror biblioteket
vil bli overflødig. Hvem hører politikerne på?
Det er denne typen spørsmål arbeidsgruppen mener norske
folkebibliotek bør ta opp. Det er ikke sikkert vi er enige om svarene,
men vi er overbevist om at spørsmålene er viktige.
- Vi må fortelle hva vi vil med bibliotekene.
- Vi må beskrive tjenester som er viktige for lokalsamfunnet i
dag (og forklare hvorfor).
- Vi må samarbeide med andre grupper som har nytte av tjenestene.
Det kan for eksempel være skoler og barnehager, fritidsklubber
og eldrehjem, fjernstudenter og historielag, bedrifter og byråkrater.
- Vi må snakke med politikerne og partiene om innholdet i det
vi gjør. Både lokalt og på det nasjonale plan.
Når de tror på biblioteket - da kan vi snakke
om penger ... |