Bibliotekets
verdi
|
||
|
For hver skattekrone som brukes til folkebibliotekene på landsbasis får innbyggerne det firedobbelte igjen. Dette er konklusjonen i en ny norsk undersøkelse der befolkningen blir spurt om å verdsette folkebibliotekene. I en avhandling av Svanhild Aabø som tar doktorgraden ved Universitetet i Oslo er dette et av flere spennende funn. Undersøkelsen er den første både nasjonalt og internasjonalt som bruker den økonomiske metoden ”betinget verdsetting” for å anslå hvilken verdi folkebibliotek har på et nasjonalt nivå. Hele 94 prosent av befolkningen mener det er en demokratisk rettighet å ha et folkebibliotek i kommunen. Dette overveldende flertallet er oppsiktsvekkende. Undersøkelsen viser at biblioteket har verdi både for brukerne og de som ikke selv bruker biblioteket. Flertallet oppgir både egeninteresse og samfunnsinteresse som motiver for å verdsette biblioteket. Verdien av egen og familiens bruk er størst og utgjør vel 60 prosent av totalverdien. Spesielt interessant er det at så mye som 35- 40 prosent av bibliotekets verdi begrunnes med kulturelle og sosiale motiver. Blandingen av egeninteresse og samfunnsinteresse viser at biblioteket blir sett på som et fellesgode og en institusjon for alle i kommunen. Folk mener at biblioteket er viktig for seg og familien, men verdsetter også at andre personer bruker det, at det sprer kultur og kunnskap, tar vare på litteraturarven og fremmer demokrati og likhet. Så langt pressemeldingen. SFP kommer tilbake med en presentasjon
av avhandlingen rett etter disputasen. |
||
|
|
||