Bibliotek og
kunnskapsnivå
|
||
SvarDet finnes et forskningsfelt som arbeider med å vurdere og måle folkebibliotekets verdi og betydning for befolkningen, lokalsamfunnet og samfunnet som helhet. Noe av denne forskningen forsøker å inkludere langtidsvirkninger av bibliotekets virksomhet, bl.a. høynet kunnskapsnivå og bedret leseevne, som du nevner. De britiske forskerne Linley and Usherwood (1998) har identifisert 7 områder der folkebiblioteket spiller en reell og verdifull rolle for lokalsamfunnet:
Du nevner spesielt sammenhengen mellom bibliotektetthet og kunnskapsnivå/leseevne hos befolkningen. Lokalsamfunnet er den termen som brukes mest, og spørsmålet er hvordan denne skal defineres - som en kommune, som et av flere sentra innenfor samme kommune, e.a., dette kan være avhengig av lokale forhold. I mitt forskningsprosjekt har jeg empiriske data som viser en sammenheng mellom avstand til biblioteket og den verdien folk tillegger det – folk verdsetter biblioteket høyere jo kortere avstand de har til det (når alle andre variabler holdes konstant er dette en statistisk signifikant sammenheng). I TNS Gallups ”Befolkningens vurdering av folkebibliotekene”, ABM-skrift 3, 2003, kommer det fram at det enkeltforhold brukerne er aller mest fornøyd med, er bibliotekets geografiske beliggenhet. Betydningen av det lokale biblioteket kommer også fram i annen forskning: Ragnar Audunson har utviklet begrepet ”biblioteket som lavintensiv møteplass” og viser at biblioteket kan være en av de få fysiske ikke-kommersielle møteplassene i lokalsamfunnet. Hilde Ljødal har nylig skrevet diplomoppgaven ”Folkebiblioteket som offentlig møteplass i en digital tid : en kvalitativ undersøkelse”(Høgskolen i Oslo, 2004). Den danske forskeren Dorte Skot-Hansen har også interessante studier om dette. Mange virkninger av bibliotekvirksomhet er vanskelig både å identifisere og måle nøyaktig, for det er selvfølgelig ikke noe 1:1-forhold her. Sammenhengen mellom en persons leseevne og hennes muligheter på arbeidsmarkedet, f.eks., er allment anerkjent, men å isolere og vurdere folkebibliotekets positive virkninger her i forhold til virkninger fra utdanning, sosioøkonomisk bakgrunn, osv., er veldig komplisert. Det finnes likevel interessant forskning som gir innblikk i folkebibliotekets innflytelse i lokalsamfunnet ut fra ulike aspekter, som bl.a. betydningen av voksnes lesing av skjønnlitteratur (Toyne og Usherwood, 2001), IT-tilgang (Eve and Brohy, 2001), utadrettede spesialprosjekter (Matarasso, 1998), og overfor spesielle grupper, som sosialt ekskluderte (Muddiman et al., 2000) og folk som er falt ut av skolesystemet (Proctor og Bartle, 2001). Anbefaler også to gode litteraturoversikter, Debono (2002) og Kerslake og Kinnel (1997). Litteratur
Svanhild Aabø |
||
| Vevpublisert
etter avtale med Svanhild Aabø.
|
||