SFP

En hjelpende hånd
før IFLA 2005

Sammendrag

IFLA-komiteen mottar gjerne gode forslag til å utnytte den store IFLA-konferansen for å "framheve og støtte biblioteksaken i Norge". Første forslag - utnytt komiteens nettsted. På dagens nettsted er det få spor etter det løpende arbeidet i komiteen. Andre forslag - bruk denne anledningen til å lage oversiktlig informasjon om IFLA-systemet - og spesielt om beslutningsprosessene. Tredje forslag - lag praktiske støtteordninger for potensielle skribenter og posterprodusenter.

Norske papers på IFLA

IFLA er en møteplass for verdens bibliotekarer. Men IFLA er også en faglig konferanse som dokumenterer det som skjer i skriftlig form. På hver IFLA-konferanse er det flere hundre mennesker fra hele verden som presenterer det de er opptatt av - i form av papers og posters. IFLA sentralt sier det slik:

The quality of our conference as a whole vitally depends on the relevance and interest of the papers, together with the standard of presentation. Evaluations suggest that they are improving year by year. Please help us make the Oslo conference the best yet!

Med tanke på synlighet er denne høsten - og året 2005 - gode år. Arbeidet med den nye bibliotekutredningen har begynt i høst. I august 2005 arrangerer vi IFLA-kongressen i Oslo. Høsten 2005 er det stortingsvalg. Skal året gripes, må i hvert fall noen personer og noen organisasjoner handle mer aktivt og utadrettet enn tidligere. Den aktøren som har best muligheter for å fremme norske papers & posters er antagelig den nasjonale IFLA-komiteen.

IFLA kombinerer bransjeinteresser og forskningsinteresser. Konferansen gir rom for foredrag om konkrete bibliotekprosjekter, for presentasjoner av bibliotekforskning og for gjennomtenkte vurderinger av faglige spørsmål - både av praktikere og teoretikere.

Det å skrive - og framføre - på engelsk - krever imidlertid en viss innsats. IFLA-systemet er svært komplisert, med mange ulike grupper (se HTM), frister og regler. Hver seksjon organiserer sitt eget arbeid på sin egen måte - og det er meget krevende å få oversikt når man står på utsiden av systemet. For en nybegynner virker systemet overveldende og nesten ugjennomtrengelig. Vanlige krav til brukervennlig design av IFLAs nettsted er ikke ivaretatt. For små bibliotek med små ressurser ligger også kostnadene ved IFLA-deltakelse svært høy. En allmenn oppfordring om å skrive for IFLA blir helt utilstrekkelig.

Alle gode demokrater etterlyser konstruktiv kritikk, men det er ikke sikkert de jubler når den faktisk kommer. Skal debatter bidra til handling, må de også våge å være konkrete, kritiske - og konstruktive. Det betyr først og fremst å peke på aktørene: hvem er det som oppfordres til å handle. Hvis svarene uteblir, går man lei. Hvis toleransen for kritikk er lav, vil bare de mest tykkhudede neshornene våge seg frampå. På lengre sikt - mener jeg - bør IFLAs egen organisasjon gå dypere inn i disse problemene. Siden bibliotekene generelt går inn for demokrati og bred deltakelse, bør IFLA gjøre det lettere for det store flertall av verdens bibliotek - som er små og fattige - å delta i det viktige internasjonale arbeidet.

Lange reiser og storbyopphold vil alltid koste en god del penger. Men det er ikke spesielt dyrt å utnytte digital teknologi til å synliggjøre prosesser, debatter og vedtak - uten fysisk forflytning. I en noe fjernere framtid kunne organisasjonen også orientere seg sterkere mot elektronisk demokrati. Jeg tror Oslo-konferansen kan være et bidrag i denne retningen - siden de nordiske miljøene rundt e-demokrati og elektronisk forvaltning hører til de fremste i verden.

En hjelpende ånd

For IFLA 2005 begynner fristene for å sende inn forslag til papers å gå ut i desember og januar. For en av seksjonene - om Continuing Professional Development - gikk fristen faktisk ut 17. september - elleve måneder før selve konferansen (se PDF). Jeg prøver å følge med på IFLA-nettet - og har fanget opp en del frister (se under). Men det er over femti ulike grupper å holde styr på. 

Norske deltakere som vil delta med egne bidrag må kjenne disse prosedyrene. IFLA sier selv: - Proposals for papers need to be submitted for approval to the IFLA Section or other professional unit by the date announced by them. Det er ikke lett. Her bør IFLA 2005 Oslo ha store muligheter til å mobilisere nye deltakere.

Straks noen forklarer hva som foregår, blir det mye enklere å orientere seg. Kirsten Leth Nielsen, som leder Det flerspråklige bibliotek, skrev et klargjørende brev på biblioteknorge fredag 12. november. Jeg siterer:

IFLA stor og ukjent men ikke farlig! Det er helt korrekt at det ikke er helt enkelt å vite hvordan man skal gå frem for å komme i betraktning som foreleser på IFLAs seminarer (sessions). Samtidig er det nok en del seksjoner som gjør som Seksjonen Library Services to Multicultural Populations. Vi satser alltid på å ha i alle fall en foreleser fra det landet eller den regionen som holder konferansen. Det tror jeg ikke vi er alene om og det betyr at nåløyet blir litt større!

IFLA-komiteen opplyste på biblioteknorge at den jobbet aktivt med å få norske bidragsytere på konferansen gjennom papers. Jeg har spurt om hvordan dette arbeidet skjer. Svaret var at det skjer relativt uformelt, bl.a. gjennom den enkeltes faglige posisjon i "sin" Standing Committee i IFLA.

Komiteen har hjulpet enkeltpersoner som har ønsket å presentere papers. Dette arbeidet drives imidlertid ikke systematisk fra komiteens side. Når det gjelder posters, har komiteen bare lagt ut IFLAs Call for posters på biblioteknorge. På denne siden står det om selve leveringsfristen, men intet om hva som kreves av en god poster eller om utvalgsmekanismene.

Komiteen har ikke noen formell rolle i forhold til det faglige og jobbingen blir derfor relativ indirekte. Men den mottar gjerne gode forslag. Så langt komiteen. Og jeg griper gjerne utfordringen.

Mitt første forslag er

- utnytt komiteens nettsted. På dagens nettsted klarer jeg ikke å finne noe spor av det løpende arbeidet i komitten og dens undergrupper.

Nyhetsarkivet på startsiden omfatter totalt fem nyheter: fire fra i fjor og den siste fra mars 2004 - om NORADs (utmerkede) stipendprogram. På siden om pressemeldinger - der det heter at "pressemeldinger skal publiseres fortløpende i perioden 01.01.2003 - 31.12.2005" - finnes det en (udatert) melding.

Jeg har sett tre korte protokoller fra hovedkomiteens årsmøter - den siste fra 22. mai 2003. Hva som ellers foregår av aktivitet klarer jeg ikke å finne ut av. Jeg vet selvsagt at det jobbes, men går det ikke an å dele denne informasjonen om det løpende faglige arbeidet med resten av verden - på den enkleste måten som finnes: nettpublisering?

Mitt andre forslag er

- bruk denne anledningen til å formidle IFLA-systemet aktivt til bibliotek-Norge. I komiteens vedtekter heter det:

"Arrangementet skal bidra til å utvikle det internasjonale og nasjonale biblioteksamarbeid og framheve og støtte biblioteksaken i Norge."

Da trenger vi god informasjon, overblikk og forståelse av IFLA-systemet. Kall det gjerne et lett tilgjengelig brukergrensesnitt mellom bibliotek-Norge og IFLA. Vanlige bibliotekbrukere bør skånes for mangfoldigheten av databaser og biblioteksystemer. Vanlige "IFLA-brukere" bør skånes for den store kompleksiteten som de ulike elementene i IFLA-systemet representerer.

Komiteen har hjulpet de som har henvendt seg - og det er jo utmerket. Men nettstedet driver ikke noen markedsføring eller utadrettet formidling av sine tjenester. I mine øyne er aktiv informasjonsmidling noe annet - og forøvrig godt beskrevet i prinsippene for statlig informasjonsformidling fra 1994:

Aktiv informasjon innebærer ... at informasjonen er målrettet og dekker faktiske informasjonsbehov hos målgruppene, på en måte som er forståelig for mottakerene. ... En hovedregel må uansett være at terskelen for egeninnsats ... skal være lavest for ressurssvake brukere ...

I forhold til IFLA-systemet er i hvert fall de fleste mindre bibliotekene ressurssvake - og da vil de lett betrakte IFLA som noe "der ute". Skal IFLA-kongressen faktisk styrke det internasjonale samarbeidet utover 2005, bør komiteens informasjonstiltak på det lett tilgjengelige nettet styrkes.

Mitt tredje forslag er

- lag praktiske støtteordninger for potensielle skribenter og posterprodusenter. Jeg kan bruke EU som et forbilde. EU-systemet er selvsagt langt mer komplisert enn IFLA-systemet. Men det underliggende problemet er det samme: bare insiderne skjønner hvordan de skal gå fram.

Det finnes en rekke forskjellige EU-programmer norske fagmiljøer i prinisipp kan delta i - og dermed få penger fra - til europeiske samarbeidsprosjekter. Men siden systemet er så uoversiktlig, arrangerer både EU og Forskningsrådet egne møter og seminarer for å gi potensielle deltakere innsikt i søkeprosessene og de kravene som stilles. Noen miljøer får til og med støtte for å forberede søknader.

Kirsten Leth Hansen er igjen et godt eksempel på en oppmuntrende holdning:

For å bli vurdert holder det å levere inn et sammendrag (abstract) på 300 til 500 ord. Jeg kan opplyse om at denne e-posten inneholder cirka 300 ord – du trenger ikke å skrive en lang avhandling. Jeg vil anbefale alle å skrive i vei og så kontakte en i nærmiljøet som er god i engelsk for en språkvask. Det finnes nesten alltid en slik person, især blant de yngre generasjoner.

Dette er et fint forbilde. Hvis den norske komiteen kan sørge for god nettbasert informasjon, grei voksenopplæring om IFLA-systemets beslutningsprosesser, og hjelpsom produksjonsbistand til usikre norske skribenter - da ville jeg være godt fornøyd.

Tord Høivik (hjemmeside)