SFP

Nulla dies sine linea*
Skrivetrapp for tenkende bibliotekarer

Usynlige bibliotek

* Nulla dies sine linea = La ingen dag gå fra deg uten å skrive minst en linje.

Denne sentensen stammer opprinnelig fra den greske maleren Apelles, som levde på Alexander den stores tid (ca. 350 f.v.t.). Apelles tenkte på det å tegne, men i dag brukes den mest om forfattere. Historien finnes hos Plinius den eldre, Historia naturalis, 35, 84. Kilde: Klaus Bartels. Veni, vidi, vici. Geflügelte Worte aus dem Griechischen und Lateinischen. Darmstadt: WBG, 1992, s. 120.

Det ser ut til å være bred enighet om at norske bibliotek er for lite synlige i verden utenfor. Dette er det åpenbart mulig å gjøre noe med. Bibliotekene er fylt av mennesker med solid utdanning, store kunnskaper og god innsikt i språk og litteratur. De er kanskje ikke så vant med å delta i offentlig debatt, men de mangler ikke språklig og litterær kompetanse. Bibliotekene er dessuten ett av de stedene i Norge der ytringsfriheten står høyt og der demokratiske idealer tas på alvor.

Bibliotekmiljøet er ikke stort - kanskje fire-fem tusen personer i alt - men det er usedvanlig grundig organisert. Miljøet har store frivillige organisasjoner - først og fremst NBF med ca. tre tusen medlemmer. Det har flere ulike fagforeninger - med Bibliotekarforbundet (1300 medlemmer) som den største. Det finnes godt over fire hundre kommunale bibliotek med egne biblioteksjefer, et par hundre fagbibliotek (lenker til hjemmesidene)*** og en serie offentlige organer på nasjonalt og kommunalt nivå (ABM-utvikling, fylkesbibliotekene).

**Bibliotekaren nr. 11, 2004, s. 31, sier det slik: - Usynlige? Vi? Nei, det er vi altså ikke. Men det er likevel noen åpenbare mangler som bransjen bør ta tak i. For det første: Selv om vi er ganske synlige i lokale media, er vi ikke profilerte nok. Det er ingen påfallende merkevarebygging. For det andre: Det er for mange negative og for få positive oppslag om bibliotek. ... For det tredje: Vi har ingen høyt profilerte representanter for bransjen som jevnlig dukker opp i riksmedia. ... For det fjerde: Bibliotek er omtrent usynlig på fjernsyn.

Norge har en stor bibliotekutdanning - med ca. tretti faglærere - ved Høgskolen i Oslo, en nyere - og innovativ - utdanning ved Universitetet i Tromsø, og flere mindre utdanningstilbud i andre byer (Bergen, Kristiansand, Trondheim). Bibliotekarer deltar også flittig i litterære og kulturelle organisasjoner. Det finnes altså mange kollektive aktører i bibliotekfeltet (som Bourdieu kunne sagt), med ulike oppgaver og interesser.

I et kunnskapssamfunn blir personer og organisasjoner først og fremst synlige utad ved å skrive. De må selvsagt ha noe å skrive OM - men det tar jeg for gitt at bibliotekene har. På tomannshånd og i små grupper har de fleste bibliotekarer sterke meninger om mange viktige spørsmål. Problemet er ikke mangel på stoff, men mangel på skribenter. La meg nevne tre eksempler:

  1. Vi vet at folkebibliotekene er under økonomisk press og at budsjettene blir kuttet - med dårlige argumenter basert på ensidige KOSTRA-tall. Disse bibliotekene trenger gode motargumenter basert på fornuftig statistikk knyttet til alle tjenestene biblioteket leverer.
  2. De fleste bibliotek gir viktige bidrag til elevers og studenters læring. Men dette bidraget blir sjelden målt og sjelden innarbeidet i lærernes planer. Til og med skolebibliotekene eksisterer ofte helt på siden av den løpende undervisningsplanlegging.
  3. Bibliotekene setter brukerne i sentrum - sier vi. Men brukerrettet design er noe helt annet i dag enn i 1970. Dagens krav til fysisk, sosial og digital tilgjengelighet ligger høyt - og svært mange bibliotek har knapt begynt å arbeide systematisk med å tilfredstille dem.

*** I følge bibliotekstatistikken for 2003 har Norge, i tillegg til offentlige og private spesialbibliotek, 100 høgskolebibliotek, 71 universitetsbibliotek og 3 nasjonalbibliotek (!). Dette skyldes selvsagt at avdelingene teller som egne bibliotek - mens filialer ved folkebibliotek ikke regnes som separate enheter. Et riktigere tall ville være: 46 høgskolebibliotek, 16 universitetsbibliotek og ett nasjonalbibliotek. Dette reduserer antall fagbibliotek fra 336 til 225 selvstendige enheter.

Dette er tre viktige spørsmål som egner seg for bred og åpen debatt - der det sikkert vil være mange ulike synspunkter.

Hvis bibliotekarer skriver "for lite", har det selvsagt sine årsaker. Når et helt miljø har problemer med å markere seg, skyldes det ikke egenskaper hos den enkelte. Kollektive problemer må forklares kollektivt. Det kan sikkert skrives en spennende artikkel om faktorer som bremser, hemmer og hindrer en frisk og utadrettet faglig og politisk debatt blant norske bibliotekarer.

Men en slik artikkel ville bare tolke virkeligheten. Det vi trenger - går jeg ut fra - er en endret praksis. Hva kan vi gjøre for å endre vår egen praksis? De som her aner et ekko av ellevte Feuerbachtese, tar ikke helt feil ...

En skrivetrapp med 12 trinn

Det finnes mange nivåer å delta på - fra de enkle til de krevende. Jeg har ordnet dem i en skrivetrapp. De første er lette, trygge og raske.

  1. Du kan kommentere artikler på et nettsted (for bibliotek) som åpner for kommentarer.
  2. Du kan skrive et innlegg på postliste
  3. Du kan skrive et leserbrev til en lokal avis - altså en personlig kommentar til en aktuell sak
  4. Du kan skrive en digital artikkel til et nettsted (for bibliotek) som åpner for artikler
  5. Du kan opprette ditt eget nettsted
  6. Du kan skrive en artikkel for et vanlig bibliotektidsskrift (bransjeblad)
  7. Du kan bli intervjuet
  8. Du kan skrive en avisartikkel - med en bredere problemstilling enn et avisinnlegg
  9. Du kan skrive en artikkel for et allment tidsskrift
  10. Du kan lage en faglig poster (plakat) til en konferanse
  11. Du kan skrive en faglig artikkel (foredrag) til en konferanse
  12. Du kan skrive en fagartikkel for et forskningstidsskrift.

Kommentarer

De som leser Bok og bibliotek kjenner også Blogg og bibliotek. I likhet med mange andre blogger tillater den kommentarer fra hvem som helst. Du finner en rekke andre bibliotekblogger på nettsiden Litt om blogger.

Høgskolen i Oslo bruker et publiseringssystem som tillater kommentarer til alle artikler. I disse dager (medio november 2004) løper en interessant debatt om flytting, Jeg håper flere bibliotefaglige miljøer vil sørge for denne tekniske muligheten.

Postlister

Du kan skrive et innlegg på den store "felleslisten" biblioteknorge.no (arkiv - innmelding) eller på en av de mindre listene, som Spesialgruppen for folkebibliotekpolitikk (arkiv - innmelding). Det finnes en rekke andre - og det finnes selvsagt mange utenlandske lister.

Leserbrev

Lokalaviser har lave terskler for leserbrev - og gir god trening for større oppgaver.

Digital artikkel

Jeg har ikke kartlagt hvilke norske biblioteknettsteder som inviterer folk til å sende inn artikler - men vi har i hvert fall en stående invitasjon her hos Spesialgruppen for folkebibliotekpolitikk.

Eget nettsted

Den enkleste måten å komme i gang på er å åpne en gratis blogg - f.eks. hos Blogger, som har et greit grensesnitt og som støttes økonomisk av Google. Du trenger ikke din egen datamaskin en gang - bare adgang til internett når du skal publisere til bloggen.

Når det gjelder å komme i gang med vanlige nettsteder, er det kanskje best å få råd fra en vennligsinnet dataperson i nærmiljøet. Det finnes masse kurs, lærebøker og leverandører - men du vil nesten alltid trenge noen lokale vurderinger og tilpassinger for å komme i gang.

Bransjeblader

Det finnes en rekke meldingsblader fra lokale NBF-foreninger og ulike faggrupper. Der er det lett å slippe til. Det norske bibliotekmiljøet har tre større bransjeblader: Bibliotekforum, Bok og bibliotek og Bibliotekaren (se lenke hos Bibliotekarforbundet). På engelsk har vi Scandinavian Public Libraries Quarterly, som for tiden redigeres av Bibliotekstyrelsen i Danmark.

Disse bladene publiserer en blanding av nyheter, meningsytringer og faglige rapporter. Alle slike blader vil normalt vurdere innsendte artikler med tanke på trykking. I bransjeblader er det redaktøren eller redaksjonen som vurderer manus. Du kan også ta kontakt med redaktøren på forhånd, hvis du har en ide til en artikkel.

Jeg tror alle disse tidsskriftene kunne gjøre mer for å oppmuntre til faglig skriving. De kan i hvert fall lage veiledninger for nye forfattere, beskrive honorarpolitikken og sine interne prosedyrer for vurdering - og oppgi innsendingsfrister for de ulike numrene. Rett før jul 2004 startet jeg en liten enquete - og de første retningslinjene for skribenter forelå i midten av januar.

Jeg nevner også at Steven J. Bell, som leder Paul J. Gutman Library ved universitetet i Philadelphia, har skrevet en fornuftig artikkel (Del 1 - Del 2) om å komme i gang med skrivingen.

Men det er lett å tenke seg flere muligheter for å oppmuntre til skriving: henvendelser til studenter som har skrevet spennende oppgaver, artikkelkonkurranser, forfatterkurs. Alt dette er metoder andre organisasjoner har brukt - ofte rettet mot ungdom. Men hvorfor ikke bruke dem på bibliotekarene selv? Og alle bibliotekansatte og -interesserte?

Intervjuer

Hvis du har en god og aktuell sak - sett med journalistens øyne, kan du spørre om å bli besøkt eller intervjuet.

Avisartikler

Skriv kort, skriv levende og start med konklusjonene. Lokalavisene tar gjerne mot artikler med en journalistisk fri. De landsdekkende avisene stiller større - men ikke uoverkommelige - krav.

Allmenne tidsskrifter

Her tenker jeg på tidsskrifter som Samtiden, Syn og segn, Nytt norsk tidsskrift, osv. Det lureste er antagelig å lese gjennom en håndfull publiserte artikler - og å finlese instruksjonene til potensielle forfattere - før du går i gang med å skrive.

Posters

For å gi flere deltakere muligheter til å legge fram sine arbeider, er det stadig flere konferanser tar i bruk "poster sessions". En slik sesjon fungerer som en messe, der hver "utstiller" får plass til å henge opp ett stort ark (plakat, poster) med tekst, tall og grafikk. Arket presenterer prosjektet (eller bidraget) i konsentrert form. De øvrige deltakerne vandrer rundt i messen i pausene, eller i en egen posterøkt, og ser etter temaer de selv er interessert i. Eller plutselig oppdager der og da.

På store konferanser må du søke om å få presentere posters - innen fastsatte frrister - i konkurranse med mange andre søkere. Bare godkjente posters får plass. Fristene er ofte mange måneder før selve konferansen. IFLA 2005 har f.eks. søknadsfrist for posters 16. februar.

foredrag

På store konferanser må du søke om å få holde foredrag (basert på papers) - innen fastsatte frrister - i konkurranse med mange andre søkere. Bare godkjente foredrag får plass på programmet.

Det er gjerne trangt om tida. Selv om du har skrevet en artikkel på tjue sider, får du bare ti, femten eller tjue minutter til å legge det fram. Du bør derfor:

  1. skrive en solid artikkel
  2. pusse på språket slik at artikkelen er lett å lese - og sende den inn i tide
  3. lage en kort foredragsversjon av artikkelteksten (kan gjøres når som helst)
  4. pusse grundig på språket, slik at din muntlige framføring blir lett å forstå
  5. (eventuelt) lage gode visuelle støtteark - med snert og humor
  6. øve deg grundig på framføringen - helst med hjelp fra en kollega e.l.
  7. betrakte framføringen som en appetittvekker
  8. bare de som blir sultne, vil lese hele artikkelen ...

Fagartikkel

Tidsskrifter som ønsker høy akademisk status, må stille store faglige krav - og ganske høye språklige krav - til artiklene. De vil normalt sende manus til vurdering av fagfeller ("referees"). Det er en lang og slitsom prosess å få godkjent en skikkelig fagartikkel - men du lærer utrolig mye underveis.

Jeg må føye til at mange bibliotekfaglige publikasjoner har ganske svak kvalitetskontroll - - dessverre. Det finnes alt for mange middelmådige tidsskrifter og det som verre er - blant annet fordi forlagene tjener så godt på slike fagtidsskrifter. Hvis jeg skal gjette, vil jeg si at de beste 20% av tidsskriftene følger reglene over. De neste 40% later som de følger dem. Resten er - i beste fall - rugekasser for fugleunger som ennå ikke kan fly.

Tord Høivik
Vevansvarlig - Tords fagside - 2005/01/14