SFP

Bibliotekstatistikk
Argumentsamling

1. Dagens bibliotekstatistikk - og dagens bruk av KOSTRA i forhold til bibliotekene - har store svakheter. Dette kan føre til at beslutninger blir tatt på sviktende grunnlag.
2. Skal kommunene styre bibliotekene med fornuft, må de skaffe seg et bedre datagrunnlag.
3. Det er krevende å lage gode belønningssystemer - altså systemer som både måler og belønner. Hvis målesystemene er for enkle, blir institusjonene ensidige. Vi trenger ikke bare målstyring - vi trenger balansert målstyring.
4. Belønningssystemet må dekke alle typer tjenester vi ønsker å tilby - og må belønne dem ut fra de faktiske kostnadene ved å produsere dem.
5. Hvis systemet ikke er godt tilpasset (kalibrert), vil institusjonene satse på billige tjenester med høy avkastning - selv om kommunene egentlig ønsker et bredere spektrum av tilbud.
6. Når det gjelder bibliotekene, er KOSTRA lite utviklet. Foreløpig er det bare utlånet som teller. Utlån per innbygger og utlån per årsverk blir dermed de viktigste styringsindikatorene.
7. Hvis utlån er det eneste viktige mål for virksomheten, må institusjonene prioritere utlån foran alt annet. Andre aktiviteter - som klassebesøk, brukeropplæring, IT og referansearbeid - bør skyves til side. Dette er neppe kommunenes hensikt.
8. Det er ikke nok å be bibliotekene legge mer vekt på leksehjelp, studiestøtte, lesestimulering eller internettopplæring. Tiltakene må også telles og måles. Hva koster tjenesten? Hvilke resultater blir oppnådd?
9. I selve bibliotekstatstikken finnes det viktige opplysninger om tjenestene som ikke er med i KOSTRA. Disse bør tas med. Det gjelder:
   • Åpningstid (timer per uke)
   • Utgifter til media
   • Personalets tilgjengelighet for publikum (i % av samlet arbeidstid)
   • Antall PC-er for publikum
   • Antall referansespørsmål (denne statistikken må forbedres vesentlig)
   • Antall arrangementer
   • Antall besøk i alt
10. Åpningstid og utgifter til media har stor betydning for utlånet. At biblioteket er åpent og tilgjengelig, spesielt om ettermiddagen (kl. 17 og utover), er en forutsetning for å bli brukt.
11. Publikum må også få adgang til litteratur de er interessert i. Innkjøp av aktuell litteratur er avgjørende for samlingens kvalitet.
12. Lave bevilgninger til media i ett år skaper huller i forhold til det publikum forventer å finne. Lave innkjøp over flere år fører til en ubalansert samling.
13. Lave innkjøp går særlig ut over aktuelle oppslagsverk, faglitteratur og oversatt skjønnlitteratur. De som bruker biblioteket som læringsarena rammes hardest.
14. Gratisbøkene fra kulturfondet, som omfatter mye smal skjønnlitteratur, kan utfylle - men ikke erstatte - de bøkene folk flest ønsker å lese.
15. Tallene for arrangementer, besøk og (spesielt) referansespørsmål er usikre. Statistikk over arrangementer krever en felles definisjon av begrepet "arrangement". Det samme gjelder - i ennå høyere grad - begrepet "referansespørsmål". Dette arbeidet må ABM og SSB gjøre.
16. Tjenestene på stedet er populære. Folkebibliotekene bruker mye tid og energi på disse oppgavene. Men å måle dem krever atskillig mer innsats enn det vi bruker i dag.
17. De fleste bibliotek leverer tjenester som ikke blir tallfestet. Noen av dem finner sted på det fysiske biblioteket - f.eks. råd om passende bøker, utstillinger og IKT-veiledning. Andre formidles - i økende grad - digitalt. Når bibliotekene publiserer materiale og lager lenkesamlinger om aktuelle temaer på nettet, bruker de sin tid og kompetanse på å gi brukerne enkel adgang til verdifulle ressurser. Bibliotekstatistikken bør fange opp slike nettbaserte tjenester.
18. Både den generelle utviklingen av WWW, og informasjonspolitikken i staten, innebærer at digitale og virtuelle tjenester vil bli en økende del av tilbudet. Etter hvert som bibliotekene bruker mer ressurser på tjenester brukerne kan utnytte hjemmefra, blir det viktig å måle nettbesøk.  I mange situasjoner kan de være like verdifulle som fysiske besøk.
19. De virtuelle tjenestene er (minst) like nyttige som de fysiske, som krever at folk oppsøker bibliotekets lokaler. På litt lengre sikt bør også tallene for virtuelle tjenester inn i KOSTRA.
20. I tillegg til den løpende statistikken gjennomfører ABM og SSB av og til brukerundersøkelser som gir verdifull informasjon om brukernes forhold til biblioteket. For at dette materialet skal bli anvendbart for vanlige folkebibliotek, må det analyseres i et strategisk perspektiv. Kommenterte tabeller med stor vekt på den rene empiri har liten verdi: tallene må brukes til å belyse problemstillinger.