SFP

Biblioteket som aktør i samfunnet
Eli Wilhelmsen

Folkebibliotekenes idégrunnlag

Verden er et aktivt og fleksibelt sted med mange ulike aktører, individer og muligheter til livsutfoldelse og aktivitet. Bibliotekene er en av mange samfunnsaktører. Tiden synes nå å være inne for en redefinering av folkebibliotekenes idégrunnlag som overbygning for bibliotekpolitikk og for bibliotekets rolle som samfunnsaktør.

For å foreta en enkel analyse av bibliotekene sett i relasjon til omverdenen kan man velge sitt utgangspunkt. Man kan beskrive den organisatoriske og politiske strukturen som utgjør omverdenen, man kan ta utgangspunkt i menneskene som lever i omverdenen og deres ønsker og behov i det daglige liv eller man kan ta utgangspunkt i begrepet bibliotek og beskrive mulighetene som ligger i selve begrepet. I denne analysen er den siste tilnærmingsmåten valgt, og med begrepet bibliotek menes i denne sammenheng folkebibliotek.

Bibliotek som institusjon:
Viten-, kultur- og opplevelsessenter

I fortsettelsen av ideen om folkeopplysning og åndelig berikelse er biblioteket fortsatt høyst oppegående med likelydende funksjoner som i tidligere tider og mange andre og nye aktivitetsområder. Selve idégrunnlaget har etter hvert blitt både variert og omfattende. Menneskenes grunnleggende behov er de samme i dag som i tidligere tider. I tillegg har andre behov utviklet seg i takt med generell samfunnsutvikling. Mennesket er et fleksibelt vesen og vil lett tilpasse seg nye ”trender” i tiden og utviklingstrinn. Biblioteket er derfor unikt i sin rolle som viten-, kultur- og opplevelsessenter.

I stikkordsmessig form kan biblioteket sies å være:

Et sted for viten – læring og informasjon

leseforståelse, lesetrening, kunnskapsinnhenting, gjøre lekser og studere, om arrangement, om kommunale og statlige tilbud og tjenester, om turisttilbud, om fasiliteter i nærområdet og for øvrig, om offentlig kommunikasjon

et sted for kultur og opplevelse

låne og lese bøker, låne og høre på musikk, låne filmer, se på utstillinger, gå på teater, møte forfattere, delta i aktiviteter, opplevelse

Som likeverdig partner og i sunn konkurranse med kommersielle interesser representerer biblioteket et gratis og absolutt nødvendig ”næringstilskudd”:

En møteplass for alle

Lese aviser og tidsskrift, gjøre lekser, studere, søke i internett, kommunisere via internett, spille spill, arrangere møter, ”et sted å være”

Biblioteket som dynamisk faktor
Virkemiddel i samfunnsliv, samfunnsdebatt og samfunnsutvikling

I tidligere tider var det for eksempel læreren eller doktoren som passet på stedets boksamling og tok seg av utlån av bøker. Det vil si folk med ”kompetanse” sto for virksomheten – på frivillig grunnlag. Erkjennelsen om at bibliotekdrift krever en viss fagkunnskap har drevet fram ulike bibliotekutdanninger rundt omkring i verden.

I tillegg til spesialkunnskap innen bibliotektekniske fagområder, besitter bibliotekansatte i dag kompetanse innen en rekke ulike fagområder. Videre vil nye kompetanseområder oppstå i glad symbiose med samfunnsliv generelt.

Det kan eksempelvis nevnes at bibliotekene kan tilby følgende kompetanse:

1. bibliotekfaglig
2. litterær
3. kundebehandling
4. markedsføring
5. IKT
6. veiledning
7. formidling
8. ledelse

Med denne brede kompetansen samlet i en institusjon og til disposisjon for folket som primær målsetting, ligger forholdene svært godt til rette for glitrende aktivitet som igjen bidrar til å gjøre et lokalsamfunn levende og et godt sted å bo.

Og i tillegg til fagkompetanse finner man følgende egenskaper blant bibliotekansatte:

1. engasjement
2. ideer og kreativitet
3. kvalitetssans
4. serviceinnstilling
5. lojalitet
6. humor

Som vi alle vet besto bibliotekvirksomheten i tidligere tider av at en person lånte ut bøker fra en liten boksamling. I dag er virksomheten en helt annen. Man har fått godkjente utdanninger, ulike yrkestitler og flere ansatte. Videre er det i dag naturlig å samarbeide med andre bibliotek og andre fagområder.

For biblioteket som dynamisk faktor er dette helt naturlig, og mulighetene til nyttige og spenstige foretak er her (nesten) ubegrensede. Kort kan det her nevnes ulike samarbeidspartnere på mikro- og makronivå. Biblioteket kan samarbeide med:

1. interne aktører i egen enhet/etat ( eks kulturskole, kulturhus, allmenn kultur)
2. andre enheter/etater/institusjoner (eks skole og utdanning, grunnskole, videregående opplæring, høgskoler, voksenopplæring)
3. barnehage
4. barn og unge
5. idrett og fritid
6. helse og sosial
7. kommunale eiendommer/bolig- og stedsutvikling
8. lag og foreninger
9. næringsliv
10. andre kommuner
11. fylkeskommune
12. statlige organ
13. aktører i andre land

Biblioteket kan samarbeide med andre om: Enkelttiltak, større utviklingsoppgaver, faste oppgaver og i rutiner, i prosjekt

Bevisstgjøring av omverden (og egen)

Det ytes en fantastisk servise og arbeides hardt i bibliotekene i dag. For å ytterligere kunne realisere mulighetene som ligger i begrepet bibliotek og som her er skissert ovenfor, og videre fokusere på bibliotekets rolle som samfunnsaktør, må noen forutsetninger forsterkes og forankres dypere i bevissthet generelt.

For å være et effektivt og aktuelt virkemiddel trenger biblioteket politisk aksept og rom for utvikling og handling (økonomiske ressurser til lønn og drift)

Dette kan sies å være mål å arbeide med og henimot spesielt for bibliotekledere for å bevisstgjøre omverdenen. Men det er like viktig at alle bibliotekansatte har en bevisst oppfatning av bibliotekets egenverdi og dermed dets muligheter. For å bevisstgjøre kan man ta i bruk ulike strategier:

1. fora for medvirkning
2. organiseringsform
3. kompetanseutvikling (ledelse, bedriftsøkonomi)
4. nye kompetanseområder (markedsføring, sosiologi, relasjonsbygging)
5. dokumentasjon av aktivitet (statistikk (tall for alle aktiviteter))
6. bevisst bruk av internett som informasjonskanal
7. bevisst satsing på nytenking internt

Begrepet bibliotek – mulighetenes begrep - inneholder alt for å gjøre biblioteket til:

1. En selvfølgelig samfunnsaktør
2. Et kompetansesenter
3. Et opplevelsessenter
4. Et informasjonssenter
5. Et kunnskapssenter
6. Et idéskapende senter
7. En sosial møteplass

Og slik være til nytte og glede for lokalsamfunnet og verden.

Eli Wilhelmsen, 2004-01-08