SFP

Folkebibliotekene
– en samfunnskonstituerende kraft

Argumenter og notater fra Gunhild Gjevjon (Ås bibliotek)

Verdien av folkebibliotek¨

Svanhild Aabøs doktoravhandling: The value of public libraries, stadfester:

  1. Biblioteket er verd fire ganger mer enn det koster. For hver skattekrone som brukes til folkebiblioteket på landsbasis får innbyggerne det firedobelte igjen. Dette er konklusjonen i en ny norsk undersøkelse der befolkningen blir spurt om å verdsette bibliotekene.
  2. Hele 94% av befolkningen mener det er en demokratisk rettighet å ha et folkebibliotek i kommunen.
  3. Undersøkelsen viser at biblioteket har verdi både for brukerne og de som ikke selv bruker biblioteket.
  4. Flertallet oppgir både egeninteresse og samfunnsinteresse som motiv for å verdsette biblioteket.
  5. Verdien av egen og familiens bruk er størst og utgjør vel 60% av totalverdien.
  6. Spesielt interessesant er det at så mye som 35-40% av bibliotekets verdi begrunnes med kulturelle og sosiale motiver.
  7. Undersøkelsen er den første både nasjonalt og internasjonalt som bruker den økonomiske metoden ”betinget verdsetting” for å anslå hvilken verdi folkebibliotek har på nasjonalt nivå.

Hvorfor er verdiene de offentlige bibliotekene representerer viktige?

I følge Naomi Klein kan forsvaret oppsummeres i tre punkter:

  1. Retten til kunnskap. Gratis tilgang til den almenningen som kalles offentlige bibliotek.
  2. Offentlig rom (i motsetning til kommersialiserte/privatiserte rom). Bibliotekene er offentlige, ikke bare fordi de er offentlige finansiert og offentlig tilgjengelig og åpne for alle, men også fordi bibliotekene er offentlige, åpne og ansvarlige innen samfunnet. Hva bibliotekene gjør, gjør de i full åpenhet - som er en forutsetning for demokrati og delaktighet.
  3. Retten til å dele (i motsetning til tvangen til å kjøpe/selge)

Bibliotekene befinner seg nå midt i kampen mot privatisering og for demokratiske rettigheter og offentlige goder.

Biblioteksatsingen i Norge og Finland

Deler av dette stoffet er hentet fra Bozena Rasmussens artikler om den finske modellen for kunnskapspolitikk og folkebibliotek.

I Finland har man, i motsetning til i Norge, hatt en sterk og langvarige satsing på folkebibliotekene. En satsing som gjenspeiles i bl. annet i utlånstallene.

Utlån pr. innbygger:

  • I Finland lånes det pr.innbygger 19.9 bøker i året (2003-tall)
  • I Norge lånes det pr. innbygger 5.5 bøker i året (2003-tall)

Biblioteksatsing i kr. og øre pr. innbygger i 2003:

  • I Norge 29 kr. pr. innbygger
  • I Finland 57 kr. pr. innbygger

Bokbusser

  • I Norge er det 36 bokbusser.
  • I Finland er det 192 bokbusser

Faste bibliotekenheter 1990/2003

Norge hadde 1247 faste bibliotekenheter i 1990. I 2003 var tallet 892

Hva har Norge og Finland felles?

Begge land er tynt befolket, mye natur og lite mennesker. Henholdvis 4.5 og 5.1 mill. innbyggere.

Hva har Norge og Finland ikke felles?

Konkurransedyktighet: I 2004 var Finland for andre året på rad kåret til verdens mest konkurransedyktige land. Altså foran både USA og Japan. Norge kom på plass ????

Forskjell i leseferdigheter blant unge i Finland og Norge

PISA-undersøkelsen (en undersøkelse som bl. a. har testet leseferdighetene til elever i flere land i verden) viser:

  1. At Finland ligger på 1. plass og Norge på 12. plass.
  2. Hele 20% av norske 15-ringer leser så dårlig at de ikke mestrer dagliglivets skriftlige tekster.
  3. Når det gjelder matematik,k ligger Finland på 2. plass og Norge på 2.2 plass.
  4. Når det gjelder naturfag, ligger Finland igjen på 1.plass - og Norge på 28. plass.

Hvilke muligheter har et menneske i dagens informasjonssamfunn hvis det ikke behersker lesekunsten?

Hva kan årsaken være til at det står så dårlig til med leseferdighetene i Norge?

  1. Lesing handler ikke bare om å stave et ord. Lesing handler om oppøving av lesehastigheten, avkoding, hvordan en opplever teksten som forståelig, hvordan en f.eks leser tabeller og forstår opplysningen som fremkommer i en tekst.
  2. Lesing er å forstå og tolke.
  3. Er du en dårlig leser så vil det uvegerlig gi utslag på innlæring av andre fag.
  4. På det individuelle plan er graden av leseferdighet avgjørende for hvordan vi fungerer sosialt og kulturelt.

Det offentlige biblioteket er stedet der barn lærer å bli glad i bøker, stedet der alle, også de barn som ikke kommer fra et boklig hjem får ubegrenset tilgang til bøker. Stedet der det ikke er noen lærer som ber dem lage et referat av boken de har lest. Stedet for lystlesing.

Selv om svarene på hvorfor det står så dårlig til med leseferdigheten hos barn og unge i Norge kan være mange og sammensatte, er jeg overbevist om den langvarige nedprioriteringen av de offentlige bibliotekene og av lesestimuleringsarbeid i de norske bibliotekene er en medvirkende årsak.

Den finske folkebiblioteksatsingen / den finske bibliotekmodellen.

  • Finland defineres folkebiblioteket som en viktig samfunnsinstitusjon med en klar og tydelig rolle i forhold til samfunnsutviklingen.
  • Finland satser på kunnskapsproduksjon og gir bibliotekene en plass innenfor denne visjonen. Etter hvert som utdanningsnivået stiger, skifter bibliotekbruken karakter.
  • Skal vi beskrive bibliotekenes rolle i kunnskapssamfunnet, må vi forstå dem som kunnskapsinstitusjoner. Finland har valgt å utvikle bibliotekene til kunnskapsinstitusjoner.

Betydningen at det fysiske rommet, de tradisjonelle tjenestene, datateknologien og de virtuelle tjenestene.

Den finske modellen deler bibliotektjenestene i to kategorier: De fysiske og de virituelle tjenestene. Bibliotekoppgavene blir sett i lys av disse to mulighetene.

Den finske modellen understreker betydningen av det fysiske rommet og de tradisjonelle tjenestene. For folkebiblioteket er det fysiske rommet av vital betydning. Dette rommet må tas på alvor.

Folkebiblioteket er en samfunnsinstitusjon med en sentral plass i det lokale samfunn. Et nært offentlig rom, tett knyttet i et intimt felleskap med innbyggerne der alle har adgang og kan føle seg hjemme, uansett politisk eller religiøs tilhørighet. Det er i lokalsamfunnet at enkelt menneskets identitet og kultur ivaretas og styrkes

Hvis den fysiske delen og de tradisjonelle fysiske tjenester kuttes, er det nesten som å hevde at i den digitale framtid vil mennesker ikke lenger forholde seg til hverandre gjennom sosiale relasjoner.

Etter gjennomlesing av St.melding nr.48-12/03, Kulturpolitikk fram mot 2014 er det slike inntrykk som sitter igjen. Meldingen legger stor vekt på det sømløse bibliotek, men mye av formidlingen skjer også her i det fysiske rommet. Det er der de forskjellige typer av media er.

Datateknologi

Datateknologien gjør det mulig å produsere nye tjenester. Som eksempel kan nevnes:

  • Kataloger som gir brukerne tilgang til eget og andre bibliotekers samlinger gjennom Internett, noe som legger grunnlaget for det sømløse bibliotek.
  • Lokalhistorisk materiale med mer blir tilgjengelig på nettet.

Virtuelle tjenester

  • Virtuelle tjenester er nye tjenester skapt ved hjelp av IKT. Mange av disse tjenestene foregår likevel fysisk i biblioteket: PC- er for publikum/internettsøk (e-post), lesing av aviser/tidsskrifter, veiledning i bruk av IKT, osv…
  • Virtuelle tjenester gjør det mulig for folkebibliotekene å opptre som moderne og universelle informasjons-, lærings-og kulturarenaer som gir adgang til hele verdens kunnskapsunivers.
  • I den finske modellen utfyller de fysiske tjenestene og de nye virtuelle tjenestene hverandre. Det fysiske menneske behøver både det fysiske rommet med sine tradisjonelle tjenester og det virtuelle rommet med sine nye digitale tjenester.

Minimumsnormer

Den finske modellen setter opp et krav om absolutt minimum av tjenester og definerer normer for dem. Kravet til relevant utstyr kobles til definisjon av moderne oppgaver i biblioteket.

Normene:

  • Samlingen av kultur-og informasjonsmateriale skal være oppdatert, finnes i forskjellige former, og skal være lett tilgjengelig organisert.
  • Personalet i biblioteket skal være fagutdannet.
  • Biblioteket er en formidlingsportal til alle våre kulturprodukter og til det globale kunnskapsuniverset. Ny informasjon, nye bøker, musikk og andre kulturprodukter blir uavbrutt produsert i store mengder. Vi trenger profesjonelle veiledere som har til oppgave å sortere informasjon og åpne stier og utsiktsposter i denne jungelen av kunnskap.
  • OBS OBS OBS Tilbudet om uavhengig informasjonsgjenfinning og veiledning på biblioteket er viktig for å sikre alle innbyggere grunnleggende demokratiske rettigheter.
  • Det elektroniske biblioteksystemet skal følge anbefalte normer og ha nettforbindelse.
  • Bibliotekets tjenester skal være tilgjengelig på nettet.
  • Biblioteket bør ha terminaler for publikum med adgang til internett.

Tjenester på lokalt nivå etter den finske modellen

  1. Et møtested for lokalsamfunnet
  2. En inngangsport til kultur-og informasjonsuniverset – med tilbud til brukerne om uavhengig informasjonsgjenvinning og veiledning, bearbeiding og formidling av lokal informasjon.
  3. Et nettverkssamarbeid med lokale offentlige og private tjenester.
  4. Et servicepunkt for det lokale næringsliv
  5. Et forum for sivile aktiviteter og frivillig samarbeid.

Velferdsstaten, samfunnsutviklingen, kunnskapssamfunnet og politikernes syn på de offentlige bibliotekene.

Velferdsstaten

  • Vil vi beholde velferdferdssamfunnets goder må vi sørge for å finansiere dem.
  • Kunnskap blir en av de viktigste forutsetninger for produksjon. Når oljen tar slutt, kan vi forhåpentligvis leve av kunnskapsindustrien.
  • Den finske modellen viser at det å satse på offentlige biblioteket er et kraftig kunnskapspolitisk virkemiddel i den enkelte kommunes evne til å oppfylle sine mål.

Samfunnsutviklingen

En ny underklasse/De nyfattige i Norge. (Kronikk i Dagbladet den 21.12.2004 av forsker Øystein Nilsen)

  • "Ca 4-5% av innbyggerne i Norge faller under fattigdomsgrensen målt med standard inntekstmål (OECD)”
  • Misforholdet mellom norsk statlig rikdom, kommunal fattigdom og manglende satsing på fremtidens kunnskapssamfunn : skole, bibliotek og kunnskapsformidling er alvorlig, for ikke å si dramatisk.
  • Spesielt når dette faktum sees i sammenheng med det dårlige dokumenterte kunnskapsnivået (leseferdighetene) hos norske 15 åringer (Pisa-rapporten)

I ”Makt og demokratiutredningen" fremgår det at den mest sentrale endring er at demokratiet i grunnbetydning folkestyre – et formelt beslutningsystem gjennom flertallsvedtak og folkevalgte organer - er i tilbakegang.

Folkestyret forvitrer, er hovedkonklusjonen i maktutredningen. Valgkanalen er snevret inn mens organisasjoner og andre interessegrupper har bygd opp et mer profesjonelt informasjons- og kommunikasjonsapparat med sikte på lobbying ovenfor beslutningstakere og gjennom massemedia

Her kommer den offentlige møteplassen/den offentlige diskursen som bibliotekene representerer inn. Her kan befolkningen orientere seg i den lille og store verden som omgir dem. Her kan de møte sambygdinger, her kan de gjennom arrangementer få tilgang til nye tanker/ideer og bli oppdatert på den samfunnsutviklingen de er en del av.

Erfaringer fra Storbritannia

I Thatcherperioden måtte mange britiske bibliotek kutte i sine tjenester. Dette ble det forsket på - og mange av resultatene kan være nyttige å vise til i vår norske debatt (sier Tord Høivik).

I 1995 ble bibliotekene i Sheffield stengt i åtte uker pga en streik. Etterpå ble 500 brukere intervjuet. Andre lokale bibliotek og bokhandlere ble kontaktet for å se om brukerne hadde skiftet beite. Også brukere av spørretjenester over telefon ble kontaktet.

Hovedresultatet var:

  • Den SOSIALE VERDIEN av det lokale folkebiblioteket hadde blitt sterkt undervurdert.
  • Mer enn halvparten av de spurte - i tre av de fire bibliotekene som var blitt stengt - sa at de hadde savnet biblioteket pga. dets sosiale betydning - eller fordi biblioteket hadde blitt en uunnværlig del av deres liv.
  • Folk setter pris på selve OPPLEVELSEN av biblioteket - selv om de ikke skal låne bøker eller søke etter informasjon.

Kunnskapssamfunnet

  • Bibliotekene er steder der barn lærer å bli glad i bøker, der lystlesingen stimuleres, der skoleelever får hjelp til å skrive oppgaver, der fjernstudenter får gode arbeidsplasser og bestiller bøker til studiene sine, der voksne holder seg orientert om samfunnsutviklingen gjennom lån av nye bøker og annet materiale og der våre nye landsmenn og kvinner gjør seg kjent med det norske samfunnet.
  • Moderne datateknologi gjør at det globale kunnskapsuniverset kan bli tilgjengelig for alle, med det lokale folkebiblioteket som veileder og tilrettelegger. Eller for å si det på en annen måte: Lærebøker erstatter ikke skolen – og internett erstatter ikke bibliotekene.
  • Bibliotekenes nye funksjon, å gi kvalitetsikret adgang til global viten, uansett hvor folk bor, passer godt til den norsk tradisjon med spredt bosetting. Datateknologien gjør det mulig for bibliotekene å tilby høyverdige tjenester over hele landet.
  • Satsing på folkebibliotekene er et distriktspolitisk virkemiddel.

Min visjon for folkebibliotekene

Innen 2014 skal alle beboere i dette landet ha et bibliotek i sitt nærmiljø. Alle disse skal minst ha det minimum av tjenester som den finske modellen forutsetter. En langsiktig satsing er en forutsetning for å lykkes med dette prosjektet.

Tiltak

Den statlige tilskuddstøtten til kulturbygg skal også innbefatte støtte til bibliotekbygg.

Lesestimuleringen skal prioriteres gjennom økte statelige innskudd både til bøker og formidlere. Dette kan f.eks gjøres ved at:

  1. Staten belønner de kommuner som bevilger mer enn kr. 30 kr. pr. innbygger med å legge til kr. 30 pr. innbygger. Mediabevilgninger i Norge pr. innbygger må opp på finsk nivå som er kr. 57. Dette statlige beløpet øremerkes til barn/unge.
  2. Staten betaler for en litteraturformidler knyttet opp mot folkebiblioteket rettet mot barn og unge i hver kommune.

Den statlige støtten til bokbusser bør bli et rent statlig ansvar.( Både innkjøp av busser samt drift.)

Til slutt vil jeg henvise til Svein Arne Tinnesands artikkel om ytringsfrihet, da det er en av de viktigste oppgavene bibliotekene er satt til å verne om.
Vevansvarlig - Tords fagside - 2005/05/07