SFP

Folkebiblioteket i kunnskapssamfunnet
Argument 3: Digital publisering og produksjon

Dagens bibliotek bruker mye digital teknologi. Men forståelsen av biblioteket er ofte bundet til papiret. De digitale hjelpemidlene betraktes ofte som et tillegg.

Det kan være vanskelig å vende blikket framover og ta den digitale utviklingen på alvor. Det er tungt å lære nye verktøy og nye begreper midt i livet. Det er ubehagelig å bli utsatt for kompetanseslitasje. Det er lettere å holde fast ved papirtradisjonen - og overlate det digitale nybrottsarbeidet til de spesielt interesserte. Men den teknologiske utviklingen tar ikke slike hensyn. Først skaper den verktøyene - deretter omkalfatrer den samfunnet.

Digital kommunikasjonsteknologi skaper nye oppgaver - som HTML-koding og billedbehandling; nye yrker - som informasjonsarkitekt og nettjournalist; og nye institusjoner - som nettaviser og virtuelle universiteter. Gradvis forandrer teknologien styrkeforholdene og de faglige forbindelsene mellom ulike bransjer og virksomheter. Utviklingen betyr at folkebibliotekene nå er i stand til å bli medieprodusenter - på to viktige områder.

Digital kulturarv

Over hele verden har bibliotek, arkiv og museer startet på en gigantisk oppgave: å bevare og formidle den nasjonale kulturarv ved å gjøre den tilgjengelig i digital form. Dette er et femtiårsprosjekt eller mer. Digitalisering av den lokale kulturarven vil være en viktig oppgave for folkebibliotekene i et par generasjoner framover.

Produksjonen av digitale kilder bør imidlertid ikke defineres som bibliotekets hovedoppgave. Det vil gjøre vår profil alt for historisk, på den ene siden, og alt for framtidsrettet, på den andre. Vi bevarer jo kulturarven for framtidas brukere - ikke for dagens politikere og velgere. Kommunene er stolte av sin historie, men digital konvertering av kirkeboka er ikke noe presserende politisk krav. Politikerne utsetter gjerne slike oppgaver når de føler seg økonomisk presset. Materialet forsvinner jo ikke - så sant arkivforholdene er tålelig bra. Og de som vil ha mest glede av prosjektene - velgerne om femti eller hundre år - kan ikke lures til valgurnene i dag.

Digital offentlighet

Den andre produksjonsoppgaven gjelder dagens brukere. De digitale verktøyene blir stadig enklere. Overføringshastigheten øker fra år til år. Lagringskapasiteten er ikke lenger noen barriere. Enhver person som kan surfe, kan i dag lære å publisere sine egne tekster på en halvtime - f.eks. på en personlig blogg eller en wiki. Med litt mer opplæring kan de mestre opptak og enkel publisering av digitale bilder og lyd.

Skolene er i ferd med å innføre lærestøttesystemer som elevene kan benytte til publisering i tilknytning til undervisningen. Men disse systemene er lukket for verden rundt. Folkebibliotekene bør kunne tilby verktøy og veiledning som gjør det mulig for alle å delta i den nye digitale offentligheten, ut fra sine egne interesser og forutsetninger. Det finnes flere spennende publiseringsprosjekter på gang. Det mest omfattende er antagelig Reaktor, som blir utviklet av Deichmanske bibliotek i samarbeid med folkebiblioteket i Trondheim. Det ble offisielt åpnet 1. januar 2005, men det er mye å se på allerede: fotografier, animasjonsfilmer, tegneserier, ...

Ved å tilby verktøy og opplæring kan bibliotekene bli lokale sentre for en ny digital offentlighet. Det å lese er halve verden. Det å skrive egne tekster - og produsere egne bilder, låter eller filmer - er den andre halvdelen. IKT kan gjøre produksjon og publisering tilgjengelig for alle borgere. Med litt hjelp fra det lokale biblioteket. Også dette er demokrati i praksis.