SFP

Et blikk på bibliotekutredningen
Status i midten av desember 2004

 @DB

Arbeidet med bibliotekutredningen er i god gjenge. Nedenfor oppsummerer jeg en del punkter som kan være viktige for SFP - og legger til noen egne kommentarer.

Åpenhet og tilgjengelighet

Gruppa legger opp til stor åpenhet og inviterer alle interesserte i å komme med innspill underveis. På det første møtet i referansegruppa ble offentlighetsprinsippet debattert. Konklusjonen var utmerket - se referat fra møtet 28.-29.9.04 (RTF):

Det legges opp til størst mulig åpenhet rundt referansegruppens arbeid. Dersom det skulle være behov for konfidensiell behandling av enkelte dokumenter, vil dette bli avklart på forhånd med leder for referansegruppen.

Dette er glimrende.

Veien fra ABM-utviklings forside til møtereferatene fra utredningen er foreløpig ganske kronglete. Som Hanne Brunborg sier: - Det har vært forunderlig taust rundt utredningen til nå, kanskje fordi du trenger arkeologiske ferdigheter for å nå ned til de sakspapirene som er interessante på ABM's sider? (biblioteknorge 17.12.04).

Jeg finner ikke utredningen på nedtrekksmenyene - for å finne fram til hovedsiden, må du vite at den ligger på hurtigmenyen. Hovedsiden har fire menyvalg i høyre kolonne. Det fjerde valget - Aktuelle møter, dokumenter og innspill - har ikke informasjon om møtene i referansegruppa. For å finne referatene må du først velge Referansegruppen - og så følge en lenke videre til Møter (som er dit vi skal). Dette er tungvint.

Derimot er invitasjonen til en åpen dialog med bibliotekmiljøet svært positiv:

- ABM-utvikling ønsker en åpen dialog med alle miljøer som er interessert i og vil bli berørt av bibliotekutredningen. ABM-utvikling tar gjerne imot innspill til utredningsarbeidet. På denne siden vil vi legge ut informasjon om aktuelle møter og bakgrunnsdokumenter av relevans for arbeidet med utredningen. Innkomne innspill vil også bli lagt ut her. Innspill og tilbakemeldinger kan sendes på e-post til bibliotekutredning@abm-utvikling.no eller til ABM-utvikling, Postboks 8145 Dep, 0033 OSLO.

Referatene er publisert i RTF og PDF. Begge disse filformatene er beregnet på papirutskrifter. Jeg håper ABM-utvikling vil sørge for å publisere (alle sine) webdokumenter i HTML - det øker tilgjengeligheten betraktelig. Jeg begrunner ikke dette videre siden Jakob Nielsen har gjort jobben i Alertbox:

Aktørene

Det er ABM-utvikling som leder selve utredningsarbeidet, men direktoratet holder tett kontakt med en referansegruppe som består av elleve personer:

Bibliotekmiljø

  1. Frode Bakken, leder NBF
  2. Anne Hustad, Hovedbibliotekar Høgskolen i Molde
  3. Roger Jøsevold, Assisterende nasjonalbibliotekar
  4. Ellen Sundt, Seniorrådgiver Utdanningsdirektoratet
  5. Svein Arne Tinnesand, Fylkesbiblioteksjef Rogaland

Brukere

  1. Saadia Bibi, Barne- og ungdomsrepresentant
  2. Per Olav Kaldestad, Forfatter

Eiere

  1. Irene Valstad Simonsen, Kommunalsjef, Tromsø
  2. Trond Singsås, Organisasjonsdirektør, NTNU
  3. Elin Nesje Vestli, Prorektor Høgskolen i Østfold
  4. Frode Sannum, Fylkeskultursjef Oppland (leder for Referansegruppen)

Tidsplan for arbeidet i 2005

Møteplan

Møte 1: 19-20. januar 2005
Møte 2: 8-9. mars 2005 (scenarieprosess)
Møte 3: 13-14. april (scenarieprosess)
Møte 4: 8-9. juni 2005
Møte 5: 14-15. september 2005
Møte 6: 16-17. november 2005.

Vinklinger

Fra det andre møtet, 25.10.04, noterer jeg noen viktige stikkord:

  1. Omverdensanalyse - med scenarier
  2. Biblioteket i en ny og endret samfunnssituasjon
  3. Land man har noe å lære av
  4. Brukerperspektiv
  5. Tilgjengelighet
  6. Utdannings- og forskningspolitisk perspektiv
  7. Arkiv og museumsperspektiv
  8. Eierskap
  9. Samarbeidspartnere
  10. Integrere ulike bibliotektyper
  11. Utrede med ulike vinklinger?
  12. Prinsipiell og retningsgivende utredning.

Her er konteksten - hentet fra referatet:

    1. Brukerperspektivet er viktig i utredningen
    2. Bibliotekenes samfunnsmessige betydning må framheves, viktig å se biblioteket i en ny og endret samfunnssituasjon.
    3. Viktig å også ivareta det utdannings- og forskningspolitiske perspektivet.
    4. Utredningen bør søke å integrere ulike bibliotektyper i hele dokumentet.
    5. Den bør også fokusere på tilgjengelighet for den norske borgeren, bør analysere barrierer for dette; en mulighet er å identifisere minimumsstandarder for tilgjengelighet.
    6. Analysere og fokusere på eierskap - politisk ansvar i forhold til eierskap og forvaltningsnivå
    7. Se på bibliotekenes samarbeidspartnere, på opphavsrett og konkurranseforhold.
    8. Arkiv og museumsperspektivet må ivaretas
    9. Utvelgelseskriteriene i forhold til hvilke andre land som belyses; ABM-utvikling ønsker å se på land man har noe å lære av, se på andre, sammenlignbare strukturer.
    10. Referansgruppen diskuterte også størrelse på utredningen og mente at det bør tilstrebes en relativt kort, lett lesbar form. Utredningen bør være prinsipiell og retningsgivende.
    11. Det er viktigst å starte med omverdensanalyse og fremtidige utfordringer.
    12. Et forslag gikk ut på å be flere forsknings- og utredningsmiljøer gjøre samme analyse, kanskje med ulik vinkling.

Scenarier

Når det gjelder scenarier, er dette noe av det første som skal utredes.

- Referansegruppen ble enig om å bruke scenariemodell som arbeidsform. Scenarieprosessen skal utvikle fremtidsbilder som kan inkludere de forskjellige bibliotektypene og utvikle strategier som kan benyttes i utarbeidelsen av strategidokumentet som skal leveres Kultur- og kirkedepartementet.

ABM-utvikling innhenter tilbud fra ulike leverandører på gjennomføring av en scenarieprosess og avgjør hvilken av disse som skal være prosesskonsulent. Møtene 8-9. mars og 13-14. april i 2005 ble avsatt til arbeid med scenariene.

Siden jeg er opptatt av scenarier som arbeidsform - med deres sterke og svake sider - skrev jeg i november et lite notat om bibliotekscenarier som verktøy. Der står det bl.a.:

De mest virkningsfulle scenarieprosjektene er de som foregår i åpne fora og som trekker sentrale aktører inn i den konkrete planleggingen. Disse aktørene omfatter både de som sitter i sentrale beslutningsposisjoner og de som på andre måter har faglig eller politisk autoritet (opinionsdannerne).

Et skriveoppdrag til et konsulentfirma kan ikke erstatte en engasjert debatt innad i bibliotekmiljøet - om framtidas utfordringer og om bibliotekenes mulige svar. Et solid firma vil sitte på mye kunnskaper om scenarier som verktøy - og kan være en god partner i arbeidet. Men jeg tror ikke noe norsk "framtidsfirma" har tilstrekkelig innsikt i bibliotekarenes språk og selvforståelse til å gripe dem om hjerterota. Sektoren er liten og ganske så særpreget.

Hvis jeg skal peke på en modell, ser det ut til at Forskningsrådet har et godt grep om de framtidsrettede prosessene de nå organiserer.

Jeg tar mot invitasjonen fra ABM-utvikling - og vil bruke scenarienotatet som innspill på deres nettsted.

Tord Høivik

***

Et tidligere forslag om tilgjengelighet ligger på:

http://ks01.bibits.no/pipermail/fbpolitikk/2004/000011.html
SFP - Vevmester - 2004/12/18