SFP

Fremtidsbilder og strategier
Scenarieprosessen og bibliotekutredningen

Scenarielæring

Som ledd i arbeidet med den nye bibliotekutredningen gjennomfører ABM-utvikling våren 2005 en scenarieprosess med scenarielæring som metode. Målet for prosessen er todelt:

1. utvikle fremtidsbilder som skal inkludere forskjellige bibliotektypene
2. utvikle strategier som kan benyttes i utarbeidelsen av strategidokumentet som skal leveres Kultur- og kirkedepartementet.

Konsulentformaet ECON bistår i arbeidet. På møtet 8.-9. mars skal deltakerne diskutere de viktigste drivkreftene som bestemmer bibliotekenes situasjon i framtida - med et grunnlagsdokumentet fra ECON som utgangspunkt. Etter møtet i mars vil ECON utarbeide en serie konkrete scenarier (fortellinger) om bibliotek, som deltakerne skal diskutere på det andre møtet, 13.-14. april.

1. ECON. Omverdensanalyse (RTF) til møtet 8.-9. mars.
2. ECON. Scenarier til møtet 13.-14. april (kommer ...)

• Innledning
• Bibliotek-Åndenes hus
• Library fair
• Uten en tråd

Framtidsanalyser

ECON er en stor og faglig sterk aktør i det norske markedet for samfunnsanalyser. Firmaet har mye erfaring med scenarier - det leverte sin første scenarieanalyse i 1986 - se ECON fremtidsscenarier (PDF). (Teksten er laget for et spesifikt formål: å starte en scenarieprosess som omfatter ca. 30 personer. Målgruppen har høy og variert faglig kompetanse.

De færreste i gruppen vil imidlertid ha personlig kjennskap til scenariemetodikk. Scenariearbeid skal - ideelt sett - føre til andre typer diskusjoner enn de vi er vant med i andre sammenhenger. Derfor bør møtet løfte fram noen få sentrale problemstillinger, slik at gruppen ikke fortaper seg i verdens mangfoldighet av mulige diskusjonstemaer.

Det gjelder altså å strukturere, fokusere og spisse debattene rundt sentrale trender, alternativer og valg. Struktur og fokus gir avkastning i form av sterke utfordringer, dyp læring og en transcendering av gamle tankemodeller ("avlæring"). Som et godt eksempel på hvordan struktureringen kan gjenbnomføres, viser jeg til innledningen for energiscenariene 2020 (NOU 1998: 11).

Handlingsrommet

ECON kan ikke forventes å ha dyp domenekunnskap om biblioteksektoren og bibliotekfaglige spørsmål. Firmaet bør imidlertid ha høy kompetanse når det gjelder handlingsrommet rundt bibliotekene. Viktige delområder i tett samspill med bibliotekene er i hvert fall:

1. tekstproduksjon og digitale medier
2. undervisningssektoren
3. næringsrettet innovasjon (forskning og utvikling)
4. kultursektoren
5. lokalsamfunnets utvikling
6. ytringsfrihet, e-borgerskap og digitalt demokrati

Endringer på disse delområdene får raskt betydning for bibliotekenes virksomhet. Lenger ute finner vi områder som preger hele samfunnet - herunder bibliotekene. Dette er - vil jeg tro - kjerneområder for ECONs ekspertise. Først og fremst:

1. sosiodemografisk utvikling
2. sosioøkonomisk utvikling i bred forstand  - ikke bare GNP, men også trender innenfor internasjonal arbeidsdeling, produktutvikling, eierskap og organisasjonskultur
3. politisk utvikling - inkludert Europapolitikken
4. kulturell utvikling

Lenker

1. Bibliotekscenarier: en praktisk innføring. Startside.
2. Kjell Roland (ECON). Tre scenarier for Norge. Kort presentasjon av Horisont 21.
3. Scenarieressurser. Lenker til norske og internasjonale scenarier