Bibliotekets samfunnsoppdrag
Momenter til møtet i referansegruppen 28. september 2004
Frode Bakken

Utgangspunkt

Bibliotekets samfunnsoppdrag det avgjørende spørsmålet. Ikke problematisk å ha som utgangspunkt de grunnideene for bibliotekenes samfunnsrolle som er beskrevet i kap. 5.1.1 i St.meld. nr. 22 (1999-2000) – ABM-meldinga. Her belyses denne samfunnsrolle gjennom tre hovedgrep: Bibliotekene opererer i skjæringspunktet mellom

- kulturpolitikk
- utdanningspolitikk
- en politikk for å styrke demokratiet

Blant annet utsagnet: ”Tilgang til informasjon og litteratur skal ikkje vera avhengig av økonomisk evne.” Dette samfunnsoppdraget kan belyses og beskrives på en rekke måter og det kan detaljeres og problematiseres.

Viktig er også at dette beskrives som samfunnsrolle for alle bibliotek. Det heter i ABM-meldingen: ”Ulike slag bibliotek realiserer grunnideane på ulike vis.” Uten en bred aksept i samfunnet for bibliotekenes samfunnsoppdrag, vil bibliotekutredninger ha liten betydning. Det er denne aksepten som er selve grunnlaget for at det bevilges midler av et visst omfang til bibliotekene.

Mitt utgangspunkt er derfor:

BIBLIOTEKET ER:

1. Sentralt for demokratiutvikling i samfunnet
2. Sentralt for læring og kunnskapsutvikling i samfunnet
3. Sentralt for kunst- og kulturformidling i samfunnet

Noen karakteristiske trekk ved bibliotekene

1. For det første: Bibliotekene er et politisk prosjekt – det er ingen selvfølge at det finnes og drives bibliotek. Først og fremst er dette politiske prosjektet begrunnet i

- fordelingspolitikk
- utdanningspolitikk
- kulturpolitikk
- språkpolitikk
- distriktspolitikk

Men også andre politikkområder er relevante i mange sammenhenger

2. For det andre: Bibliotekene er en ikke-kommersiell offentlig arena og formidlingssentral – det finnes ikke mange slike ikke-kommersielle offentlige arenaer og det kan synes som om det blir færre

3. For det tredje: Bibliotekene håndterer relativt sett meget store volumer i form av besøk, veiledningstjenester og utlån men like fullt er hele virksomheten bygget opp omkring en spesialisert og individuell behandling av det enkelte mennesket

4. For det fjerde: Det gode biblioteket – biblioteket på sitt beste - opphever eller reduserer skillet mellom kjønn, klasse, alder, rase, seksuell legning og andre forhold som skiller menneskene

5. For det femte: Bibliotekene er nasjonens hukommelse

6. For det sjette: Bibliotekene er og har alltid i stor og i økende grad vært nettverksbaserte – dermed har bibliotekene i sin tilnærming alltid vært ganske moderne og har møtt de teknologiske endring med åpne øyne

7. For det syvende: Det er teksten (og ikke innpakningen) som har vært det sentrale – derfor har det ikke for bibliotekene vært spesielt problematisk å håndtere både det trykte materialet i papirform og det digitale i et naturlig samspill

Nasjonalbiblioteket. Før jeg går videre må jeg presisere at nasjonalbiblioteket er i en særstilling i biblioteklandskapet. Om man i samfunnet kom til – i full enighet eller med full strid – at alle eller de fleste bibliotekene skulle legges ned eller i det minste skulle miste offentlig støtte eller få sterkt redusert offentlig støtte, så må vi anta at Norge ville holde seg med et nasjonalbibliotek – den politiske begrunnelsen for nasjonalbiblioteket er i stor grad av en annen karakter enn begrunnelsen for universitets- og høgskolebibliotekene og folkebibliotekene m.v.

Utfordringer for bibliotekene

Jeg er ikke bedt om å si noe om hovedutfordringer for bibliotekene – men utfordringer generelt – derfor kommer nå en rekke utfordringer jeg ser og disse er ikke prioritert på noen spesiell måte:

1. Hvordan sikre bibliotekene en bedre og stabil finansiering?
2. Hvordan opprettholde og videreutvikle bibliotekene som ikke-kommersielle arenaer og formidlingssentraler?
3. Hvordan sikre at det elektroniske materialet som bevares av NB, gjøres tilgjengelige for innbyggere over hele landet (i bibliotekene)?
4. Hvordan sikre at fagbibliotekene kan fortsette å levere faglig og vitenskapelig informasjon til lærere og studenter?
5. Hvordan sikre at bibliotekene er reelle deler av en infrastruktur som skal sikre en demokratisk utvikling i samfunnet (den opplyste samtale – fri og likeverdig tilgang til relevant informasjon)?
6. Hvordan sikre tilgang for den enkelte gjennom bibliotekene i skjæringspunktet mellom gratisprinsipp, åndsverklov og konkurransepolitikk?
7. Er minimumsstandarder et grep for å motvirke økte forskjeller mellom bibliotek?
8. Hvordan sikre levedyktige og bærekraftige organisasjonsløsninger i folkebiblioteksektoren?
9. Hvordan konkretisere og realisere ideen om sømløse bibliotektjenester?
10. Hvordan videreutvikle bibliotekene som fysiske møteplasser?
11. Hvordan sikre god kompetanse blant de ansatte i bibliotekene?
12. Hvordan sikre utviklingen i hele sektoren og i hele landet?
13. Hvordan sikre gode bibliotektjenester for nærings- og arbeidsliv?
14. Hvordan sikre en fortsatt forskningsinnsats for bibliotekene?
15. Hvordan bevare nasjonalbiblioteket med offentlig finansiering og gratis tilgjengelige tjenester for befolkningen?
16. Hvordan få nødvendige sikringsmekanismer inn i en ny felles biblioteklovgivning for hele bibliotekfeltet?"

Kilde (biblioteknorge)