Digitalt demokrati
Om SFPs organisering og arbeidsform

SFP er i utgangspunktet et nettverk av mennesker som ønsker å utvikle en ny politisk strategi for folkebibliotekene. Vi vil gjøre dette innenfor NBFs rammer. Vi støtter målsettingene til NBF og har, på landsmøtet i Molde 2004, blitt godkjent som en av NBFs spesialgrupper. Samtidig ønsker vi å bruke IKT til å utvikle en organisasjons- og arbeidsform som er åpen, fleksibel og inkluderende. Dette betyr å prøve ut et alternativ til den klassiske medlemskapsmodellen. Vi ønsker en organisasjonsformsom er basert på aktiv deltakelse, digital kommunikasjon og direkte demokrati.

"Medlemsorganisasjonen" er en viktig og godt etablert organisasjonsform. Modellen bygger på en kombinasjon av aktive lokallag - med valgte styrer - og høyere organer med valgte medlemmer på regionalt og nasjonalt nivå. Vi erkjenner at medlemsorganisasjonene er en sentral del av sivilsamfunnet og det moderne demokratiet. Men det finnes også andre modeller for demokratisk politisk virksomhet.

Fra Hellas kjenner vi det direkte demokrati: alle borgere hadde rett til å møte og avgi stemme i Athens ekklesia ("byrådet"). I 60- og 70-årene prøvde ulike politiske bevegelser - som studentbevegelsen og kvinnebevegelsen - å arbeide med flatere strukturer, f.eks. allmøtestyring, kollektiv ledelse, roterende lederskap og samarbeid i nettverk. I dag er medlemsmodellen under et betydelig press. De nasjonale beslutningsprosessene har blitt kompliserte og kunnskapskrevende. Dermed blir samspillet mellom lokal og nasjonal aktivitet svekket.

For å påvirke de sentrale beslutningene må organisasjonene ha politisk innsikt, faglig kompetanse og langsiktige strategier. Det skjer en profesjonalisering innenfor de sentrale organisasjonsleddene - og de lokale medlemmene mister reell innflytelse. Vi beholder alle våre demokratiske rettigheter og alle våre påvirkningsmuligheter - i prinsippet. Ytringsfrihet er det nok av: alle kan mene hva de vil. Men i dag vet vi mer om språkets betydning enn i 1814. Meninger får bare gjennomslagskraft når de er formulert i et gyldig språk. Folk flest har ikke - i praksis - tid og energi nok til å lære seg dette språket.  Når det gyldige språket blir utilgjengelig for de fleste, mister ytringsfriheten sin substans.

Dette er en gammel historie. Også i Athen satt bøndene tause i forsamlingen. De fikk sine dagpenger og kunne kunne derfor ta seg fri fra jorda en dag eller to. Men de ba ikke om ordet. Deres interesser ble framført og forsvart av mer profesjonelle talere. I 1950-åra beskrev Herbert Marcuse den "repressive toleranse". Når statens ører er døve, kan borgerne ytre seg fritt. Da blir de "frimodige ytringer", som Grunnloven beskytter, redusert til klager, prat og pjatt. Den offentlige debatten forvitrer.

Men det finnes alternativer. Den borgerlige offentlighet på 1800-tallet var tuftet på trykkekunsten og brede leseferdigheter. I dag er det naturlig å se på hvilke muligheter Internett og andre digitale teknologier gir oss. Kan IKT bidra til styrking av organisasjonene og nettverkene i det sivile samfunn? Kan samspillet mellom lokale og nasjonale nivåer styrkes? Kan spredte interesser samles og koordineres? Bibliotekene begynte tidlig med IKT i sitt eget arbeid. I dag legger folkebibliotekene stor vekt på å formidle kunnskaper om IKT-bruk i lokalsamfunnet. Neste skritt er å ta IKT i bruk i organisasjonsarbeidet. Derfor vil vi i SFP bruke IKT bevisst og aktivt - for å vinne kunnskap om ulike politiske arbeidsformer.

Vi som har tatt dette initiativet, har selv mye erfaring med nettverk, med flate organisasjoner, med grasrotarbeid, med praktisk pedagogikk,og med gruppeprosesser og sosial mobilisering. Vi tar med oss disse erfaringene inn i SFP. Bibliotekene står overfor store trusler og store muligheter i de nærmeste tiårene. Vi trenger all den praktiske erfaringen vi har, kombinert med den beste teoretiske forståelsen vi kan finne, for å handle fornuftig.

I organisasjonsteorien er det vanlig å se organisasjonsformer i lys av miljøet utenfor organisasjonen. Så lenge det ytre miljøet er stabilt, kan organisasjonene klare seg bra med faste rutiner og byråkratiske arbeidsformer. Her bruker vi ikke "byråkrati" som skjellsord, men som et teknisk begrep. Det moderne samfunn trenger godt fungerende byråkratier. Byråkratiet er en vellykket form - det er derfor denne organisasjonsformen er så utbredt.

Når morgendagen er en kopi av gårsdagen, er det ikke nødvendig å endre kurs. Men når vinden øker, bølgene fråder over dekket, og utkikken roper "skarpe klipper rett forut", kan det kanskje være lurt å dreie litt på roret. Om hjulet så skal dreies til høyre eller til venstre, er en annen sak. Her kan mannskapet ha delte oppfatninger.

Bibliotekene er tunge i sessen. Liv Sæteren har sagt: å forandre på Deichmanske bibliotek er som å snu et slagskip. Byråkratiet er et system for rolige tider og smult vann. Når været skifter, trenger virksomhetene flere bein å stå på. De bør heve taket, satse på prosjekter og belønne de som vil prøve noe nytt. I turbulente miljøer er kreativitet viktigere enn kontroll. Det er slike tanker som ligger bak forslaget til vedtekter og til organisasjonsform for den nye spesialgruppen.

Fire roller i forhold til SFP

Gjest

Hvem som helst kan

1. besøke SFP-veven - og lese SFPs nettsider
2. lese alle innlegg på SFPs på postliste
3. sende inn egne kommentarer til alle SFP-sider (som etter hvert vil bli utstyrt med kommentarknapp)

Deltaker

Vi inviterer alle som ønsker å bidra aktivt til SFPs målsetting, om å delta i diskusjoner og praktiske tiltak

1. Du blir registrert som deltaker ved å melde deg på SFPs postliste. Du blir strøket fra deltakerlisten nå du melder deg ut av postlisten.
2. Som deltaker kan du selv skrive innlegg på lista. Du vil dessuten motta alle innlegg på lista som epost.
3. SFP bygger på aktiv deltakelse - ikke på formelt medlemskap. Siden SFP er en spesialgruppe innenfor NBF må du imidlertid være medlem av NBF for å stemme ved valg av styre (og eventuelle andre andre avstemninger),

Styremedlem

Styremedlemmene er en gruppe engasjerte personer som i fellesskap tar ansvar for å realisere SFPs målsettinger. Vi regner med at det løpende arbeidet i utvalget i snitt vil kreve en arbeidsinnsats på et par timer i uka. Leder og nestleder må kanskje regne med ytterligere 50% (altså tre timer per uke).

1. Styremedlemmene rekrutteres ved nominasjon og valg.
2. Valgperioden er normalt to år.
3. Halvparten av styret er på valg hvert år.
4. For å sikre god forankring i praksisfeltet, har vi satt som krav at styremedlemmene selv må arbeide i folkebibliotek.
5. I tillegg bør vel bibliotekstudenter være valgbare til styret.
6. Siden SFP er en spesialgruppe innenfor NBF, må du være personlig medlem av NBF for å stille som kandidat til styret.

[Punkt 4 og 5 ble ikke tatt opp på stiftelsesmøtet, og vil derfor ikke gjelde ved valget i 2005]

Konsulent

Konsulentene er personer som vil støtte SFP som aktive rådgivere og andre former for personlig innsats.

1. Konsulentene mottar all informasjon som går til hele styret.
2. Når konsulentene deltar på styremøter, har de full talerett, men ikke stemmerett.
3. Styret inviterer og oppnevner konsulenter.
4. Konsulentene fungerer i perioden fram til neste styrevalg, altså ca. ett år av gangen.

Generelt

SFP fungerer i praksis som et nettverk av engasjerte personer. Vi satser på å utvikle arbeidsformer som gir alle interesserte mulighet til å velge sitt eget aktivitetsnivå i forhold til spesialgruppen. Hvis du skulle ønsker å delta i det løpende arbeidet som styret har ansvar for, er det bare å ta kontakt. Vi har ingen overordnet ledelse av arbeidet. Våre beslutninger er normalt basert på konsensus blant de som faktisk arbeider med sakene. Det betyr at din reelle innflytelse antagelig vil bli bestemt av aktivitetsnivået.

Kommentar i februar 2005

Det er egentlig misvisende å bruke ordet "styre" om de sentrale personene i SFP. Spesialgruppen består i praksis av en mindre arbeidsgruppe - det vil si et antall personer som er villig til å bruke tid og energi på å drive folkebibliotekpolitikk, og en atskillig større postliste - det vil si personer som gjerne vil følge med på, og eventuelt diskutere, bibliotekpolitiske spørsmål.

Arbeidsgruppen har to deltakernivåer: fullverdig medlem og konsulent. Vi kan si at medlemmene utgjør et produksjonsteam, med framdriftsansvar og tilhørende myndighet. Siden det praktiske arbeidet i SFP stort sett foregår digitalt, kan medlemmene holde løpende kontakt uten fysiske møter. Vi er ikke fjernstudenter, men fjernarbeidere. For å fungere godt som et team, bør hele den sentrale gruppen likevel møtes fysisk fra tid til annen - i hvert fall en gang i året.

Ordningen med konsulenter gjør det lett å trekke inn personer som vil støtte SFPs arbeid med råd og dåd, uten å forplikte seg til så pass mange arbeidstimer som styrevervet innebærer (ca. hundre timer i året). Når konsulentene deltar på fysiske møter, stiller de likt i debatten (full talerett). Ved eventuelle avstemninger har konsulentene ikke stemmerett. Men siden produktivt arbeid i team forutsetter en høy grad av samforståelse (konsensus), vil det sjelden (aldri?) forekomme formelle avstemninger i gruppa.

Hittil har kommunikasjonen innad i styret (med konsulenter) foregått med vanlig e-post. Jeg tror det kan være praktisk å opprette en egen e-postliste for arbeidsgruppen - det letter utsending og spesielt arkivering. De aller fleste meldinger som går til hele arbeidsgruppen kan uten problemer være offentlig tilgjengelige. Ut fra vårt prinsipp om maksimal åpenhet, vil jeg foreslå at arkivet til styrets postliste i prinsipp kan leses av alle (som gidder). De sjeldne gangene vi trenger konfidensialitet, kan vi bruke vanlig e-post.