Åndenes hus
En faglig vurdering av ABMs scenarieprosess

Den ferdigstilte scenarierapporten omfatter disse hoveddelene:

• Sammendrag og konklusjoner (s. 1-4)
• Kap. 1. Innledning: bibliotekene inn i en usikker fremtid (2 sider)
• Kap. 2-4 inneholder en redigert versjon av omverdensanalysen (29 sider i alt).
• Kap. 5. Scenariologikk - to avgjørende usikkerheter (4 sider)
• Kap. 6-8. Presentasjon av de tre scenariene (25 sider i alt)
• Kap. 9. Scenariene på tvers (4 sider)
• Kap. 10. Opptakt til scenariobaserte strategier for ABM-utvikling (11 sider)

Anakronismer

Den digitale utviklingen er sammensatt: det går fort og sakte samtidig. Framtidskonsulenter løper derfor en dobbelt risiko: de kan overvurdere endringstakten - og undervurdere den.

Scenariet Uten en tråd går ut fra at engelsk er undervisningsspråket på 50% av alle kurs i høyere utdanning i 2010 (s. 61). Dette er en massiv overvurdering av lærestedenes evne og vilje til omstilling.

For 20 år siden måtte man kunne programmere for å bruke en datamaskin, står det på s. 8, om noe tid kan vi snakke til den.

Begge deler er feil. I 1985 var vanlig tekstbehandling godt etablert - og journalister hadde begynt å bruke små bærbare maskiner. Vi kan snakke til mange datamaskiner i dag - og de kan snakke tilbake.

Bibliotekhus

Hvorfor innføre bibliotekhus som ide - når huset i praksis beskrives som noe vi allerede har - og vet en god del om - nemlig kulturhus med bibliotek? En analyse av kulturhusenes framtid ville være interessant.

Bibliotekaren er husets nøkkelperson, heter det på s. 39, bredt utdannet, med kompetanse både innen informasjonshåndtering og kulturell prosessledelse.

Det er ingen sak å dikte opp tusenkunstnere som behersker mange ulike fagområder. Men jeg tror ikke ECON har tenkt nøye igjennom hva som utgjør kjernen i bibliotekaryrket. Bibliotekaren må beholde sin forankring i koding, lagring og gjenfinning for å kunne konkurrere med andre profesjoner som arbeider med informasjon, medier, læring og kultur.

I kulturfeltet er det spenningen mellom utøvende og tekstbasert kultur som er interessant. Begge kulturelle sektorer kan knyttes til ikke-kommersiell opplevelse (Vestheims verdirasjonalitet) - eller til næringsrettet produksjon (formåsrasjonalitet).

Den tekstbaserte kulturen har imidlertid en tettere kopling til kunnskapsfeltet. Det er her, mener jeg, ABM og bibliotekmiljøet best kan utvikle samspillet mellom bibliotek, museum og arkiv.

Problemet med ABM som begrep er ikke avstanden mellom sektorene - de blir presset sammen av digitaliseringen . Det skjer en naturlig konvergens på institusjonsnivå.  Problemet er at konvergensen omfatter alle tekstbaserte virksomheter. ABM likner på EU - de landene som først dannet unionen vil raskt føle behov for å utvide fellesskapet. Den mest nærliggende partneren er skolene og de høyere utdanningsinstitusjonene. Men det finnes mange andre.

Biologi

De fleste i dag enige om at Darwins evolusjonslære med visse moderniseringer forklarer artenes tilblivelse, utvikling og utryddelse ganske godt. Den viktigste oppussingen teorien hans har fått, er innarbeiding av kunnskapen om genene, som Richard Dawkins stod for på 1970-tallet. Det er genene som kjemper om å overleve, ikke den enkelte art.

I den første omverdensanalysen hadde ECON med dette avsnittet om Darwin og Dawkins - som jeg vurderte slik:

Denne beskrivelsen av evolusjonsteori og genetikk ligger på ungdomsskolenivå. Språkbruken vitner om helt overfladisk biologikunnskap

Jeg skrev en ganske detaljert kommentar, der jeg gjennomgikk noen hovedtrekk i genetikkens historie og forklarte hvorfor disse formuleringene var misvisende. ECON har lest denne kritikken. Deres svar lød:

Det er mye godt i Tord Høiviks kommentar, selv om vi sitter igjen med en følelse av at han kanskje viser litt vrang vilje - og er mer opptatt av å finne svakheter enn å la seg inspirere av det som fra vår side var tiltenkt som en konversasjonsstarter (ikke som en gjennomarbeidet rapport).

Han har i sitt innlegg blant annet brukt en del plass på å kommentere (og delvis harsellere) over tekstbiter som ikke er del av vårt dokuments hovedtekst. I sine kommentarer til disse bitene nevner ikke Høivik at disse tekstbitene er er skilt ut i egne bokser fordi de representerer mer indirekte relevant stoff (som "drømmesamfunnet", "Darwin, Dawkins og memeteorien", etc).

Nå foreligger den gjennomarbeidede rapporten. Tekstbiten om Darwin og Dawkins er uforandret. Det står fortsatt i sin egen lille boks. Men hvordan skal leseren vite at noen bokser ikke skal tas seriøst?

Den foregående boksen (Boks 2.2. side 9) handler om MinSide og Regjeringens IT-politikk. Innholdet er faktisk helt seriøst - og faglig greit nok.

Den neste boksen (Boks 4.1., side 31) bygger på den franske "misantropen og forfatteren Michel Houellebecq" og handler om Den samvittighetsløse partikkel og det fleksible "situid". Dette leser jeg som et kreativt innspill. Deretter kommer Enzensberger og Putnam i hver sin tenkeboks - begge virker presist referert. De er gode diskusjonspartnere.

Men stakkars Darwin (Boks 2.3., s. 13) blir maltraktert. Jeg opplever nok at naturvitenskapen ikke tas like mye på alvor som samfunnsvitenskapen. Når forfatterne heller ikke tar kritikken inn over seg og korrigerer disse linjene, tyder det på at kløften mellom de to kulturer (C.P. Snow) - humaniora og realfag - fortsatt er til stede.

Heldigvis skjer det nå en ny satsing på matematisk og naturfaglig kompetanse i skolen - og dette er en kursendring av stor betydning for bibliotekene.

Chat

Begrepet chat forekommer fire ganger i rapporten. Chat blir hyppig nevnt i dagens mediedebatt. På lengre sikt er det liten grunn til å tro at det vi kaller chat - altså tekstbasert sanntids kommunikasjon på nett - vil være viktig.

Etter hvert som bredbånd og mer avansert språkteknologi kommer på plass, vil folk kommunisere over nettet slik de gjør det i hverdagen: først med stemmen, senere også med gester. Teknikken er under utvikling. Den er allerede tatt i bruk på noen områder der inntasting ikke egner seg - for eksempel navigasjon i bil.

Derimot blir langt viktigere begreper - som informasjonsarkitektur, XML, språkteknologi, agenter og semantiske nett (semantic web) - ikke nevnt i rapporten. Dette er ikke snevre bibliotekbegreper, men nøkkelord i de faglige samtalene om nye medier og nye former for samhandling med - og via - nettet.

Biologi er litt perifert - men en viss fortrolighet med teknologi er helt nødvendig for å forstå bibliotekenes framtid.

Digitale analfabeter

Den største bekymringen rundt bibliotekets demokratiserende rolle - sier rapporten (s. 4) om Uten en tråd - er knyttet til såkalte "digitale analfabeter", som mangler evne, mulighet eller vilje til å benytte de digitale mulighetene fullt ut.

Dette virker som en anakronistisk problemstilling. Dagens uro projiseres femten år framover - uten å ta hensyn til sannsynlige utviklingstrender. I 2005 finnes det fortsatt mange digitale analfabeter. De finnes særlig blant personer over femti og folk som jobber i manuelle yrker. Men hvem er de digitale analfabeter i 2020?

Alle barn får nå grunnleggende dataopplæring gjennom hele sin skoletid. I framtida vil de aller fleste arbeidsplasser kreve dataferdigheter. Femtiåringene i 2020 var 25 år gamle da internett slo igjennom - og er neppe preget av datafrykt. Det gjennomsnittlige ferdighetsnivået vil derfor ligge atskillig høyere enn i dag.

I tillegg blir grensesnittene utviklet, slik at folk flest kan kommunisere med datamaskinene ved å snakke med dem - slik rapporten beskriver. I motsetning til bøker, som krever høye ferdigheter for å bli forstått, kan datateknologien tilpasses den enkelte bruker. Derfor gir jo IKT den funksjonshemmede personer helt nye muligheter til å delta i arbeidslivet og daglig kommunikasjon.

Endringsfaktorer

De tre ECON-scenariene var bygd rundt to akser: fysisk/digitalt og gratis/marked:

1. Åndenes Bibliotekhus - tilbyr fysiske møteplasser og gratis tjenester
2. Library Fair - tilbyr fysiske møteplasser - men markedet styrer
3. Uten en Tråd - er rent digitalt - og skiller ikke mellom gratistjenester og marked

Rapporten trekker fram to endringsfaktorer som spesielt viktige og usikre:

Ideologi: Hvilken status bibliotekene vil ha i den ideologiske debatten
Etterspørsel: Hva slags bibliotektjenester som vil bli etterspurt

For å forstå samfunnsutviklingen, er det imidlertid lite fruktbart å se på ideologi og etterspørsel som autonome drivkrefter. Vi bør heller studere hva som over tid genererer etterspørsel og forandrer ideologier.

Det betyr: studer teknologiske og økonomiske drivkrefter - og de politiske systemene som prøver å styre dem. Forbrukeratferd og politiske holdninger avspeiler endringer i produksjons- og maktforhold (politisk økonomi). På lengre sikt - Braudels longue duree - er det forholdet mellom befolkningsvekst og ressursbasis som danner rammen for den historiske utvikling. Dagens miljøproblemer bunner i demografi.

De materielle forholdene og interessene er selvsagt ikke enerådende. Ideologi og etterspørsel virker også inn på produksjon, teknologi og befolkningsutvikling. Men hvis de materielle faktorene blir utelatt, svever samfunnsanalysen i løse lufta. Bakkekontakten forsvinner.

Enkeltspørsmål

Hvorfor bruker ECON begrepet overnasjonal om IFLA, en internasjonal organisasjon uten snev av overnasjonal myndighet? (s. 21)

Hvorfor blir familiegjenforening spesielt nevnt som grunn for framtidig innvandring - mens f.eks. internasjonale inntektsforskjeller (den viktigste drivkraften), utvidelsen av EU (polske arbeidere ...), utenlandsstudier og lange utenlandsopphold ikke nevnes? (s. 36). Er det en refleks av tradisjonell norsk innvandringsdebatt?

Etterspørsel

For å snakke om bibliotekenes framtid med fornuft, kan det være nyttig å kartlegge hvordan etterspørselen etter bibliotektjenester har utviklet seg fram til i dag - og hvilke nye trender bibliotekmiljøet nå legger merke til.

Siden ABM-utvikling har ansvaret for den norske bibliotekstatistikken, er det kort vei til empirien. For å illustrere mulighetene som ligger i dagens bibliotek- og kulturstatistikk, nevner jeg foredraget Biblioteket for hvem? Nye brukergrupper - nye krav. Den nye felles databasen for europeisk bibliotekstatistikk - hos libecon.org - har interessante data om etterspørsel.

En tredje kilde til empiri: Bjarne Stenquist. Är det på efterkälken Sverige åker? Folkbiblioteken behöver ett nationellt uppdrag! (Lund: Bibliotekstjänst, 2003). Dette er en klar, oversiktlig og kortfattet utredning om bibliotekene i kunnskapssamfunnet, med argumenter fra seks europeiske land: Storbritannia, Nederland, Finland, Danmark, Tyskland og Portugal.

Det ser ut som om ECON mangler kjennskap til denne typen materiale. Ordet "statistikk" forekommer ett sted i dokumentet (s. 28 - der det refereres til SSB Kulturstatistikk 2003, Tabell 1.1):

"Til tross for at bibliotekene er et tilbud med lav terskel, er det likevel slik at det er høyt utdannede mennesker som er de hyppigste brukerne"

Hvorfor det er slik - og hva det betyr er ikke tatt opp.

Fagbibliotekene

Folkebibliotekene er en enhetlig institusjonstype. Fagbibliotekene er langt mer forskjellige. Statistikken for fag- og forskningsbibliotek skiller mellom fem kategorier:

1. nasjonalbibliotek (329 årsverk i 2004)
2. universitetsbibliotek (404)
3. høgskolebibliotek (375)
4. offentlige spesialbibliotek (232)
5. private spesialbibliotek (51)

Også skolebibliotekene (ca. 400 faglige årsverk) bør regnes som fagbibliotek.

For å skrive fornuftig om biblioteksektoren, må vi skille klart mellom utsagn som gjelder hele sektoren og utsagn som bare gjelder delområder. Ordfrekvensen i rapporten forteller noe om begrepsbruken:

1. folkebibliotek (22 forekomster)
2. fagbibliotek (22)
3. nasjonalbibliotek (10)
4. skolebibliotek (5)
5. universitetsbibliotek (4)
6. høgskolebibliotek (2)
7. fag- og forskningsbibliotek (2)
8. offentlige spesialbibliotek (0)
9. private spesialbibliotek (0)

Dette illustrerer at svært mange utsagn gjelder hele fagbiblioteksektoren. Da blir presisjonsnivået og prosessforståelsen begrenset. Nasjonalbiblioteket, studiebibliotekene i høyere utdanning, skolebibliotekene og spesialbibliotekene blir styrt av ulike krefter og kan lett følge ulike utviklingsveier. Men straks man begynner å beskrive de enkelte bibliotektypene øker kravet til innsikt.

La meg ta et avsnitt om Nasjonalbiblioteket (Åndenes bibliotekhus, s. 40) som eksempel

Nasjonalbiblioteket har ennå det overordnede ansvaret for forvaltning og bevaring og av <sic> nasjonalkatalogen, men ambisjonene om altomfattende legaring og bevaring er ofret - i lys av den eksploderende informasjonsmengden i samfunnet, og behovet for å prioritere arenaer for aktiv formidling og tilrettelegging av prosesser av høy kvalitet.

Fokuset på biblioteket som et lavterskeltilbud for alle er heller ikke så sterkt som før. Det offentlige digitaliseringsprosjektet er også redusert til et minimum.  Nå digitaliserer nasjonalbiblioteket kun nyprodusert materiale. Nasjonalbiblioteket fungerer som en stor lagerenhet, et sted der man kan være sikker på å finne det man leter etter, når alle andre muligheter er utprøvd.

ECON hadde som mål å lage framtidsbilder som var troverdige, konsistente og relevante for strategiutviklingen. Dette er ingen av delene.

Det er ikke troverdig at biblioteket bare digitaliserer nyprodusert materiale. I 2020 vil nesten all ny tekstproduksjon være digital. Hvorfor skulle Nasjonalbiblioteket - som eneste nasjonalbibliotek i Europa - stoppe digitaliseringen av nasjonens kulturarv? Det er ikke troverdig at ambisjonene om altomfattende legaring og bevaring er ofret - siden biblioteket aldri har hatt denne ambisjonen. Det er ikke troverdig at biblioteket som et lavterskeltilbud blir redusert - uten en sterk politisk eller økonomisk begrunnelse.

Det er ikke konsistent å prioritere arenaer for aktiv formidling og prosesser av høy kvalitet samtidig som man stopper å produsere historisk materiale i en form som egner seg for aktiv formidling med høy kvalitet. Det er ikke relevant for tretti fagfolk å diskutere bibliotekstrategi med dette som utgangspunkt.

Scenarier kan gjerne ha noen elementer av fantasi og fabulering - men de nye bildene som strekes opp trenger en indre sammenheng for å bli tatt alvorlig. Dette er dillete - ECONs fagfolk vet for lite om feltet til å strukturere en god debatt.

Ideologi

Når vi skal analysere bibliotekene, er det nyttig å kartlegge hvilke ideologier - altså dypere holdninger og verdier - som faktisk kommer til uttrykk i bibliotekfeltet, slik Geir Vestheim har gjort i sin banebrytende doktoravhandling Fornuft, kultur og velferd. Ein historisk-sosiologisk studie av norsk folkebibliotekpolitikk. (Oslo, 1997).

Kort oppsummert tok prosjektet sikte på

- å klarlegge korleis forskjellige moderne rasjonalitetsformer (formålsrasjonalitet og humanisme eller verdirasjonalitet) kjem til syne i folkebibliotekfeltet i Noreg i perioden 1935 fram til i dag. Det teoretiske utgangspunktet er å sjå på folkebiblioteket som eit produkt av moderniteten, opplysningstradisjonen og dei rasjonalitetsformene som er utvikla innafor denne tradisjonen.

Perspektivet er historisk/ idéhistorisk/ kultursosiologisk, og sentrale referansar er Weber, Adorno, Horkheimer, Habermas, Luhmann, Skirbekk, Skjærvheim <Skjervheim>, Bourdieu, Baudrillard og Lyotard.

I dag arbeider Vestheim som professor ved Högskolan i Borås. Hans forskningsfelt ser slik ut:

Analyse av kva for rolle kulturinstitusjonar spelar i demokratisk meiningsdanning, kva for posisjon dei har i forhold til allmenne djupstrukturelle endringar i samfunnet. Teoretisk inspirasjon frå kultursosiologi og politisk teori og filosofi. Både historisk og samtidig perspektiv.

Hans navn er ikke nevnt i rapporten. Professor Ragnar Audunson - som har gjort omfattende studier av ulike gruppers holdning til bibliotek - er heller ikke brukt eller nevnt.

Ikke-digitaliserbart materiale

De fleste fysiske bibliotekerarenaer er borte, eldre materiale er digitalisert, mens originalene er lagret i magasiner. Ikke-digitaliserbart materiale stilles ut i museer.

Begrepet ikke-digitaliserbart materiale klarer jeg ikke å visualisere. Kan ECON gi noen få eksempler på hva de sikter til?

Konvergens

Hvis vi utvider tekstbegrepet til å omfatte verk i alle medier - noe vi bør gjøre - blir tekstbransjen mer omfattende. Den største utfordringen for dagens bibliotek kommer ikke fra myndighetene ("ideologi"), men fra de store endringene i bibliotekets omverden - som skyldes digitaliseringen av hele tekstbransjen.

Hele bransjen skifter nå karakter. Den tekniske avstanden mellom ulike medier blir vesentlig redusert. Når tekstene digitaliseres, blir bøker, illustrasjoner og artikler omformet til digitale filer. Det samme gjelder alle andre medier og sjangre.

Alle former for mediert informasjon kan produseres og bearbeides digitalt. Alle produksjoner kan overføres som digitale filer. Alle tekstformer kan leses digitalt - enten vi nå bruker PC eller mobiltelefon, leseplate eller iPod som leseapparat. Når mediene konvergerer til digitale objekter og bitstreams, blir den tradisjonelle arbeidsdelingen mellom TV og radio, spillprodusent og plateselskap, bokforlag og avishus - eller bokhandel og bibliotek - utvisket. Hvem som gjør hva er ikke lenger en selvfølge.

Dermed blusser debatten opp. I en overgangsperiode, inntil nye mentale modeller er på plass, blir de offentlige samtalene rundt tekstbransjen usannsynlig forvirrede. Folk strever med å finne et begrepsapparat som faktisk griper tak i det som foregår. De gamle kategoriene passer ikke med den digitale virkeligheten. Men innføring av nye kategorier har konsekvenser for maktfordelingen innenfor - og mellom - institusjonene.

Omverdensfaktorer

ECON kan ikke forventes å ha dyp domenekunnskap om biblioteksektoren og bibliotekfaglige spørsmål. ECON bør imidlertid stå for høy kompetanse når det gjelder handlingsrommet utenfor bibliotekene.

Bibliotekenes nære omverden omfatter i hvert fall:

1. tekstproduksjon og digitale medier
2. undervisningssektoren
3. næringsrettet innovasjon (forskning og utvikling)
4. kultursektoren
5. lokalsamfunnets utvikling
6. ytringsfrihet, e-borgerskap og digitalt demokrati

Endringer på disse delområdene får raskt betydning for bibliotekenes virksomhet. Noe av hensikten med å bruke et konsulentfirma må være å bringe inn kunnskap som bibliotekene ikke selv besitter. Bibliotekets brede omverden omfatter sektorer og trender som preger hele samfunnet - herunder bibliotekene. Dette er - vil jeg tro - kjerneområder for ECONs ekspertise. Først og fremst:

1. sosiodemografisk utvikling
2. sosioøkonomisk utvikling i bred forstand  - ikke bare GNP, men også trender innenfor internasjonal arbeidsdeling, produktutvikling, eierskap og organisasjonskultur
3. politisk utvikling - inkludert Europapolitikken
4. kulturell utvikling

Rapporten kommer også inn på mange andre temaer og områder: genteknologi, drømmesamfunnet, narsissistisk kappestrid. Da stiller jeg to krav:

1. Stoffet må være relevant for bibliotek (lettbent sosiologi og psykologi har vi nok av)
2. Stoffet må være kompetent framstilt

Opphavsrett

Vi husker typografenes innbitte kamp for å bevare arbeidsplassene og arbeidets innhold da digital setting ble innført. Nå er det duket for en tilsvarende kamp i alle tekstbaserte institusjoner. Kampens hovedtema er tekstens politiske økonomi: hvordan skal den digitale tekstproduksjonen organiseres i framtida?

Produksjon av tekster tegner til å bli den viktigste økonomiske sektor i kunnskapssamfunnet. Når det manuelle arbeidet rasjonaliseres bort, blir produksjonen konsentrert om - åndsverk. Det vi kaller opphavsrett - hvem eier teksten? - bestemmer fordelingen av inntekt og kapital.

De fleste kunnskapsarbeidere befinner seg i en dobbeltstilling. Som produsenter av tekst vil vi gjerne bli anerkjent, lest og solgt - i store, store opplag. Som konsumenter av tekst vil vi ha lett og billig adgang til hele tekstuniverset.

Det gjelder brukstekstene som vi trenger for å levere nye geniale bidrag til verdenslitteraturen. Eller norsklæreren. Og det gjelder teksten som leseopplevelse og sluttstasjon: the book stops here!

Politisk økonomi

Ny teknologi er den viktigste drivkraften i dagens bibliotekutvikling. De tradisjonelle bibliotektjenestene var forankret i papirdokumenter og fysisk oppmøte. De digitale bibliotektjenestene vil - teknologisk sett - snart kunne tilbys overalt.

Rent digitale tjenester - altså tjenester som ikke binder brukeren til et bestemt fysisk rom ("biblioteket", "bokhandelen") og bestemte fysiske objekter ("boka", CD-plata) - er det rimelig å kalle virtuelle tjenester.

Vi kan ta det som sikkert at framtidas brukere i meget høy grad vil benytte virtuelle tjenester. Usikkerheten knytter seg til de fysiske tjenestene: vil de bli etterspurt i stort eller lite omfang?

Vi kan videre ta det som sikkert at framtidas Norge vil være tett koplet til en global markedsøkonomi. Usikkerheten knytter seg til den politiske styringen av økonomien: vil den være preget av sterk eller svak offentlig regulering av økonomiens rammevilkår? Det som ECON kaller "ideologisk debatt" vil jeg heller kalle politisk økonomi.

Norsk teknologi og norsk økonomi blir i vesentlig grad styrt av krefter som er "større enn Norge". Mye av det som skjer kan bare forstås på det globale plan. Men vårt nærmiljø i Europa er også viktig, siden Europa er stort nok til å delta som selvstendig aktør og til å foreta selvstendige tilpassinger i forhold til de globale prosessene.

Økonomi dreier seg om produksjon og forbruk. Økonomien som fag dreier seg om effektiv produksjon av verdier - altså etterspurte varer og tjenester - ved rasjonell bruk av knappe ressurser. Markedet er en institusjonell ordning for å realisere effektiv produksjon.

Scenariearbeid

De færreste bibliotekfolk i Norge har personlig kjennskap til scenariemetodikk. Det er fjorten år siden miljøet gjennomførte et større framtidsarrangement - i form av et fire dagers seminar med ca. førti deltakere (Bibliotek 2020).

Etter Bibliotek 2020 ble det arrangert noen korte framtidssesjoner på bibliotekmøter - det største hadde godt over hundre deltakere. Men disse tiltakene brukte en annen metodikk enn scenariebygging, nemlig framtidsverkstedet - se Robert Jungk & Norbert R. Müllert (1984). Håndbog i fremtidsværksteder.

Scenariearbeid skal - ideelt sett - føre til andre typer diskusjoner enn de vi er vant med i andre sammenhenger. Derfor bør arrangørene løfte fram noen få sentrale problemstillinger, slik at gruppen ikke fortaper seg i verdens mangfoldighet av mulige diskusjonstemaer.

De som veilederen bør altså strukturere, fokusere, spisse debattene rundt sentrale trender, alternativer og valg. Klar struktur og fokus gir avkastning i form av sterke utfordringer, dyp læring og en transcendering av gamle tankemodeller ("avlæring"). Som et godt eksempel på hvordan dette kan gjøres, viser jeg til innledningen for energiscenariene 2020 (NOU 1998: 11).

Scenariekrysset

De to grunnleggende dimensjonene som danner scenariekrysset (s. 3) bør se slik ut:

1. Teknologi: Blir bibliotekene hovedsaklig virtuelle - eller vil de beholde en sterk fysisk forankring - i en digitalisert verden?
2. Marked: Vil bibliotekene få anledning utvikle et bredt spektrum av gratis tilbud - eller vil gratistjenestene bli redusert til noen få tradisjonelle oppgaver - i en globalisert verden?

Dersom biblioteket vedvarer som et fysisk sted, er det lett å opprettholde og begrunne gratistjenester. Et fysisk folkebibliotek som tar seg betalt i større omfang - i en verden der de aller fleste familier har bredbånd - virker svært lite sannsynlig.

Åndenes bibliotekhus bygger altså på rimelige forutsetninger. Forutsetningene bak Library Fair er derimot lite overbevisende.

Bibliotekets hovedutfordring er knyttet til den digitale utviklingen - altså valget mellom fysiske og virtuelle tjenester. Konflikten mellom gratistjenester og betalingstjenester er først og fremst aktuell i forhold til digitale tilbud.

I denne drakampen er minst fire aktører involvert: forbrukere, tekstskapere, forlag og det offentlige. Bibliotekene er offentlige institusjoner med et nært forhold til forbrukerne. Den heftige diskusjonen om opphavsrett de siste ukene gjelder grensene for lovlig bruk av digitale tekster.

Det er derfor det virtuelle biblioteket - og ikke det fysiske - som trenger to scenarier. Uten en tråd favner både marked og gratistjenester - og forstrekker seg.

Scenarieprosessen

Våren 2005 gjennomførte ABM-utvikling våren 2005 en scenarieprosess. Hensikten var:

1. å utvikle fremtidsbilder som skal inkludere forskjellige bibliotektypene
2. å utvikle strategier som kan benyttes i utarbeidelsen av strategidokumentet som skal leveres Kultur- og kirkedepartementet. "

På møtet 8.-9. mars kartla deltakerne de viktigste drivkreftene som bestemmer bibliotekenes situasjon i framtida - med utgangspunkt i en omverdensanalyse laget av konsulentfirmaet ECON. Etter møtet i mars utarbeidet ECON tre konkrete scenarier, som deltakerne diskuterte på møte nummer to, 13.-14. april. Målet var å lage framtidsbilder som var troverdige, konsistente og relevante for strategiutviklingen.

Etter aprilmøtet laget ECON en sluttrapport: Bibliotekene i 2020 - rapport fra en scenariobasert strategiprosess. Denne teksten har - går jeg ut fra - to formål

1. å dokumentere og presentere resultatene av en bred, men sosialt avgrenset, scenarieprosess som omfattet godt over tretti personer fra det norske bibliotekmiljøet (og fra brukermiljøet)
2. å presentere prosessen og resultatene utad, slik at (først og fremst) de fire-fem tusen menneskene i bibliotekmiljøet også kan engasjere seg i en framtidsrettet debatt og ta stilling til rersultatene

Tekst og marked

Markedet har ingen egenverdi. Men i høyt industraliserte land har markedet, med alle sine svakheter, vært en sterkere drivkraft for vekst og velferd enn den planøkonomiske konkurrenten vi kjenner fra Øst-Europa og Sovjet-Samveldet. Også det statskommunistiske Kina har akseptert dette.

Biblioteket har heller ingen egenverdi. Deichmans søyler er til pynt. Biblioteket er ikke en kirke der folk samles for å hylle Faderen, Halvbroren og Store Norske Leksikon. Huset er verdslig. Det er bibliotekets hverdagslige tjenester som skaper verdier.

Bibliotekene kalles ofte kulturinstitusjoner. I en digitalisert økonomi blir dette et misvisende begrep. Biblioteket er en tekstinstitusjon. Det skaper verdi ved å samle, organisere og formidle tekster. Det finnes selvsagt mange andre aktører som håndterer tekster: forfattere og forlag, bokhandlere og bokklubber, skoler og læresteder.

Det er alle disse aktørene, deres verdier og deres interesser, deres virksomhet og deres debatter, som danner tekstbransjen. De opererer i en tekstlig verden. Tekstene er deres daglige liv, deres løpende arbeid, deres råstoff og deres verktøy. De henter og vurderer, produserer og distribuerer, konsumerer og bearbeider tekster.

Det som skiller biblioteket fra de øvrige - altså det som gir biblioteket en særegen rolle i tekstenes sosiale kretsløp - er bibliotekets bidrag til organisering av foreliggende tekster.

Åndenes hus

Jeg stopper her. Slik jeg ser det, er hele denne scenariekonstruksjonen et løst sammentråklet byggverk - et hus bygd for ånder. Hvorfor det ble slik, kan man lure på.

En mulig forklaring kan være:

I denne perioden - la oss si årene 2005-2015 - beveger hele bibliotekfeltet seg inn i en dyp, digital omstilling. Dermed er det ikke mulig å forstå feltet uten å skjønne den digitale utviklingen - for eksempel hovedpunktene i tabellen Digital teknologi: en tidslinje (til høyre)

Dette krever en kombinasjon av teknisk innsikt, historisk bevissthet og gode foresight-analyser på IKT og medieområdet.

I tillegg kommer at de digitale utviklingsprosessene får svært spesielle konsekvenser for bibliotek. Det er lett å forstå hvordan banker og reisebyråer blir forandret av IKT. Men bibliotekenes tekniske kjerne er lite synlig for verden rundt.

Selv en fremragende dataguru som Tim Berners-Lee - selve opphavsmannen til World Wide Web - har ikke integrert bibliotekene i sin visjonære artikkel om den semantiske veven (Scientific American, 17. mai, 2001)

Når erfarne bibliotekfolk skal inviteres inn i en debatt om bibliotek 2020, trenger de en fast kognitiv struktur. De har den ikke med seg - fordi feltet nå endrer seg radikalt. Det betyr at prosessledelse på det sosiale plan ikke er tilstrekkelig. Også innholdet må struktureres.

Det finnes en god del norske eksperter på IKT-utvikling - mange av dem har arbeidet med Norges Forskningsråds IKT-scenarier - se Utsikt. Utviklingsmuligheter og strategivalg for IKT (PDF) og min kommentar Scenarier og veivalg. ECON og ABM har, så vidt jeg kan bedømme, ikke utnyttet denne typen foreliggende kunnskap.

Når det gjelder samspillet mellom IKT og bibliotek i et femtenårs-perspektiv - en spesifikk sosio-teknisk problemstilling, finner vi bare en håndfull personer (eller to) med tung kompetanse.

Den offentlige rapporten Tverrsamband (2001) - fra Arbeidsgruppe for IT og andre sektorovergripende spørsmål innenfor bibliotek, arkiv og museum - er nok det faglig tyngste dokumentet i litteraturlisten. Men denne rapporten er preget av institusjonsinteresser og teknisk tilpassing - ikke av noen dypere revurdering av tekstøkonomien som helhet.

ECON har heller ikke lagt vekt på tidligere norske bibliotekscenarier, som hele tiden har lagt stor vekt på teknologi som drivkraft: Bibliotek 2020 (1991), Wide enough for libraries og Kniven på strupen (begge 2004).

De som vil lese mer om prosessen, kan se på min vurdering av den første omverdensanalysen: Lettbent analyse av verden utenfor og ECONs svar (med min kommentar). Du finner et sett med alternative scenarier på bloggen Plinius. Jeg har beskrevet scenariearbeidet til Norges forskningsråd i bloggartikkelen Scenarier og veivalg. Jeg har også samlet noen scenarieressurser for de som vil se nærmere på dette verktøyet.

Ask 6. juni 2005
Tord Høivik