Lettbent analyse av verden utenfor
En kommentar til ECONs omverdensanalyse

Som ledd i arbeidet med den nye bibliotekutredningen gjennomfører ABM-utvikling våren 2005 en scenarieprosess. Konsulentformaet ECON Analyse bistår i arbeidet. På første scenariesamling 8.-9. mars skulle deltakerne diskutere de viktigste drivkreftene som bestemmer bibliotekenes situasjon i framtida - med et dokument fra ECON som utgangspunkt. Denne teksten var ment som en beskrivelse av hovedtrekk i samfunnsutviklingen - det vi kan kalle en omverdensanalyse - av betydning for bibliotek.

ECON sier i innledningen:

Dette notatet beskriver flere drivkrefter som vil forme handlingsrommet for morgendagens bibliotek og er innledningen til en scenarieprosess. Beskrivelsen av drivkrefter er ikke uttømmende, men er ment som en inspirasjon til å bygge gode scenarier for framtidas biblioteksektor.

Etter møtet i mars utarbeidet ECON utarbeide en serie på tre konkrete scenarier om bibliotek, som deltakerne diskuterte på møte nummer to, 13.-14. april.

ECON er en stor og faglig sterk aktør i det norske markedet for samfunnsanalyser. Jeg har lest ECONs oppstartdokument nøye, og ble dessverre ganske skuffet over det faglige nivået. Sagt på en annen måte: jeg savner en kvalitetssikring av teksten. Forfatteren har utvilsomt en samfunnsfaglig bakgrunn, men skriver mye om temaer hun eller han - etter min vurdering - bare har et overfladisk kjennskap til. Teksten virker i tillegg lite gjennomarbeidet, språklig og intellektuelt.

Siden jeg endte opp med en så pass kritisk vurdering, kan det være hensiktsmessig å si noe om mine bedømmelseskriterier. Teksten er laget for et spesifikt formål: å starte en scenarieprosess som omfatter ca. 30 personer. Målgruppen har høy og variert faglig kompetanse. De færreste i gruppen vil imidlertid ha personlig kjennskap til scenariemetodikk. Scenariearbeid skal - ideelt sett - føre til andre typer diskusjoner enn de vi er vant med i andre sammenhenger. Derfor bør teksten løfte fram noen få sentrale problemstillinger, slik at gruppen ikke fortaper seg i verdens mangfoldighet av mulige diskusjonstemaer.

Veilederen bør altså strukturere, fokusere, spisse debattene rundt sentrale trender, alternativer og valg. Struktur og fokus gir avkastning i form av sterke utfordringer, dyp læring og en transcendering av gamle tankemodeller ("avlæring"). Som et godt eksempel på hvordan dette kan gjøres, viser jeg til innledningen for energiscenariene 2020 (NOU 1998: 11). ECON kan ikke forventes å ha dyp domenekunnskap om biblioteksektoren og bibliotekfaglige spørsmål. Men da bør de også være tilbakeholdne med å si noe særlig som krever innsikt i bibliotek-Norge - eller sørge for kvalitetssikring ved en insider.

ECON bør imidlertid stå for høy kompetanse når det gjelder handlingsrommet rundt bibliotekene. Viktige delområder i tett samspill med bibliotekene er i hvert fall:

1. tekstproduksjon og digitale medier
2. undervisningssektoren
3. næringsrettet innovasjon (forskning og utvikling)
4. kultursektoren
5. lokalsamfunnets utvikling
6. ytringsfrihet, e-borgerskap og digitalt demokrati

Endringer på disse delområdene får raskt betydning for bibliotekenes virksomhet. Lenger ute finner vi områder som preger hele samfunnet - herunder bibliotekene. Dette er - vil jeg tro - kjerneområder for ECONs ekspertise. Først og fremst:

1. sosiodemografisk utvikling
2. sosioøkonomisk utvikling i bred forstand  - ikke bare GNP, men også trender innenfor internasjonal arbeidsdeling, produktutvikling, eierskap og organisasjonskultur
3. politisk utvikling - inkludert Europapolitikken
4. kulturell utvikling

Notatet kommer også inn på mange andre temaer og områder: genteknologi, drømmesamfunnet, narsissistisk kappestrid. Da stiller jeg to krav:

1. Stoffet må være relevant for bibliotek - lettvint sosiologi og psykologi har vi mer enn nok av
2. Stoffet må være kompetent framstilt

Min kommentarer er resultat av en første nærlesing. Siden utgangsteksten er nokså grunn, ønsker jeg ikke å skrive svært utførlig. Det må være en balanse mellom tyngden i kritikken og tyngden i det som kritiseres.

Jeg sitter selvsagt ikke med noen endelig fasit på dette området, og kunne sikkert formulert enkelte ting annerledes. Jeg deltar gjerne i en åpen debatt med forfatteren - i entall eller flertall. Men jeg har arbeidet med framtidsstudier og med bibliotekfag i tilstrekkelig mange år til at jeg våger å si: denne omverdensanalyse kunne vært langt mere gjennomarbeidet og langt bedre forankret i eksisterende kunnskap. De tretti fagfolkene som skulle delta, fortjente et mer solid grunnlag for sine diskusjoner.

Når fagfolk skal skrive en forskningsartikkel, finner de først ut hva som allerede er gjort på området. I en scenarieprosess er det også viktig å ha en platform for arbeidet. Jo mer deltakerne kan ta for gitt før arbeidet starter, jo lenger er det mulig å komme.

Da tenker jeg ikke bare på rent faktiske forhold - som f.eks bibliotekstatistikken eller en kartlegging av norske bibliotekinstitusjoner. Jeg tenker også på godt etablerte begreper og modeller fra relevante fagområder som demografi, økonomi og sosiologi, og på gjennomtenkte erfaringer fra andre scenarieprosesser, i Norge og i utlandet.

ECON er kjent for stor faglig bredde, stor faglig tyngde og lang erfaring med scenariearbeid. Dette bør deltakerne kunne bygge på. Jeg ser ingen tegn til at tidligere bibliotekscenarier har blitt brukt. ECON har - vil jeg tro - ingen spesiell ekspertise når det gjelder bibliotek. Den domenespesifikke fagkunnskapen må altså komme fra feltets egne representanter.

Men når det gjelder økonomiske, sosiale og politiske prosesser rundt bibliotekene - det som her kalles drivkreftene (drivers) - har ECON som organisasjon mye kompetanse. Prosessen burde altså kombinert ECONs innsikt i drivkrefter med bibliotekfolkets innsikt i sin egen sektor. Men heller ikke den bredere samfunnsanalysen vitner om tung og reflektert scenarieekspertise.

Når ECON skriver om bibliotek, lyder det for eksempel slik:

Fysiske og digitale bibliotek

ECON skriver

De fleste bibliotek har i dag både et digitalt tilbud og et fysisk tilbud. De er hybridbiblioteker. I tillegg til utlån av bøker og referansetjeneste, tilbyr mange bibliotek også andre tjenester. Internettilgang og utlån av multimedia er vanlig. Noen bibliotek arrangerer teaterforestillinger og kunstutstillinger, andre supplerer utlån av bøker med utlån av fiskestenger og bordtennisutstyr..

Et eksempel på andre type digitale tilbud finner vi hos Deichman som har opprettet gjesteateliér for produksjon og presentasjon av tidsavgrensede medieprosjekter <= sitat>. Mange bibliotek har egne nettjenester, blogger, chat-grupper eller ”spør-en-bibliotekar” – tjeneste.

De fleste fag- og forskningsbibliotek og de store folkebibliotekene har lagt katalogen sin ut på internett, og gitt brukerne tilgang til å søke og reservere titler hjemmefra.

Kommentar

Slike beskrivelser av bibliotek-Norge har liten verdi for en gjeng oppegående bibliotekfolk.

Begrepet hybridbibliotek brukes svært lite i Norge (16 treff i Google 5. mars).  Uttrykket hybride bibliotek er litt vanligere (52 treff). Virtuelt bibliotek gir 300 treff. Digitalt bibliotek gir 9000 treff. Terminologien er en viktig del av forståelsen. Dagens språkbruk er vaklende - fordi det teknologiske grunnlaget forandrer seg.

Jeg foretrekker å bruke digitalt bibliotek for ethvert bibliotek som har tunge digitale komponenter ved siden av papiret. Virtuelt bibliotek kan være en bibliotekinstitusjon som bare er tilgjengelig via nettet - som Internet Public Library - eller den delen av et vanlig bibliotek som er nettbasert..

Bibliotekene har ikke to, men tre hovedtjenester: utlån, referanse og lesesal. Det er ellers vanskelig å snakke fornuftig om folkebibliotek og fagbibliotek samtidig. Teaterforestillinger, fiskestenger og bordtennisutstyr er en folkebibliotekgreie.

Å si at "mange bibliotek har egne nettjenester, blogger, chat-grupper eller ”spør-en-bibliotekar” – tjeneste" er misvisende. Det finnes nesten ingen bibliotekbaserte blogger eller chat-grupper i Norge - derimot finnes det en gjeng bloggende bibliotekarer. Bare et mindretall har "Spør biblioteket"-tjenester. Antallet øker raskt - spesielt pga. folkebibliotektjenesten Biblioteksvar (som også begynner å inkludere fagbibliotek). Men veien til en bred dekning er lang.

Gjennom BIBSYS er fagbibliotekkatalogene tilgjengelige på nettet. Når det gjelder folkebibliotekene, er det ikke bare de store folkebibliotekenes kataloger som er tilgjengelige. Enhver informert folkebibliotekar kunne fortalt om Bibliofilsamarbeid, om webmodulen til Mikromarc, om overgripende søkesystemer - som i Østfold - og hva som ellers er på gang. Har teksten overhodet blitt sjekket av en bibliotekar?

Men hvordan står det til på ECONs egne fagfelt - samfunn og teknologi - der scenariedeltakerne trenger mer bevisstgjøring og drahjelp? La meg ta fem eksempler:

1. Regjeringens IT-politikk
2. Hva betyr Internett for bibliotekene?
3. Internett som sosialt problem
4. Eldrebølgen
5. Genetikkens historie

Regjeringens IT-politikk

ECON skriver

Dagens regjering har tre overordnede mål for sin IT-politikk:

• Verdiskaping i næringslivet - utvikling og bruk av informasjonsteknologi skal bidra til verdiskaping gjennom økt innovasjon og konkurransekraft i norsk næringsliv.
• Effektivitet og kvalitet i offentlig sektor - informasjonsteknologi skal brukes til å effektivisere offentlig sektor og tilby nye og bedre tjenester til borgere og bedrifter.
• Deltakelse og identitet – Deltakelse og identitet – alle skal kunne utnytte informasjonsteknologiens muligheter, og IT skal bidra til å bevare og videreutvikle vår kulturarv, identitet og våre språk.

Et ledd i strategien er utviklingen av egne borgersider, en Min Side, en selvhjelpside som samler individuelt aktuelle elektroniske offentlige tjenester på nettet. En utfordring for videreutvikling av e-forvaltning er e-autentifiseringen; den elektroniske identifiseringen av bruker. Dette er under utvikling og kommer snart. Flere spørsmål melder seg:

• Hvor mange faller utenfor digitaliseringen – og hvordan vil de digitale analfabeter klare seg i informasjonssamfunnet?
• Glir vi over i et drømmesamfunn, slik forskere har beskrevet? Hva betyr det for menneskers etterspørsel etter kunnskap og kultur?

Kommentar

Det er nesten ingen sammenheng mellom premissene - altså regjeringens IT-politikk - og spørsmålene deltakerne skal ta stilling til. Sentrale framtidsrettede statlige tiltak og strategier av stor betydning for bibliotek - som tjenestetrappen, livs-IT, språkteknologi, kvalitetsvurdering av nettsteder og spørretjenesten til norge.no - blir ikke nevnt. I stedet skriver ECON om det danske drømmesamfunn - et typisk futuristisk meme som flyter fritt omkring i foresightmiljøene.

Hva betyr internett for bibliotekene?

Internett er i sin form og natur totaldemokratisk, eller anarkistisk, vil noen påstå.

Dette er som å hoppe på ski med sikkerhetsnett: en dristig sats - som man ikke selv tar ansvar for. Hvor mye vet egentlig forfatteren om disse spørsmålene? 

Alle kan publisere hva de måtte ønske.

Dette er selvsagt feil - eller trivielt. Alle moderat datakyndige personer kan publisere hva de måtte ønske - men de vil jo bli stoppet og eventuelt straffet hvis de bryter norsk lov.

Det er en pågående motsats mellom internetts frie struktur og ønsket om å gjenfinne den beste og mest presise informasjonen når man søker.

Det er fullt mulig å snu tesen på hodet og si: internetts frie struktur gjør det mulig - i langt høyere grad enn tidligere - å finne den beste og mest presise informasjonen når man søker. På dokumentsiden gir nettet adgang til svært mye informasjon som overhodet ikke var praktisk tilgjengelig for femten år siden. Dessuten blir de strukturerte databasene ("den usynlige veven") i økende grad synliggjort på den åpne, indekserbare, veven.

En lang rekke brukerstudier har vist at de gamle, høyt strukturerte søkeverktøyene fungerte dårlig for vanlige brukere. Bare ekspertene klarte i praksis å håndtere boolsk søking og andre finesser. I dag er folk flest i stand til å søke i populære søkeportaler. De trenger fortsatt hjelp av eksperter - men de klarer langt mer enn tidligere. Med litt systematisk opplæring klarer de seg som oftest bra. Jeg snakker av erfaring ....

Denne problematikken <altså motsatsen> ledet allerede i 1994 til et initiativ på området, Dublin Core; en minimumskjerne av metadata for å beskrive innformasjonsobjektene på Internett.

Dette er et forsøk på å skrive om bibliotekstoff. Dublin Core representerer et tidlig forsøk på strukturering. DC kan like gjerne betraktes som et forsøk på å anvende tradisjonell bibliotektenking på et område som - viser det seg - ikke er egnet for manuell koding. Språkteknologi er en alternativ - og på sikt billigere tilnærming. Det ligger to helt ulike tilnærminger bak: forhåndskoding eller prosessering i etterhånd?

Kvalitetssikring av informasjon fordrer i det hele tatt en innsats, og jo større informasjonstilfanget blir, desto mer ressurskrevende. Dette må vi regne med å måtte betale for.

Det mest brennende området for kvalitetssikring i dag er vitenskapelig publisering - og her vil fagmiljøene antagelig spare penger dersom kvalitetssikringen slipper løs fra de store forlagenes jerngrep.

Publiseringsrevolusjonen er mangefasettert - og bibliotekene er bare en av mange aktører. Hele tekstbransjen er i endring. Her kunne ECON faktisk bidra i det norske miljøet ved å skaffe seg innsikt i den fagvitenskapelige publiseringsøkonomien. Det enkleste er å lese seg opp på den amerikanske debatten som har pågått de siste ti årene.

Internett som sosialt problem

Et annet aspekt vedrørende Internett er at mange lar det virtuelle, den digitale ”virkeligheten” oppta stadig større del av det livet og erstatte det de fleste forbinder med ”det virkelige liv”; sosialisering, mellommenneskelig kontakt, reiser og visuelle opplevelser.

Det "virtuelle" problemet er neppe stort nok til at gruppen bør bruke tid på det. De som er nysgjerrige, kan jo lese Turkles kjente bok om The second self.

Kanskje vil man ikke lenger trenge å være fysisk tilstede for å kunne ”berøre” et objekt. Denne utviklingen vil med høy sannsynlighet fortsette, og innovasjon vil gi nye muligheter for virtuell utfoldelse. I en fysisk utrygg verden vil den virtuelle oppleves som trygg og ufarlig.

Ordet kanskje er misvisende. Virtuell berøring er - som enhver oppegående IKT-observatør vet - forlengst godt etablert - bl.a. i kikkhullskirurgi og eksperimenter med radioaktive stoffer. Også konsoller med kinetisk feedback er godt etablert i spillmiljøene. First Joint Eurohaptics conference and Symposium on haptic interfaces for virtual environment and teleoperators systems ble holdt i Pisa 18.-20. mars. Haptikk dreier seg nettopp om virtuell berøring og manipulasjon. Norge ligger, så vidt jeg vet, ganske langt framme på dette området.

Eldrebølgen

ECON skriver

Takket være velstandsutviklingen og medisinsk fremgang lever vi lenger enn før. Samtidig har barnekullene i et langsiktig perspektiv gått ned, ... Dermed endrer befolkningssammensetningen seg tilsvarende – det blir relativt sett flere eldre og færre unge ...

Mer interessant enn å telle de eldre er det kanskje å spørre seg om de eldre i fremtiden vil oppføre seg annerledes enn eldre i tidligere tider. Begreper som ”dessertgenerasjonen”, ”sekstiåtterne” osv. kan antyde noen forventninger om at fremtidens eldre kan bli mer kravstore og kampvillige enn ”generasjonen som bygde landet”.

Men dette kan også være en feilslutning – for hva former et menneske sterkest: generasjonen det har vokst opp i, eller livsfasen det er inne i?

Vil de godt voksne og de eldre, med sine behov og verdier, prege samfunnets prioriteringer mer enn de unge i årene som kommer? Hva slags prioriteringer vil det i så fall være?

Kommentar

Alle muligheter holdes åpne. Forfatteren forplikter seg ikke til noe som helst. Dette er ingen analyse - bare løse spekulasjoner uten forankring i noen faglig debatt. Det er lett og tar lite tid å stille spørsmål. Det er arbeidskrevende å sette sammen og presentere det vi allerede vet - slik at spørsmål og svar i en scenarieprosess blir bedre forankret.

Samfunnsforskere og samtidshistorikere vet jo faktisk en god del om slike spørsmål. Hva forteller samfunnsvitenskapene om skillet mellom kohorteffekter og "nåtidseffekter"? Både Norge og Sverige har jo vært pionerland med hensyn til kohortanalyser, bl.a. gjennom Sol Seims berømte livsløpsprosjekt og den kjente studien av 222 Stockholmspojkar.

ECON

Vil genteknologien og andre medisinske gjennombrudd føre til en radikalt forlenget levetid? Forlenger vi i så fall perioden som friske og livskraftige, eller som syke og pleietrengende? Vil eldre stå lengre i jobb? Hvor velstående vil fremtidens pensjonister være? Og hvordan vil de prioritere sin tid og sine penger?

Kommentar

Skal deltakerne begynne å diskutere konsekvensene av genteknologi - uten forkunnskaper? Eller burde de fått et sammendrag av de mange analyser som allerede foreligger på dette området? Det blir forøvrig alt for snevert å fokusere på en ytre faktor som genteknologi alene - bibliotekene har positiv betydning for kausalfaktorer som ernæring og livsstil, (fortsatt) egenutvikling og sosialt engasjement i "den tredje alder".

Skal deltakerne diskutere velstandsnivået - uten spesiell fagkunnskap i økonomi - eller skal de få informasjon fra Statistisk Sentralbyrås utmerkede (alternative) projeksjoner?

Genetikkens historie

Dessverre prøver ECON å informere scenariedeltakerne om genetikk.

ECON skriver

De fleste i dag enige om at Darwins evolusjonslære med visse moderniseringer forklarer artenes tilblivelse, utvikling og utryddelse ganske godt. Den viktigste oppussingen teorien hans har fått, er innarbeiding av kunnskapen om genene, som Richard Dawkins stod for på 1970-tallet. Det er genene som kjemper om å overleve, ikke den enkelte art.

Men Dawkins nøyde seg ikke med å foredle den biologiske evolusjonsteorien, han utviklet også en evolusjonsteori om kulturell utvikling. Den grunnleggende enheten her kalte han et ’mem’ – en ”ide som kan spres fra menneskehjerne til menneskehjerne”. Akkurat som genene så er memene involvert i en nådeløs kamp om å overleve, der bare de mest tilpasningsdyktige overlever den naturlige seleksjon som utøves av menneskenes oppmerksomhet.

Kommentar

Denne beskrivelsen av evolusjonsteori og genetikk ligger på ungdomsskolenivå. Språkbruken vitner om helt overfladisk biologikunnskap. Teorien beskriver ikke fenomenene "ganske godt": teorien er konstituerende for biologien som teoretisk byggverk.

La meg gå litt grundigere til verks. Darwins teori (publisert 1867, men formulert ca. tjue år tidligere) bygger på utvelgelse av individer ut fra små, tilfeldige variasjoner. Den vesentlige "modernisering" skjedde gjennom forståelsen av genenes (Mendel) og senere mutasjonenes rolle (Morgan) i variabiliteten - lenge før Dawkins ble født.

Mendel kjente ikke til de spesifikke genetiske mekanismer (kromosomene), men kartla deres virkninger: dominante og recessive egenskaper, samspillet mellom genotype og fenotype. Mendel publiserte artikkelen "Versuche über Pflanzen-Hybriden" i 1865 - men i et obskurt tidsskrift, og resultatene ble ikke integrert i datidens biologi. Faget genetikk (historie) ble etablert rundt 1900. Den grunnleggende forståelsen av kromosomer og av mutasjonenes rolle i evolusjonen ble etablert før 1940 (Thomas Hunt Morgan, Barbara McClintock og mange andre).

Dawkins første bok (1976) er en kompetent og velskrevet popularisering av stoff som ble meget grundig utforsket og diskutert før annen verdenskrig. Dawkins er en anerkjent biolog, men har ikke foredlet noe som helst. Han har poengtert noe svært viktig - som allerede var godt kjent i fagmiljøene.

Da boka kom ut for tretti år siden, beskrev New York Times den slik: "The sort of popular science writing that makes the reader feel like a genius." Dawkins har senere spesialisert seg på formidling. Han er nå Simonyi Professor of Public Understanding of Science ved Universitetet i Oxford - og har skrevet en rekke andre bøker etter den første, store bestselgeren. Når det gjelder den populære debatten om genetikk og evolusjon etter Dawson, har imidlertid - etter min vurdering - forfattere som Wilson (sosiobiologi) og Dennet (boka Darwin`s dangerous idea) gått dypere.

Generaliseringen av den genetiske modellen til "memene" er spekulativ, men slett ikke uinteressant i seg selv. Det dreier seg i begge tilfeller om "selvreplikerende entiteter" (memetics). Men hele dette diskusjonsfeltet er ganske så ustrukturert og ganske så tverrfaglig - med kryssløp mellom biologi, psykologi, sosiologi, informatikk og lingvistikk - og dermed usedvanlig krevende for nybegynnere. Susan Blackmores bestselgende bok Memesket (Oslo: Abstrakt forlag, 2003) viser dette tydelig nok.

Jeg er fristet til å avrunde med noen linjer fra Popes Essay on criticism (1711):

A little learning is a dangerous thing;
Drink deep, or taste not the Pierian spring;
There shallow draughts intoxicate the brain,
And drinking largely sobers us again.

En grundig rangletur mellom kunnskapens mangehånde kilder kan anbefales!

Litterarurlisten (sortert av TH)

Kulturkritikk

1. Florida, Richard (2002): The Rise of the Creative Class.
2. Hans-Magnus Enzensberger (1997): ”The Future of Luxury”, i Zig Zag, The Politics of Culture and Vice Versa. New York: The New Press.
3. Houellebecq, Michel (2000): De grunnleggende bestanddeler. Oslo: Cappelen.
4. Hylland-Eriksen, Thomas (2001): Øyeblikkets tyranni. Oslo: Aschehoug.
5. Jensen, Rolf (1999). The Dream Society. New York: McGraw-Hill.
6. Putnam, R. D. (2000): Bowling alone : the collapse and revival of American community. New York: Simon & Schuster.

Offentlige dokumenter

1. Personar som har teke del i kulturaktiviteter dei siste 12 månadene – tabell 1.1./ I: Kulturstatistikk 2003, SSB, 2004.
2. Statistikk for bibliotek og museum 2003 - ABM-skrift 11/ABM-utvikling, 2004.
3. St.meld. 1 (2004-2005): Nasjonalbudsjettet 2005. Finansdepartementet
4. St.meld. nr. 22 (1999-2000): Kjelder til kunnskap og oppleving. Kulturdepartementet.
5. St.meld. nr. 48 (2002-2003): Kulturpolitikk mot 2014. Kulturdepartementet.

Nyhetsartikler

1. Krever norsk nasjonal standard for skolebibliotek/ I: Utdanning, 10.10.2003.
2. Ny koalisjon for regionalisering/ I: Aftenposten 23.02.2005,- s. 2 – 3.
3. Taking stock of E-paper/ Computerworld 20 september 2004.
4. Vi priser gratis bøker/ I: Aftenposten (19.02.2005),- s. 6.

Teknologianalyse

1. Tverrsamband, Rapport fra Arbeidsgruppe for IT og andre sektorovergripende spørsmål innenfor bibliotek, arkiv og museum, 2001.

Annet

1. Dawkins, R. (1976): The selfish gene. Oxford: Oxford University Press.
2. Stephenson, N. (1995): The diamond age, or, Young lady's illustrated primer. New York: Bantam Books.

Ask, 28. april 2005
Tord Høivik