Bakgrunn
Jeg søker med dette om 30% FoU-tid i 2003-2004. Jeg vil hovedsaklig
arbeide med referanseprosjektet "Hva spør de om?",
men kan tenke meg å bruke noe av tida (3-4 ukeverk) til et bokhistorisk
prosjekt.
Pga. en operasjon og ca. tre måneders sykemelding, kunne jeg
bare i svært begrenset grad arbeide videre med FoU høsten
2002. Oppgavene som var planlagt for denne perioden, måtte derfor
forskyves. Årsverket 02-03 ble redusert til 1 228 timer. Rapporten
for inneværende studieår gjelder derfor ca. 370 timer FoU-tid
(10 ukeverk).
For å gi et bilde av helheten i FoU-arbeidet, tar jeg også
studieåret 01-02 - da jeg begynte å ta ut oppsamlet FoU-tid
- med i denne rapporten. Våren 2002 tok jeg ut ca. 250 timer oppsamlet
FoU-tid fra tidligere år, slik at jeg i alt hadde 500 timer FoU-tid.
Lokal bibliotekutvikling
De siste par årene har jeg bistått Gjerdrum folkebibliotek
som diskusjonspartner og faglig konsulent. Dette samarbeidet har fått
fastere form våren 2003. Sammen med biblioteksjef Bozena Rasmussen
har jeg skrevet paperet Library innovation
is hard work: Lessons from a Norwegian case study. Paperet vil bli
lagt fram (av BR) på Genealogy
and Local History Section ved IFLA-konferansen i Berlin i august.
Hovedtema for seksjonen i år er Cooperation between archives,
libraries and museums.
Biblioteket vil også bli trukket inn i referanseprosjektet Hva
spør de om? (se under), for å prøve ut innsamlingsmetoder
for referansedata.
Kursutvikling
Jeg har foreslått et paper om kursdesign: Learning
by doing til EUCLID-konferansen i Potsdam 30.-31. juli. Dersom paperet
blir akseptert, må det ferdigstilles innen 15. juni.
Hva spør de om?
Mitt hovedprosjekt er fortsatt referanseprosjektet Hva
spør de om?. Flere nye problemstillinger har avtegnet seg
underveis. Jeg kan nevne temaer som:
- utviklingen av referansetjenester som et (gratis) marked med mange
leverandører
- den markante nedgangen i etterspørselen etter bibliotekenes
referansetjenester (tydeligst i USA)
- forholdet mellom personlige referansetjenester (spørsmål
og svar) og utviklingen av "selvbetjente" ressurser (kvalitetssikrede
lenkesamlinger)
- forholdet mellom referansetjenester og utlånsvirksomhet (likheter,
forskjeller, årsaker, trender)
Aktuelle arbeidsoppgaver kommende studieår er:
- skrive en analytisk artikkel om digitale spørretjenester,
der jeg bl.a. vil trekke inn studentbidragene
til valgfaget Organisering av referansetjenester
- skrive en artikkel om forholdet mellom referansearbeid og forskningsformidling
- utvikle og kvalitetssikre prosedyrer for dokumentasjon av referansearbeid
i folkebibliotek (følge opp arbeid fra 2002)
- bearbeide data om referansespørsmål til musikkavdelingen
ved Deichmanske bibliotek (samlet inn i 2002)
Det vil også være viktig å videreføre det
gode samarbeidet med referansetjenesten ved Deichmanske bibliotek -
bl.a. med tanke på planleggingen av nytt, moderne storbybibliotek
på Vestbanen.
I vår arbeider jeg med paperet Why
is quality control so hard? Reference studies and reference quality
in public libraries : the case of Norway. Paperet er akseptert av
IFLA Library Theory and Research Section og vil bli lagt fram i Berlin
i august. Årets hovedtema er Is your library project evidence-based?
Våren 2003 er Gjerdrum folkebibliotek trukket inn i referanseprosjektet
for å prøve ut enkle teknikker for innsamling av referansedata
(se også Lokal bibliotekutvikling - over).
Formidling
Jeg har fortsatt arbeidet med å formidle resultatene i og utenfor
Norge. Prosjektet er trukket inn i utviklingen av det nye valgfaget
Organisering av referansetjenester
(Val312, våren 2003), bl.a. i form av pensumstoff.
Jeg har foreslått å utviklet faget til et tospråklig
tilbud (norsk/engelsk) neste gang det blir holdt.
JBI, NOLUG og Deichmanske bibliotek arrangerte et dagsseminar om digitale
spørretjenester 31. januar
2003. Jeg deltok i planleggingen med et særlig ansvar for det
faglige programmet og for seminarveven. Seminaret samlet 150 deltakere
fra ulike faglige miljøer, og komiteen er interessert i å
gjenta tiltaket neste år.
Året 2002
På grunn av sykdom kunne jeg ikke delta på IFLA-konferansen
i Glasgow i august 2002, men første del av paperet ble utformet
som en frittstående artikkel og er antatt til publisering i tidsskriftet
Performance measurement and metrics.
Andre del av paperet ble lagt fram på konferansen Digital
referensservice i Malmö 28.-29. november 2002 (reiserapport).
Denne delen vil senere bli utformet til en selvstendig artikkel.
Våren 2002 arbeidet jeg en uke som praktikant, fortsatte med
å utvikle metodikk for datainnsamling i skranken, og analyserte
foreliggende data ved Deichmanske bibliotek.
Parallelt skrev jeg notater som skulle danne grunnlag for fagartikler
(men også for formidlings- og kursvirksomhet). Jeg tok sikte på
å bruke høsten til mer systematisk teoriarbeid og artikkelskrivning.
Datainnsamlingen ble utvidet til Bergen off. bibliotek etter et besøk
i slutten av mai.
Den sentrale publikasjonen våren 2002 var det omfattende paperet
(55 sider): Why do you ask? Reference
statistics for library planning. Paperet var akseptert av IFLA Statistics
section til konferansen i Glasgow i august, 2002.
Foredraget Kan vi stole på
produsenten?, som handler om skoleelever og kildekritikk på
Internett, ble holdt for en gruppe lærere knyttet til LAVA-prosjektet
i februar 2002. Etter invitasjon fra det danske tidsskriftet Referencen
skrev jeg en kort artikkel om Biblioteket
mellom to kulturer. Den ble publisert i nr. 2, 2002. Det empiriske
materialet ble dessuten brukt ved kurs i Vestfold, Østfold og
Tromsø.
Høsten 2001
Høsten 2001 undersøkte jeg mye data fra - og om - digitale
spørrekasser.
Paperet A poem lovely as a tree? Virtual
reference questions in Norwegian public libraries ble presentert
på konferansen om folkebibliotekforskning i København 10.-11.
desember 2001 og vil bli publisert i boka New Frontiers in Public
Library Research, som utgis på basis av konferansen.
Tapt i Alexandria?
- et bokhistorisk prosjekt
I de senere årene har jeg brukt mye tid på studier i antikkens
historie og språk (primært latin). På lengre sikt
hadde planlagt et prosjekt om bibliometrisk dokumentasjon av trender
og skoledannelser i faget antikkens historie. Men dette prosjektet krever
mye innsamling og bearbeiding av data, og lar seg nok ikke gjennomføre
som et mindre prosjekt parallelt med referanseprosjektet.
Jeg har imidlertid blitt engasjert av en noe enklere problemstilling
som utnytter de samme fagkunnskapene. Feltet er - etter min vurdering
- særdeles interessant for europeisk bok-, bibliotek- og kulturhistorie.
Problemet kan kort formuleres slik: hvor stor del av den antikke skriftkulturen
har egentlig gått tapt. Mer ...
Scenarieprosjektet HiO 2010
HiO 2010 ble avsluttet med en trykt versjon av scenariene, som jeg
utarbeidet høsten 2001 og som ble publisert som HiO-notat i desember
2001:
- HiO 2010. Utdanningspolitiske scenarier for Høgskolen i Oslo.
Oslo: Høgskolen i Oslo, 2001. HiO-notat nr 23, 2001. - 50 s.
Formidling
Med hensyn til formidling har dette prosjektet ført til et seminar
om scenarioutvikling for Skattedirektoratet og fire interne oppdrag
- foredrag for avdeling for helsefag 30. oktober, foredrag om organisasjonsprinsippene
bak HiO 2010 på Knutstadutvalgets fagdag 7. desember og presentasjon
av prosjektet ved seminarer for nyansatte 18. september 2001 og 19.
februar 2002.
|