Evaluering av Schrödingers katt FORSKEREN SVARER

Ved Vegard Chapman, Jens Petter Gossner, Kjetil Wormstrand

Høgskolen i Oslo, Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsvitenskap. Eksamenskode: VAL 312. Våren 2003


 

NRKs populærvitenskapeligeprogramserie Scrödingers katt har med tiden utviklet et tilbud til publikum der man i etterkant av et program kan sende inn spørsmål til den eller de ekspertene som har uttalt seg på programmet. Tilbudet har kommet etter hvert som datamaskiner oppkoblet til verdensveven har blitt mer vanlig rundt omkring i hjemmene, samt at programmets profil som framtidsrettet har gjort dette mer aktuelt her enn andre steder.

Brukervennlighet

Det blir opplyst om denne tjenesten hver gang programmet har et tema hvor det er aktuelt å hente inn eksperter fra de forskjellige vitenskapelige arenaer, og vevadressen blir framsatt muntlig og i tekst på skjermen – www.nrk.no/katta. Denne vevadressen er forenklet og viser til en lengre og mindre tilgjengelig adresse på NRKs nettsted. Den forenklede adressen er i så måte laget for at det skal være lettere for publikum å komme direkte inn på Schrödingers katt hjemmesider uten å måtte gå den lange omveien fra NRKs hovedside.

I den perioden vi undersøkte FORSKEREN SVARER var det til enhver tid bare mulig å stille spørsmål til en ekspert. Spørringen foregikk som regel kun i perioden rett etter at programmet var vist. Det vil si fra noen dager til en uke. Men etter å ha gjennomgått arkivet fant vi allikevel et av de gamle emnene som det fortsatt var mulig å sende inn spørsmål på.

På åpningssiden finner man forskeren svarer som det andre hovedoppslaget, og ved å klikke seg inn på den kommer man direkte inn til de spørsmålene og de svarene eksperten gir. Så sant det ikke er lenge siden programmet har blitt vist, er det fortsatt muligheter for å sende inn spørsmål.

Fra hovedsiden er det greit å finne den arkiverte spørrekassen, men i og med at programmets hjemmesider er innbakt i NRKs vevstruktur, er det lite med menyer som man kan navigere seg fram med. Øverst til høyre i skjermbildet på en nyhetskolonne har de lagt en rubrikke som heter FORSKEREN SVARER, men her finner man kun arkivet, og ikke aktive spørrekasser. Her burde de eventuelt også ha lagt til den aktive spørrekassen, samt merket de temaene som det fortsatt er mulig å stille spørsmål til. Spesielt hadde vi problemer med nettopp å finne ut hvilke eksperter det gikk an å spørre, så derfor burde dette ha blitt merket mer tydelig.

Gjenfinning i dette arkivet er ikke spesielt lett. Temaene har blitt listet opp kronologisk etter tidspunktene de har vært publisert. Her skulle man ønske seg en emnebasert liste, noe som ville ha lettet tilgjengeligheten og brukernytten betraktelig for de som er interessert i å raskt finne fram.

Hva tilbyr spørrekassen?

På siden over arkiverte svar gir de kort informasjon om tjenesten: "Schrödingers katt tilbyr seerne direkte kontakt med forskerne i enkelte saker. Vi inviterer dere til å stille spørsmål her på nettsidene våre – og få svar her av sentrale forskere. Forskeren svarer gjør det mulig for deg å få utdypet et tema du er spesielt interessert i. Vi gjør oppmerksom på at dette bare gjelder de temaene/reportasjene som blir annonsert med Forskeren svarer her på nettsidene til Schrödingers katt." Dette er kort og presis informasjon, og det er kanskje en nødvendighet da de henter inn så forskjellig og så mye fagpersonell for å besvare spørsmål. Svarene kan derfor bli for lite uniforme, så det er kanskje taktisk å ikke love brukeren for mye.

Referanseintervjuet

Spørretjenesten deres er lagt opp slik at brukeren skal sende inn et e-brev når spørsmålet skal stilles. Dette reduserer mulighetene for et effektivt referanseintervju, i den grad noe slikt er mulig når personene ikke står ansikt til ansikt. Ved bruk av utfyllingsskjema kunne man ha nærmet seg referansesituasjonen noe ved bruk av avkryssingsbokser og andre muligheter skjemaet har for å øke informasjonen om brukeren.

Nå har man jo i teorien mulighet til å veksle meldinger fram og tilbake med e-post, noe man ikke får gjort med skjemaer. Om man benyttet seg av denne metoden ville man selvsagt nærmest hatt et fullkomment referanseintervju, men dette er mye mer tidkrevende og man kan spørre seg om ekspertene har tid til dette. Vi tok allikevel for oss de 13 sist spurte ekspertene for å se hvor mange som hadde sin e-postadresse publisert på veven. Vi søkte enten i Google eller på moderinstitusjonen hvor de er ansatt:

Navn

Schrödingers tema

E-post

Bjørn Benz

Flyreiser og blodpropp

Ja

Nils Røv

Ørn

Ja

Arne Sunde

Kunstig befruktning

Ikke funnet

Reidun Ursin

Søvn

Ja

Ingrid Mjølnerød Bysveen

Introduserte arter

Ja

Lene Frost Andersen

Barns sukkerinntak

Ja

Knut G. Berdal

GMO som biologisk våpen

Ja

Else Ragnhild Neumann

Supervulkaner

Ja

Hans M. Nordahl

Sosial fobi

Ja

Merete Askim

Beinskjørhet

Ja

Eivind Bergsmyr

Ørepropper

Ja

Preben Aavitsland

Legionella

Ja

Terje Wahl

Navigasjonssatelitter

Ja

Tendensen for at de fleste ekspertene har e-post er klar. De to temaene som vår åpene for spørring da vi skrev denne oppgaven avslørte at spørsmålet ble sendt direkte inn til en ansatt i NRK. Vi har ingen opplysninger om at dette er slik det har blitt gjort på de tidligere spørrerundene for øyeblikket. Av praktiske hensyn vil nok dette være nærliggende å tro, for det blir i siste instans NRK som publiserer dette på vevsidene da FORSKEREN SVARER siden ikke genereres automatisk.

Derfor er det forståelig nok at redaktøren trenger en viss kontroll over spørsmålsflommen. Hvis dette er tilfellet, kan det også tenkes at en annen grunn til at spørsmålene dirigeres igjennom NRK kan være fordi det er mindre ønskelig å få sin e-postadresse publisert på et så besøkt sted som NRKs vevsider. Dette kan i sin ytterste konsekvens føre til såkalt "spamming" av e-postbokser, det vil si at mottakeren får "uadressert" og uønsket post i større mengder.

Det at de benytter seg av mailto:NN@NN.NN programmeringskoden til spørring er allikevel negativt i den forstand at det fører til automatisk oppstart av datamaskinens e-postprogram, og at man er avhengig av at dette fungerer. På offentlige maskiner vil dette som regel være uaktuelt, da e-postprogrammet lokalt på en PC er tilpasset en privatbrukers behov.

Slike e-postprogram er derfor sjeldent installert på offentlige maskiner, og hvis de er det så vil dette ikke fungere. Ved bruk av skjema hadde man ikke fått denne problematikken, for da kan man fylle ut spørsmålet direkte i vevleseren. Vi har ikke informasjon om hvordan svar blir formidlet, om spørsmålsstilleren må vente for å se det publisert på vevsidene, eller om han/hun får svar direkte fra eksperten.

Tidsbruk på svar

Vi kan regne med at spørsmålene brukerne stiller blir besvart forholdsvis raskt, i og med at det virker som om at hvert emne bare er åpent for spørring en begrenset periode etter at TV-programmet har blitt vist. Det blir allikevel ikke opplyst om noe slikt på Schrödingers hjemmesider.

Forskerne

Ved hvert tema blir "forskeren" presentert ved bilde, navn, stilling og arbeidssted. Tjenesten heter "Forskeren svarer", og man forventer derfor at det er en virkelig forsker som publikum kan spørre. En gjennomgang av de 71 personene som ble presentert fra 2000 til 2003, viste at bare 20 hadde tittelen forsker. Imidlertid hadde ytterligere 20 tittelen professor, som jo også driver med forskning. Flere hadde tittelen dr. med., lege eller førsteamanuensis. Andre titler var spesialist, høgskolelektor, direktør, prosjektleder, stipendiat, oppfinner, og én ble ikke presentert med noen tittel.

Om alle disse driver med forskning er usikkert, men alle hadde i hvert fall en arbeidsplass som er sterkt tilknyttet emnet som ble tatt opp. F.eks. svarer førsteamanuensis Jørn H. Hurum ved Paleontologisk museum ved Universitetet i Oslo på spørsmål om dinosaurer. Tjenesten benytter seg altså av personer som er blant de aller fremste når det gjelder fagkunnskap på sine områder, og må kunne kalles eksperter innen temaene som blir tatt opp.

Hvordan forskerne svarer er litt forskjellig. Det er naturlig, ettersom temaene er ulike, og ikke minst at spørsmålene varierer stort. Noen forskere svarer stort sett ganske kort, mens andre gir nokså lange svar. Dette har som regel sammenheng med nivået i svarene. Noen forsøker å skrive så enkelt og greit som mulig, mens andre nærmest bobler over av fagkunnskap. For eksempel Bjørn Bendz, spesialist i indremedisin ved Ullevål universitetssykehus (Schrödingers katt 2003, januar 30) svarte gjennomgående kort og greit på spørsmål om flyreiser og blodpropp, hvor følgende svar tok prisen:

FRA BERIT

Er sjansen for blodpropp større for folk som har åreknuter i beina?

SVAR FRA BJØRN BENDZ

Ja

Det er vel ikke mulig å være verken knappere eller klarere!

En som gir stort sett lange og fyldige svar er professor Olbjørn Klepp ved Det medisinske faktultet ved NTNU (Schrödingers katt 2002, september 5). Her er et eksempel:

SPØRSMÅL FRA LISE

Ble operert for malignt melanom for to år siden. Prøvene hittil har ikke vist spredning. Kan nye ondartede føflekker oppstå selv om sterk solbestråling unngås? Er genfeilen der bestandig og kan en kreftprosess starte bare man stikker nesen utenfor døren, eller av andre årsaker enn solbestråling?

SVAR

Ja, prinsipielt sett kan nye ondartede føflekker oppstå selv om man unngår sterk soling, fordi de forandringer som startet utvikling i ondartet retning kan ha skjedd flere år før det blir synlige forandringer. Det dreier seg i så fall om det vi kaller en ny primærtumor, -og ikke spredning fra den som ble fjernet. Men Jeg understreker at det er ganske få pasienter som får flere enn ett primært malignt melanom, - det kan dreie seg om noen få prosent av melanompasientene. Risikoen for nye melanom vil også avta endel år etter at man blir forsiktig med soling, og unngår hyppig solforbrenning.

Og det er slett ikke slik at man får øket risiko for nytt malignt melanom "bare man stikker nesa utenfor døra". Det er sterk solforbrenning på blek hud som øker risikoen, -og selv da en risikoen for den enkelte (også de som har hatt malignt melanom) relativt liten.

Feilen i BRAF-genet sitter ikke i normale melanocyter. Den må nok induseres helt på nytt for at det skal utvikle seg en ny primærsvulst. Det er sannsynligvis annen genetisk disposisjon enn medfødt feil i BRAF-genet som ligger bak de relativt sjeldne tilfelle av arvelig tendens til ondartet føflekksvulst. I de aller fleste tilfelle av malignt melanom er mutasjon i BRAF-genet en engangshendelse. Og dersom den ondartede føflekken fjernes før den er blitt for tykk, er prognosen god. Husk at nesten 80% av norske pasienter med malignt melanom blir varig helbredet av sykdommen, bare ved at primærsvulsten opereres bort.

Jeg ble selv operert for tidlig malignt melanom for 31 år siden, - det har aldri kommet tilbakefall, og jeg må innrømme at jeg er gladere i å sole meg enn det som helt optimalt sunt er. Jeg synes iblant at advarslene mot soling til melanompasienter overdrives. Med den fine trøndersommeren i år er jeg brunere på kroppen enn på mange år, - og trives med det..

Det er ingen holdepunkt for at soling øker risikoen for spredning (dattersvulster) hos melanompasienter, men overdreven soling kan altså øke risikoen for nye primærsvulster litt. Hvis man har sterk arvelig belastning for malignt melanom (flere tilfelle i nærmeste familie), eller har såkalt dysplastisk nævus syndrom (mer enn 10 - 20 store (> 10 mm), og litt uryddige føflekker rundt om på overkroppen, bør man nok være litt ekstra forsiktig med solforbrenning, - for da er også risikoen for å utvikle flere primærsvulster større.

Igjen er det heldigvis slik at prognosen kan være god, selv om det kommer flere primærsvulster. Jeg har selv hatt til kontroll en pasient som hadde dysplastisk nævus syndrom, og utviklet 4 forskjelleige melanomer, -men det kom aldri spredning eller farlig utvikling.

Med vennlig hilsen

Olbjørn Klepp

Alle skriver imidlertid stort sett på et klart språk, og ikke for fagterminologisk. Det er også stor variasjon i om forskerne gir videre henvisninger. Noen har mange henvisninger, det meste direkte lenker til artikler, men de fleste har ingen, eller bare der hvor spørsmålstilleren har bedt om det. Det er kanskje ikke så rart at de fleste av forskerne ikke har henvisninger, i og med at de er av de fremste ekspertene på emne.

Temaer

Pr. 6/2-2003 er det 65 lenker med spørsmål og svar som ligger ute. En av disse lenkene førte imidlertid bare til nyhetssiden. Av de temaene som ble tatt var det klart flest, 30, som dreide seg om medisin, nest flest, 13, angikk biologi, deretter miljø/klima med 7, astronomi, psykologi og teknologi med 3 hver, geologi med 2 og fysikk, historie og samfunn med 1 hver. Det er altså en klar overvekt, nesten halvparten, av temaene som dreier seg om medisin. Dette kan ved første øyekast virke uforholdsmessig mye, men når man tenker på at dette er en populærvitenskapelig tjeneste for alminnelige mennesker, så er det ikke helt unaturlig. Det er vel få ting folk flest er så opptatt av som spørsmål om helse.

Diskresjon

Spørsmål blir sendt som e-post, det er ikke noe eget skjema for å sende inn spørsmål. Spørsmål og svar blir lagt ut på hjemmesiden til Schrödingers katt. De som spør får ikke noen opplysning om dette, men dersom man på forhånd ser litt på hjemmesiden vil man lett se at dette er vanlig praksis. De som spør blir ikke alltid anonymisert. Noen ganger står det fullt navn på den som spør, andre ganger bare fornavn. Antagelig avhenger dette av hva folk skriver under med når de spør. Å legge ut fullt navn kan være uheldig hvis dette ikke er klarert på forhånd.

Tilrettelegge for relevant informasjon

Det er bare mulig å spørre om angitte emner som nylig er behandlet i fjernsynsprogrammet Scrödingers katt. På hjemmesiden vil det etter programmet publiseres en artikkel tilknyttet det som ble vist på fjernsynet. Artiklene inneholder ofte lenker til andre relevante sider, for eksempel hjemmesiden til instituttet eller foreningen til en forsker som har vært med i programmet. Hjemmesiden har også lenker til vitenskapelige tidsskrifter, universiteter og andre som driver med forskning. Dette er en fast lenkesamling som ikke er spesielt tilrettelagt for det emnet man kan spørre om.

Markedsføring

Den viktigste markedsføringen av spørrekassen forgår ved at den blir nevnt i fjernsynsprogrammet. Etter en del av innslagene gjør programlederen seerene oppmerksomme på at hvis de lurer på noe angående temaet, kan de gå inn på hjemmesiden til Schrödingers katt og sende spørsmål til forskerene.

Tjenesten blir også markedsført på hjemmesiden. På høyre siden av forsiden er det en liten rubrikk hvor man blir gjort oppmerksom på tjenesten. Ved å klikke på en lenke kommer man til en side hvor man kan lese mer om tjenesten. Som tidligere nevnt blir man her gjort oppmerksom på at man bare kan spørre om temaer som er merket med "Forskeren svarer". Det finnes ingen liste over hvilke temaer dette er, men i hovedsak er det et av de ferskeste innslagene i fjernsynsprogrammene og på nyhetsdelen av hjemmesiden.

Schrödingers katt veksler mellom å bruke forsker svarer, forskerne svarer og forskeren svarer. Det ville vært heldig om de profilerte navnet "Forskeren svarer" tydeligere ved å bruke dette konsekvent. Det kunne også være heldig om de lagde en annen utforming av navnet, for eksempel ved å lage en logo eller å gjennomført skrive det med en annen skriftfarge. Det ville da blitt betraktelig lettere å finne de temaene som det er mulig å spørre om, samt at det ville profilert tjenesten bedre.

NRKs vitenskaplige programmer

Schrödingers katt har lenker til to andre vitenskapelige NRK- programmer på sin hjemmeside, den ene er P2 programmet Verdt å vite. Dette er et program som i stor grad tar opp samme temaer som Schrödingers katt. Begge programmene formidler kunnskap emner som astronomi og romfart, biologi, fysikk og kjemi, matematikk og informatikk, teknologi og data, klima og miljø, historie, arkeologi og antropologi på en saklig og nøktern måte. De henvender seg begge til et relativt voksent publikum, det vil si fra videregående skole og oppover.

Verdt å vite skiller fra Schrödingers katt ved at de også har bokanmeldelser, dette er en tjeneste som nok først og fremst henvender seg til fagfolk og spesielt interesserte. Verdt og vite har foreløpig ingen spørrekasse. Det har imidlertid det andre vitenskapelige NRK- programmet som det er lenke til på hjemmesiden til Schrödingers katt, nemlig Newton.

Newton er et fjernsynsprogram som formidler vitenskap til barn og unge. I likhet med de to andre programmene tar de opp emner som astronomi, teknologi, fysikk og kjemi, men de formidler det på enklere og mer pedagogisk måte. Programlederne er mye mer synlig i reportasjene enn hva som er tilfelle for de Schrödingers katt og Verdt og vite. Dette gjelder også for nettstedet til programmet. Programlederen er profilert med et fotografi sentralt på hovedsiden, og hun er også avbildet i ulike situasjoner i forbindelse med artiklene. Hun er avbildet som arbeider på en sjokoladefabrikk i forbindelse med en artikkel om tilvirkning av sjokolade, og som kinobesøkende i forbindelse med en artikkel om film.

Også på siden til Schrödingers katt er programlederen godt synlig, men ikke i forbindelse med artiklene. Dette er med på å skape en mer personlig formidling av vitenskap. Newton er det programmet og nettstedet som satser sterkest på dette siden de henvender seg til unge. Det er mulig å sende inn spørsmål til Newton. Dersom man klikker på en lenke merket post på forsiden kommer man til en side hvor man kan lese tidligere spørsmål, og man kan sende en e-post dersom man klikker på lenken med teksten : "Skriv til Newton: HER!!".

Det er ingen informasjon om hva man kan spørre om, hvem som svarer eller hvor lang tid det vil ta. En gjennomgang av spørsmålene i arkivet viser at samtlige svar er signert Ingrid Spilde. Det er ingen informasjon om hva slags bakgrunn hun har. Svarene er forholdsvis lange og skrevet på en morsom og pedagogisk måte. En svakhet er at hun ikke har med kildehenvisninger.

Eksempler på spørsmål stilt til Newton er: Hvordan i all verden kan sola brenne når det ikke finnes oksygen der?, Hvordan funker egentlig fyrstikker?, Hvor kommer egentlig vinden fra? og Er det er mulig at et menneske dør hvis det fjerter i et tett rom. Er det noen som har prøvd?. I likhet med hos Forskeren svarer blir de som spør oppført med fult navn. Det er tydelig at begge NRK- programmene har noe å lære både om diskresjon og om informasjon om tjenesten.

Konklusjon

Vår evaluering av Forskeren svarer har vist at det er en god idé og ha en spørretjeneste knyttet til et vitenskapelig fjernsynsprogram. Mange av seerene sitter tydeligvis igjen med en rekke spørsmål etter å ha sett programmet. Det hadde naturligvis vært mulig å få svar på disse på andre måter, men gjennom Forskeren svarer får de anledning til å rette spørsmålene direkte til en forskeren som har spesialkompetanse om emnet. Gjennom en slik kommunikasjon får seerene en sterkere tilknytting til programmet enn om de bare er passive tilskuere.

Forskeren svarer har etter vår mening et stort forbedring potensiale når det gjelder selve utformingen av tjenesten:

  • Det burde utformes et skjema for å sende inn spørsmål. Skjemaet burde ha felter for variabler som alder og kjønn. Dersom forskeren har litt informasjon om den som spør, er det lettere å gi et godt svar. Løsningen med e-post gjør det også vanskeligere å sende inn spørsmål fra maskiner som er offentlig tilgjengelige.
  • Det burde legges mer vekt på gjenfinning av spørsmål og svar. Det burde utarbeides et eget emnearkiv for Forskeren svarer.
  • Brukerinformasjon og brukervennligheten burde også forbedres. En spørretjeneste bør inneholde informasjon om når man kan forvente å få svar. Innsenderne burde også anonymiseres, eller i det miste få opplysning om at fullt navn blir lagt ut på nettet.
  • Det ville også være hensiktsmessig å utarbeide en egen side for Forskeren svarer. Siden burde inneholde arkiv etter dato og etter emne, informasjon om hvordan tjenesten fungerer, lenke til et skjema for å sende inn spørsmål og informasjon om hvilke emner det for øyeblikket er mulig å spørre om. Nettstedet burde konsekvent bruke navnet Forskeren svarer om tjenesten.

Litteraturliste:

Facets of Facets of Quality for Digital Reference Services (2000, oktober 27) [Online]. – URL: http://www.vrd.org/facets-10-00.shtml

Krav til digitale spørretjenester (2003, januar 13) [Online]. – URL: http://home.hio.no/~tord/06und/reforg/ses/vurder01.htm

Schrödingers katt (2002, september 5). [Online]. - URL: http://www.nrk.no/programmer/tv/schrodingers_katt/2112303.html [lesedato 2003-02-10]

Schrödingers katt (2003, januar 23) [Online]. - URL: http://www.nrk.no/katta [lesedato 2003-01-20]

Schrödingers katt (2003, januar 30). [Online]. - URL: http://www.nrk.no/programmer/tv/schrodingers_katt/2496581.html [lesedato 2003-02-10]

 


Vegard Chapman, Jens Petter Gossner, Kjetil Wormstrand - (lagt ut av) Tord Høivik - 2003/03/18