Spørg Naturvidenskaben

Vegard Chapman. Høgskolen i Oslo, Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsvitenskap. Eksamenskode: VAL 312

17.02.2003

1 Introduksjon

Den danske digitale spørrekassen SPØRG NATURVIDENSKABEN (SN) er laget av Dansk Naturvidenskabsformidling (DNF). Organisasjonen oppstod på bakgrunn av organisering av Dansk Naturvidenskabsfestival som arrangeres annethvert år. DNFs formål er å øke danskenes interesse for naturvitenskap og teknikk gjennom diverse aktiviteter hvorav den viktigste er naturvitenskapsfestivalen. De utvikler også undervisningsmateriell til både grunnskole og videregående. DNF satser også på formidling via verdensveven. Spørrekassen SPØRG NATURVIDENSKABEN er den eldste satsningen. Nå har de også lansert KARRIEREKONTAKTEN (KK) og PARLØB I UNDERVISNINGEN (PUND). KK er et vevsted med profiler av unge folk i arbeid eller utdanning der man kan ta kontakt og spørre om deres dagligliv på jobb eller i studiene, deres karrierevalg og lignende. PUND er en slags formidler av kontakt mellom skole og virksomheter utenfor skolen. Her vil man forsøke å få gjennomført et undervisningsopplegg som krever samarbeid med mennesker utenfor skolen.

SN informerer om at de har 150 eksperter til rådighet for å besvare våre spørsmål. 90% av spørsmålene blir besvart innen 10 dager. Man får også opplyst at man har best sjanse for å få sitt spørsmål besvart om man stiller et godt spørsmål. Det vil si: still ett spørsmål om gangen, spør om noe bestemt som du lurer på, vær spesifikk, skoleoppgaver løses ikke, spørsmål om medisin og sykdom besvares ikke, skoleklasser skal la være å stille samme spørsmål alle sammen, for kun en vil få svar.

1.2 problemstilling

I søkeskjemaet kan man søke etter spørsmål og svar på et gitt nivå. Disse nivåene er oppgitt som folkeskole (grunnskole), gymnasium (videregående) og universitet. Problemstillingen jeg bygger opp på denne informasjonen er som følger: Hva sier svarsraten på de forskjellige emner og spørsmålsnivå om formidlingsevnene til ekspertpanelet? Med svarsrate mener jeg antall svar per stilte spørsmål. Hypotesen er at spørsmål stilt på universitetsnivå vil bli besvart oftere, ettersom nettopp dette nivået mest sannsynlig er det nivået ekspertene selv befinner seg på.

2 Spørreskjemaet

Spørsmålsskjemaet SN har konstruert er svært omfattende. Personalia kan fylles ut i feltene navn, e-postadresse, alder, hvilket studienivå man er på og hvilket nivå svaret ønskes å ha. Det er også lagt opp felter slik at man har mulighet for å henvise til fire andre vevsider, samt en funksjon der man kan legge ved en illustrasjon av filtypen jpg eller gif. Og viktigst av alt er det selvsagt et felt der man kan skrive inn spørsmålet sitt.

Det er verdt å legge merke til at på toppen av siden, hvor man kan fylle inn spørsmålet man ønsker å stille, er det lagt inn et søkefelt for søk i tidligere besvarte spørsmål. Dette er nesten blitt en standard på digitale spørrekasser, for man sliter nok ofte med gjentakende spørsmål. Man håper med dette til en viss grad å unngå slike spørsmål. Spørsmålsstilleren vil i tilfellet også ha mulighet til å finne svar på sitt spørsmål umiddelbart i stedet for å måtte vente i opptil 10 dager.

3 Emnene

DNFs spørrekasse svarer på spørsmål fra en rekke fag. Disse er astronomi og rumforskning, biologi og bioteknologi, fysik, geologi og geografi, kemi, matematik og datalogi, miljø, teknik og vitenskabens grænseland. Sistnevnte tar jeg ikke med i analysen fordi jeg har valgt å fokusere på de tradisjonelle naturvitenskapene. Spørsmålene i videnskabens grænseland gjaldt ofte de mer etiske sidene ved vitenskapen.

4 Søkemotoren

For å nærme meg problemstillingen min talte jeg antall stilte spørsmål og svar i de forskjellige kategoriene. Dette var mulig ved hjelp av søkemotoren på spørrekassen. I tillegg til søkeordet var de tilgjengelige feltene for å avgrense søket kategori, svarets nivå og antall svar (som man ønsker vist). På kategori er det listet opp alle fagområdene som nevnt ovenfor. På svarsnivå er det listet opp de tre utdanningsnivåene også nevnt ovenfor. Antall svar er listet opp som 5, 10, 15 og alle.

Hver kategori ble gjennomgått ved å søke på alle svar i hvert svarsnivå. Ut i fra de tallene som er samlet inn kan det se ut som om SN har satt et tak på 150 viste spørsmål på hvert svarsnivå og emne. Ellers ville det vært påfallende at flere svarsnivå hadde nøyaktig 150 stilte spørsmål og aldri flere. Svarsnivået som hadde færrest stilte spørsmål var universitetsnivået med 26 stilte spørsmål på emnet miljø. Med så varierende antall stilte spørsmål måtte jeg gjøre noen endringer om det skulle være mulig å føre noe statistikk ut av tallene. Dette løste jeg ved å gjøre om tallene til prosent. Antall spørsmål på hvert emne og hvert svarsnivå ble omgjort til 100% og antall svar per emne og svarsnivå ble omgjort til prosentøkning. Formelen ser slik ut:

prosentøkning = ^svar/_spm x 100

Alle data er hentet inn 16.02.2003

Vi ser at ingen steder blir grensen på 150 stilte spørsmål brutt. Alle publiserte spørsmål har et eller flere svar. Miljø-, teknikk-, matematikk- og geografiemnene er tydeligvis ikke like mye etterspurt som kjemi, fysikk, biologi og astronomi.

5 Statistikk

Dataene ble satt inn i følgende linjediagram:

Linjene kan som sagt ikke gå under 100% da kriteriet for at de i det hele tatt er med er en svarprosent på 100. Gruppen med de meste ekstreme svarprosentsvingningene ser vi tydelig er universitetet. De topper statistikken med 2,06 svar per spørsmål innen emnet fysikk. De kommer også nederst på statistikken med 1,21 svar per spørsmål innen emnet biologi. Dette blir en svarsrate i prosent på henholdsvis 206% og 121%. Linjediagrammet viser oss altså hvilke emner som har størst svarsrate innen de forskjellige svarsnivå.

Hvis vi ser på svarfordelingsdiagrammet ser vi tydeligere hvilke svarsnivå som er blitt besvart flest ganger totalt. De som ønsker svar på et nivå beregnet på gymnasiaster blir oftere svart enn de som ønsker svar på et folkeskolenivå. Universitetet ligger midt i mellom.

6 Konklusjon

Nå som vi har sett litt på statistikken er det på tide å undersøke om den kan hjelpe oss i å besvare problemstillingen. Sier statistikken noe om formidlingsevnene til ekspertene?

Svarsraten til folkeskolespørsmålene er jevnt over mer stabil enn hos de andre. Den ligger også jevnt under svarsraten hos universitet- og gymnasiespørsmålene. Det kan selvsagt være å trekke det for langt ved å påstå at ekspertene har mindre formidlingsevne når det kommer til spørsmål besvart på folkeskolenivå, men tendensen er tydelig. Kanskje man heller aner en mindre entusiasme anknyttet denne gruppen. SN sier ingenting om hvor mange av deres 150 eksperter er skolert i pedagogikk. Om ikke et flertall av ekspertene nettopp er skolert i pedagogikk er det en mulighet at dette kan ha innvirkning på svarsraten.

Allikevel ser det ikke ut til at hypotesen min om at universitetsnivået vil bli hyppigst besvart holder mål. Grupperingen med desidert høyest svarsrate er gymnasiastnivået, og den overstiger universitetsnivået med god margin. Svarsraten på gymnasiastnivået er også merkbart mer stabil enn på universitetsnivået, noe som vekker vår tillitt til ekspertpanelet. Som tidligere nevnt er folkeskolenivået den gruppen med mest stabil svarsrate, noe som trekker positivt opp.

Det er noe vågalt å gi en forklaring på hvorfor svarsraten er høyest på gymnasiastnivået med et grunnlag som er kun basert på svarprosent, så jeg vil avstå fra dette. Man kan allikevel tro at entusiasmen hos denne spørsmålsgruppen reflekteres i antall svar. Gymnasiastnivået er også kanskje lettere å svare på, for her må man ikke konsekvent forsøke å begrense begrepsarsenalet og fagtermene som man ellers måtte gjøre på folkeskolenivået. Her trenger ekspertene heller ikke å komme med så tunge svar som kanskje forventes på universitetsnivået. Kanskje nettopp derfor er det mer populært å svare gymnasiastene, når kravene til svarene blir mindre i begge retninger.

7 Litteraturliste

Spørg naturvidenskaben (2003, februar 17) [Online]. - URL: http://www.formidling.dk/sn/index.html

Dansk Naturvidenskabsformidling (2003, februar 17) [Online]. - URL: http://www.formidling.dk/

Karrierekontakten (3003, februar 17) [Online]. - URL: http://www.karrierekontakten.dk/

Parløb i undervisningen (2003, februar 17) [Online]. - URL: http://www.pund.dk/