Hva spør bibliotekarene om?
- spørsmålskategorier på Referanse@nb.no

Av Jens Petter Gossner

Innledning

I denne oppgaven har jeg foretatt en analyse av hvilke kategorier spørsmål som forekommer ved spørretjenesten Referanse@nb.no, og sammenlignet den med en lignende analyse av "Spør biblioteket" ved Deichmanske biblioteket, som har vært gjort av Tord Høivik (2002, august 4). Referanse@nb.no er egentlig en av nasjonalbibliotekets mange diskusjonslister, men den fungerer nærmest som en spørretjeneste for bibliotekarer som har fått et vanskelig referansespørsmål fra en bruker. De som svarer eller gir tips er andre referansebibliotekarer i Norge. Spørsmålene og svarene ligger åpent tilgjengelig i et arkiv på nasjonalbibliotekets hjemmesider (Tjenester for diskusjonslisten Referanse@nb.no 2003, februar).

Hensikten med analysen var å finne ut noe om hva slags typer referansespørsmål som gir problemer for bibliotekarer.

Metode

Jeg hadde i utgangspunktet flere muligheter ved valg av hvilke kategorier jeg skulle dele spørsmålstypene inn i. De fleste hadde jeg fått fra Høivik (2002, august 4). To kategoriertyper ble fort luket bort. Den ene var i forhold til brukersituasjonen. Dette var uaktuelt fordi den opprinnelige brukerens situasjon ofte ikke kommer fram i spørsmålene, og skulle man i denne sammenhengen definere bibliotekarene som brukere er jo situasjon forholdsvis ensartet!

Den andre kategoritypen som jeg droppet var en faglig inndeling i de tre store vitenskapsområdene naturvitenskap, humaniora og samfunnsvitenskap. Etter et kjapt overblikk over en del av spørsmålene fant jeg svært få innenfor naturvitenskap, derfor var ikke denne inndelingen så interessant.

Da sto jeg igjen med to hovedkategorityper: det jeg her vil kalle informasjonskategorier og litteraturkategorier. Informasjonskategorier deles inn i emnespørsmål, dokumentspørsmål og faktaspørsmål. Litteraturkategorier har jeg delt inn i fag- og skjønnlitteratur. Skillet mellom informasjonskategoriene er ikke alltid så lett å trekke, men jeg har tatt utgangspunkt i følgende:

Faktaspørsmål:

Dette er opplysningsspørsmål av typen "Hva er …" som det finnes konkrete og sikre svar på. Et eksempel fra Referanse@nb.no (Schei, Kari 2002, november 4):

Dokumentspørsmål:

Dette dreier seg om opplysninger om ett bestemt dokument som brukeren vet om, enten det gjelder tittel, forfatter eller hvor man kan anskaffe det. Alle slike spørsmål om dokumenter defineres altså ikke som faktaspørsmål, selv om det er konkrete og sikre svar. Et vanlig spørsmål innen denne kategorien er hvem som har skrevet et bestemt sitat eller hvor det er hentet fra. Et eksempel (Valen-Sendstad, Karin 2002, desember 23):

Emnespørsmål:

Denne kategorien har jeg definert ganske vidt. Det dreier seg om både litteratur om et bestemt emne og opplysningsspørsmål som er så komplekse at det ikke finnes noe enkelt og entydig svar. I tillegg har jeg her tatt med dokumenter/forfattere innen en viss genre eller nasjonalitet. Avgrensningen mot dokumentspørsmål er at brukeren ikke har i tankene et eller flere bestemte dokumenter om emnet, men er i utgangspunktet åpen for et hvilket som helst dokument, bare det passer med emnet. Et faglitterært eksempel (Grundstrøm, Åse 2002, november 15):

Utvalget for analysen har jeg tatt fra alle spørsmål i perioden juli-desember 2002, i tillegg tok jeg også med de tre første på listen i juni 2002, for da ble antallet akkurat hundre. Dermed har man resultatet automatisk også i prosent.  

Resultater

Tallene ble som følger:

                                   Faglitteratur   Skjønnlitteratur  Usikker   Samlet

Emne                                    12                  16                                28
Dokument                               8                  55                   2           65
Fakta                                      2                    1                                  3
Usikker/kombinasjon               3                    1                                  4
Samlet                                   25                  73                   2         100
 

Vurdering/sammenlikning med "Spør biblioteket"

Tendensen er såpass klar til at man trygt kan si at dokumentspørsmål, først og fremst innen skjønnlitteratur, er det som forekommer hyppigst på Referanse@nb.no. Vil det si det samme som at det er denne spørmålskategorien som er vanskeligst for bibliotekarer? Da vil jeg sammenligne med analysen av "Spør biblioteket" (Høivik 2002, august 4). Her var fordelingen 71 % emnespørsmål, 19 % dokumentspørsmål og 11 % faktaspørsmål.

Dette er spørsmål fra brukerne. I min analyse er andelen av dokumentspørsmål mye større, mens andelen av emnespørsmål er klart mindre. Også andelen av faktaspørsmål er mindre. En ren sammenlikning av disse to analysene skulle derfor tilsi at bibliotekarene takler fakta- og emnebaserte spørsmål en god del bedre enn dokumentspørsmål. Men man må gjøre et stort forbehold her.

Spørsmålene som blir stilt i "Spør biblioteket" samsvarer ikke nødvendigvis med den totale mengden referansespørsmål. De aller fleste referansespørsmål blir sannsynligvis stilt rundt omkring på de ulike fysiske bibliotek. Er det grunn til å tro at fordelingen ville være annerledes her? Jeg vil kanskje tro det. Ved et dokumentspørsmål er man gjerne også interessert i det fysiske dokumentet, og da vil det ofte være naturlig for brukeren å oppsøke biblioteket. Et fakta- eller emnespørsmål er ikke i tilsvarende grad avhengig av de fysiske dokumenter. Et faktaspørsmål trenger bare et svar, et emnespørsmål trenger ofte ikke mer enn en litteraturliste.

Foreløpig har jeg et for spinkelt grunnlag til å trekke noen sikker konklusjon av sammenlikningen, men tendensene i analysene tyder på at dokumentspørsmål er det største problemet for referansebibliotekarer. En stor årsak til dette er nok at i mange av tilfellene har bibliotekaren bare et sitat, eller et handlingsreferat og forholde seg til. Så lenge ikke all litteratur ligger tilgjengelig i fritekst, kan dette være svært vanskelig å finne ut av ved bruk av vanlig gjenfinningsteknikk. En annen årsak er at mange av spørsmålene angår dikt, sanger og noveller. De blir ofte ikke godt nok registrert i kataloger og databaser, og blir dermed vanskelig å gjenfinne.
 

Litteraturliste

Brathagen, Anine (2002, august 28). Janteloven [diskusjon]. - Referanse [online]. - E-post-adresse: Referanse@nb.no

Grundstrøm, Åse (2002, november 15). Marissimus [diskusjon]. - Referanse [online]. - E-post-adresse: Referanse@nb.no

Høivik, Tord (2002, august 4). Why do you ask? : reference statistics for library planning [online]. - URL: http://home.hio.no/~tord/perm/pub/co01.htm[lesedato 2003-02-18]

Schei, Kari (2002, november 4). "Havanna" - hva er det? [diskusjon]. - Referanse [online]. - E-post-adresse: Referanse@nb.no

Tjenester for diskusjonslisten referanse@nb.no (2003, februar) [online]. - URL: http://www.nb.no/archives/referanse.html [lesedato 2003-02-18]

Valen-Sendstad, Karin (2002, desember 23). Hjelp til sitat [diskusjon]. - Referanse [online]. - E-post-adresse: Referanse@nb.no