Vi vil i denne delen av oppgaven se nærmere på systematikken i organiseringen av kunnskapen på nettstedet puggandplay.com. For mer informasjon om nettstedet, se Del 1: En kartlegging og vurdering av nettstedet (skal lenkes i den ferdige utgaven). Vi mener dette nettstedet har et stort potensial også etter at TV-sendingene opphører. Forutsetningen er at lærere for elever i mellomtrinnet finner nettstedet så interessant at de vil henvise elevene dit for å finne stoff til elevoppgaver, noe som i stor grad beror på PR. Det hjelper imidlertid ikke at nettstedet inneholder eller peker til mye bra fagstoff for dette trinnet, hvis ikke elevene opplever det som lett å finne fram til dette stoffet.

I alle kunnskapsbaser er det en sammenheng mellom organiseringen av kunnskapen og mulighetene for gjenfinning. Så lenge en kunnskapsbase er liten, er det mulig å se gjennom det meste uten noen systematisk organisering. I nettstedet puggandplay.com er den samlede kunnskapsmengden allerede nå blitt så stor innenfor de forskjellige fagene norsk, samfunnsfag, naturfag og matematikk, at en er nødt til å vurdere om kunnskapsstoffet er godt nok organisert. Dersom det er ønske om fortsatt å utvikle og utbygge nettstedet, er det viktig å lage en gjennomtenkt systematisering nå før omfanget blir for stort.

Vårt utgangspunkt blir derfor å se nærmere på den organiseringen av kunnskap som allerede er gjort på nettstedet i lys av det som er poenget med kunnskapsorganisering:

• brukeren skal lett finne de kunnskapene som er relevante i forhold til det behovet brukeren har
• brukeren skal finne mest mulig av det relevante stoffet
• brukeren skal ikke får en masse irrelevant stoff i tillegg

Vi vil i det følgende se nærmere på spørrefunksjonen i Spør oss, samt foreta en vurdering av systematiseringen av kunnskapene som er samlet under områdene: Bibliotek, Fagstoff og Lenker. Når det gjelder gjennomgangen av lenkesamlingene vil vi forsøke å legge fram konkrete forslag til prinsipper for en bedre kategorisering av emnene. Vi konsentrerer oss hovedsakelig om eksempler fra fagområdet naturfag, men trekker også inn de øvrige fagene der vi har funnet gode eksempler. Det er viktig med en prinsipielt lik organisering av lenkene på tvers av fagområdene siden det vil øke brukervennligheten.

Puggandplays spørretjeneste gir mer enn rene faktasvar. Måten svarene blir gitt på er med på å øke både brukerens fagkunnskap og kjennskap til flere kilder. For eksempel ble det på følgende henvendelse gitt et konkret svar på spørsmål 2, mens spørsmål 1 ble besvart med henvisning til et nettsted hvor Liselotte selv måtte finne fram til rett svar.

Imidlertid er det likevel slik vi ser det et par svakheter ved Puggandplays spørretjeneste:

Veien fram til innsending av spørsmål er svært kronglete. Slik Puggandplays Spør oss-funksjon fungerer i dag, blir brukeren opplyst om at "Her kan du skrive inn spørsmål til oss, bare fyll ut skjemaet". Det er nærliggende å tro at spørsmålet sendes inn når du trykker på Send inn-knappen. I realiteten blir spørsmålet nå sjekket opp mot et arkiv over tidligere innsendte spørsmål, hvorfra spørsmål med svar, artikler og lenker relatert til det spørsmålet man har stilt hentes fram. Vi ser poenget med at brukeren blir ledet gjennom det allerede eksisterende arkivet før innsending av spørsmål, slik at spørrekassen ikke får unødig mange spørsmål om nøyaktig det samme, men det er ikke nødvendig at dette holdes skjult for brukeren. Et alternativ ville være å redusere omfanget av søkefeltet til en linje og be brukeren skrive inn noen stikkord for hva en ønsker å spørre om slik det er gjort i Bibliotek. Da kan en først ble bedt om å søke gjennom arkivet med tidligere spørsmål, før en får tilbud om å sende inn spørsmålet.

Dette er i seg selv ikke noe stort problem, men kombinert med måten søkemotoren sorterer på, fører et slikt søk med seg mye unødig "støy" – en rekke spørsmål med svar som ikke er relevante for brukeren. Etter å ha testet ut ordrike og lange spørsmål mot korte og konsise spørsmål i søkefunksjonen ser vi at her blir alle ord søkt på. Som første gangs brukere tenkte vi at spørsmålsstillingen burde være relativt fyldig, slik at de som skal svare har oppfattet vårt spørsmål korrekt. I tillegg skrev vi både en innledende frase og avsluttet høflig med "Hilsen Kari og Hilde, 3c" i den tro at nå ble spørsmålet sendt. Resultatet var at vi fikk opp over 500 tidligere spørsmål, hvor den eneste fellesnevneren var ett av navnene våre, at vi hadde skrevet "Hei" osv. Det ble umulig for oss å lete gjennom disse for å se om det allerede var svart på et tilsvarende spørsmål. Ved å kun søke på termen "Hei" fikk vi opp 160 spørsmål og svar.

En stoppordliste som siler ut vanlige, dagligdagse ord og uttrykk slik at bare nøkkelord blir søkt på, ville her ført til et mer tjenlig søkeresultat, og vi ville kanskje lettere ha funnet fram til et tidligere stilt spørsmål som dekket vårt behov for svar. Det er lite sannsynlig at noen vil se gjennom mer enn de ti første alternativene med spørsmål og svar når det meldes om flere hundre resultater av søket.

At det er viktig å få ryddet opp i spørrefunksjonen slik at en unngår både misforståelser og frustrasjoner hos brukeren, er den følgende henvendelsen et bevis på:

Biblioteket utgjør spørrefunksjonens arkiv. Her ligger alle tidligere stilte spørsmål med tilhørende svar samlet. Ved å søke på et ord i fritekst (søk etter fritt valgte ord) og velge fag får du opp alle de spørsmålene innen faget som inneholder dette ordet. Det kan være spørsmål som omfatter det brukeren lurte på, eller det kan være andre spennende spørsmål innenfor samme tema. Det kan imidlertid også dukke opp et spørsmål som inneholder søkeordet med en annen betydning. For eksempel ved å søke på mars i naturfag, får du hovedsaklig tidligere spørsmål om planeten mars, men blant de 10 første dukker det også opp et spørsmål om hvor mange egg havørn legger! Årsaken er at i svaret står det at havørna legger egg i mars/april. Dette er lett å skille ut. I og med at vi kan avgrense søket i bibliotek til de enkelte fag, utgjør ikke flere betydninger av et ord noe stort problem i denne funksjonen.

Resultatet av søket også gir forslag til relaterte artikler og lenker ut av nettstedet. Dette gjør at man svært sannsynlig vil finne noe av interesse.

Hvis vi går inn på området for fagstoff innen det enkelte faget, finner vi stoff skrevet og funnet fram til i forbindelse med de forskjellige temaene som er blitt tatt opp i sendingene.

Norskfaget inneholder langt flere artikler enn de øvrige fagene, og er inndelt i adskilte kategorier. I naturfag er det til nå bare fysikk og dyr som er skilt ut som egne kategorier. Etter vårt skjønn kunne også Miljøstoff med fordel vært samlet som egen kategori siden det har vært en del programmer med de temaene. Matematikk- og samfunnsfagsidene er ikke kategorisert i det hele tatt. Utbyggingen av sidene med fagstoff har ikke kommet langt ennå. Det er likevel viktig å tenke organisering av stoffet allerede nå. Når det gjelder forslag til bruk av gode bibliotekariske (kan vi si det slik?) prinsipper for systematisering og kategorisering av fagstoffet, vil det bli tatt opp under avsnittet Kategorisering av lenkene.

Under området Lenker finner vi for hver faggruppe en omfattende samling kvalitetssikrede lenker. På venstre side er emnene gruppert i ulike kategorier alfabetisk ordnet, til høyre kommer de lenkene som ligger under den enkelte kategorien opp med alfabetisk inngang.

Lenkesamlingene er imidlertid svært lange og vil bare bli lengre etter hvert som nye spørsmål strømmer inn til nettstedet. Slik det fungerer i dag må man "scrolle" nedover for å komme til emner langt ute i alfabetet. Bare innen naturfag er det så mange lenker at du ikke kan lete gjennom hele lenkelisten under Alle for naturfag for å finne det du er på jakt etter. Vi er derfor avhengig en god strukturering av både kategoriseringen av emnene og den alfabetiske ordningen av lenkene.

Kategoriseringen av de ulike emnene på nettstedet er svært variabel. Vi vil i det følgende se litt nærmere på hvordan noen av lenkene i naturfag er kategorisert, og komme med forslag til endringer. Vi understreker imidlertid at et eventuelt oppryddingsarbeid bør foregå i nært samarbeid med en faglærer.

Slik er lenkene pr. i dag organisert:

Når det gjelder kategorienes plassering i forhold til hverandre er de ordnet alfabetisk. Vi mener imidlertid det ville være mer naturlig å samle kategorier som ligger nært hverandre faglig sett. Innen hver hovedkategori eller underkategori får vi likevel opp alfabetisk ordnede lenkelister til høyre i skjermbildet. Vi tar nedenfor med noen eksempler på forslag til endringer:

Det ville være naturlig å ha Om faget og skolen (eller bedre: faget og skolen) som første hovedkategori, og ikke plassert langt nede under bokstaven o. Kategoriene menneskekroppen, samliv og seksualitet, sykdommer og medisin burde vært samlet. Det samme gjelder for kategoriene kjemi, fysikk, universet, teknikk og teknologi. Det hele virker litt tilfeldig. Slik det er presentert nå, er for eksempel miljø og miljøproblemer skilt fra økologi.

Ved en gjennomgang av kategoriene må en ikke bare se på kategorienes plassering i forhold til hverandre, men også nøye vurdere hvilke hovedkategorier en vil ha og hvilke underkategorier som naturlig vil høre inn under hovedkategoriene. Kategorien dyr med underkategorier dyr i vann, dyr på land osv. ser grei ut. Kategorien fysikk har imidlertid bare underkategorien varmelære, mens elektrisitet og magnetisme, energi og energikilder, lyd og lys står som naturlig hører inn under fysikk, utgjør egne kategorier. Det er imidlertid viktig også å ta med i betraktning at det vil dukke opp nye emner som må få en naturlig plassering i hierarkiet.

På samfunnsfagsidene hvor kategoriseringen til en viss grad er plassert inn i et hierarki, fungerer organiseringen jamt over bedre. Dette gjelder spesielt under emnet Geografi, som ser slik ut:

Vi vil likevel påpeke at kategoriene flagg, land og hovedsteder/store byer burde vært holdt sammen.

Hva norskfaget angår er organiseringen av enkelte emner i visse tilfeller direkte upresis. Under kategorien Munnleg språkbruk ligger bl.a. lenkene Kroppsspråk og Mer om kroppsspråk samt Tegnspråk. Ikke-skriftlig kommunikasjon kunne kanskje vært en mer treffende kategori i denne sammenhengen? Under kategorien Diverse på norskfagets side finner vi tre lenker til nettsteder om Edvard Grieg, en om Edvard Munch, i tillegg til emner som middelalderen, norrøn mytologi, tidsregning – og råd mot hikke (som for øvrig passer godt inn under diversegruppen). At Edvard Grieg-lenkene er skilt fra hverandre med sifrene 1, 2 og 3 sier oss ingenting, ut over at det finnes tre lenker som leder til sider om ham. Dette leder oss over i et annet viktig prinsipp: lenkene bør være annotert, dvs. ha en kort tilleggsbeskrivelse av lenkens innhold.

Brukeren skal gis nok informasjon om det nettstedet lenken går til slik at brukeren slipper å gå inn på alle de enkelte nettstedene for å finne ut om dette kan passe eller ikke. Er dette et engelskspråklig (eller svensk, dansk …) nettsted? Er det man finner av informasjon på disse sidene lettfattelig eller "tungt" stoff? Hva skiller for eksempel det ene nettstedet om Astrid Lindgren fra de øvrige som er listet opp under hennes navn? I noen sammenhenger blir man vist videre til nettsteder som kanskje kan bli litt vel "tunge" for målgruppen. Et eksempel er lenken Zimbabwe som går til Saih.no; Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefonds hjemmeside. En del av tekstene innenfor dette nettstedet er på relativt avansert engelsk, og slike sider er neppe språklig enkle for 8-13-åringer. Enkelte linker er imidlertid merket med informasjon om at de leder til et engelsk nettsted, men dette er ikke gjennomført for hele nettstedet.

Et eksempel på lenker som er godt "merket" for brukeren, er lenkene Litteraturhistorie – avansert og Litteraturhistorie – enkel. En mer gjennomført bruk av slike enkle annoteringer på alle lenkene ville ha gjort det ennå lettere for brukene å finne fram til det de søker etter.

Lenkene som er lagt ut til nettsteder om helleristninger fungerer også godt når det gjelder beskrivelsen:

Her trengs det imidlertid en opprydding når det gjelder rekkefølgen – enten alfabetisk, eller enda bedre: fra generelle oversikter til mer spesielle sider (- hesten i Lascaux ville da ha havnet nederst). Man bør dessuten være konsekvent i valg av enten entalls- eller flertallsformen, og i valg av målform.

Annoteringene må vurderes ut fra målgruppens alder og intellektuelle nivå slik at den enkelte bruker uansett forutsetning raskt kan finne fram til den informasjon og kunnskap hun/han er på jakt etter.

En mulighet for alfabetisk inngang plassert øverst på siden med ankre ned til den enkelte bokstaven vil lette gjenfinningen betraktelig for dem som vet hva de er ute etter.

Ved bruk av alfabetisk inngang til lenkene er lenkenavnene helt vesentlige. Blant annet bør lenker om samme emne holdes sammen, slik at ingen blir oversett fordi de ligger for langt fra hverandre. Hvis vi ser på lenkene under kategorien universet i naturfag, finner vi 11 lenker som omhandler planeten Mars. Går vi så til den alfabetisk ordnede lenkelisten finner vi bare 6 lenker med navnet Mars under M. Ser vi gjennom hele den lange lenkelisten finner vi også lenken Bilder av Mars under B, Fakta om planeten Mars under F og Vannkanaler på Mars under V. Disse burde vært samlet under navnet på hovedtema og gitt korte annoteringer ut fra innhold, språk og eventuelt nivå:

Som vi ser av det ovenstående må lenkenes navn også være presist innholdsbeskrivende. Med plassering under ett hovedord med en kort tilleggsinformasjon får vi en langt bedre fullstendighet i gjenfinning av kunnskaper. Det er viktig at lenkene får navn som er egnet i forhold til gjenfinning. Ønsker du å finne stoff om for eksempel edderkopper, leter du på E for edderkopp og ikke D for Drep en edderkopp. Hvis du vil finne noe om vann så ser du under V for vann og ikke H for Hva er vann? osv. Lenkenavnet Barokken og Petter Dass kan føre til at brukeren går glipp av akkurat den lenken om Petter Dass hvis hun ikke er klar over at Petter Dass er tilknyttet barokken.

Problematikken bokmål kontra nynorsk er også til stede ved navngiving av lenkene. F.eks vil lenkene eteforstyrringar og spiseforstyrrelser få forskjellig alfabetisk inngang, men vil bli samlet ved en god kategorisering. Dette bør tas opp til diskusjon slik at man følger en felles linje. Konsekvent gjennomførte henvisninger kan være en god løsning. Det samme gjelder for lenker til forfattere og kjente personer som får inngang under vedkommendes navn Det samme gjelder for lenker til forfattere og kjente personer som vil få inngang under vedkommendes navn. Skal innførselen være på fornavn eller etternavn? Her vil det ikke være bare én rett løsning: Ved navnesøk på Internett søker man jo på fullt navn rett frem, mens et oppslag i leksikon krever at navnet er invertert (dvs. oppslag på etternavn) for at man skal finne fram. Det vesentlige er imidlertid at man følger sitt valg konsekvent, slik at en forfatter ikke er ført opp som Christensen, Lars Saabye ett sted, og en annen som Astrid Lindgren et annet.

En besøkt lenke bør for øvrig også skille seg markant ut fra ikke besøkt, slik at brukeren lett ser hvor han har vært tidligere.

Puggandplay.com er et pedagogisk nettsted for barn og ungdom, og bør derfor ha den nytteverdi og pålitelighet som er forventet av et slikt nettsted. Det er derfor viktig at:

• Stoffet som presenteres er tilpasset aldersgruppen.
• Det er spesielt god brukervennlighet i forbindelse med gjenfinning av stoffet.

Kunnskapsstoffet som er samlet i puggandplay.com virker som det er godt tilpasset målgruppen: barn og unge på mellomtrinnet i grunnskolen. Fagartikler er skrevet direkte for aldersgruppen i tilknytning til undervisningsprogrammet på NRK, og lenker er lagt ut i forbindelse med konkrete spørsmål som har kommet inn til spørrekassen i løpet av den tiden nettstedet har eksistert. De eksterne nettstedene det lenkes til er kvalitetssikret av studenter og faglærere ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Hedmark. Det legges riktignok også ut lenker til nettsteder som både faglig og intellektuelt kan være i overkant for en 9–13-åring, men dette kan forsvares med at brukeren godt kan ha noe å strekke seg etter.

Nettstedet gir mange innganger til kunnskapsstoffet. Både spørsmål/svar, artikler og forslag til relevante lenker blir presentert så fremt det finnes innenfor det emnet det er søkt på.

Det er imidlertid vesentlig for nettstedets nytteverdi at det er lett for målgruppen å finne fram til kunnskapsstoffet som danner grunnlaget i kunnskapsbasen. Brukerne skal med best mulig fullstendighet og presisjon finne de kildene som er relevante i forhold til det behovet brukeren har.

Organiseringen av kunnskapsstoffet danner et grunnlag for gjenfinningseffektiviteten. Vi har sett på organiseringen av kunnskapen slik den fremstår på puggandplay.com i dag, og påpekt viktigheten av et bevisst forhold til denne organiseringen. Vi har også foreslått noen prinsipielle endringer som vi mener vil være en forbedring. Det er imidlertid viktig å trekke faglærere med erfaring fra undervisning på mellomtrinnet inn i dette arbeidet.

Systematikken i kunnskapsorganiseringen vil likevel fortsatt være generert innenfra. Vi vil derfor foreslå at det arbeides med denne organiseringen i et nært samarbeid med brukerne. En utprøving av systematikken sammen med representanter fra målgruppen vil være et viktig mål for hvorvidt organiseringen av kunnskapene gir et godt grunnlag for en effektiv gjenfinning.