TSUNAMI - EVALUERING AV ”DU SPØR, VI SVARER”
Spørretjenesten hos Geofysisk Institutt i Bergen

Av Heidi Fossum og Christiane ES. Johannessen

Høgskolen i Oslo, Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag

Bibliotek og informasjonsfag

Innledning

I faget Organisering av referansetjenester VAL312, mappeoppgave 1, har vi valgt å kikke på Geofysisk Institutts spørretjeneste ”Du spør, vi svarer.” Denne finnes på Universitetet i Bergen sine hjemmesider under Fakulteter/enheter -> Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet -> Institutter og enheter -> Geofysisk Institutt (http://www.gfi.uib.no)

I inndelingen av oppgaven har vi valgt å først ta for oss GFIs hjemmeside generelt, da dette er rammen for spørretjenesten. De fleste tekniske detaljer ser vi på i denne delen, mens vi senere evaluerer og vurderer spørretjenesten spesielt; teknisk og faglig.

Vi har tatt utgangspunkt i to sett vurderingskriterier som delvis overlapper hverandre:

Nettsteder: kriterier for vurdering: http://home.hio.no/~tord/06und/reforg/ses/vurder01.htm

og

Kvalitetskriterier for offentlige nettjenester:

http://www.kvalitetpaanett.net/Krit_fase2.htm

Disse kriteriene følges i vår oppgave verken slavisk eller til punkt og prikke, men brukes i den rekkefølge og sammenheng vi synes passer best for en helhetlig fremstilling.

Geofysisk institutt

Geofysisk institutt sin side er oversiktlig. På venstre side i frame har de en fast global meny, hvor ”Du spør” ligger som øverste lenke. Orientering på sidene foregår via disse lenkene. Det er ikke noe ellers som forteller leseren hvor vedkommende befinner seg på nettstedet, men dette er kanskje mest nødvendig hvis nettleseren ikke tolererer frames. Det finnes nemlig ingen alternativ inngang til tjenesten og de andre lenkene. En ”Du er her”- funksjon kan kombineres med navigasjonslenker for å løse dette eventuelle problemet.

En annen kritikkverdig detalj er den inkonsekvente måten eksterne sider åpnes på. Enkelte åpnes i eget vindu, andre overtar det eksisterende, mens noen ulovlig åpnes innenfor sidens framesystem.

Instituttets side finnes også i engelsk versjon. Denne er tilgjengelig gjennom en visuell inngang (klikk på flagg), men da uten lenke til spørretjenesten.

Det er ikke angitt HTML-standard i koden, noe som blant annet kan føre til problemer med særtegn som Æ, Ø og Å. Internet Explorer (6.0) ”overser” denne feilen, mens Netscape (4.77) til tider ikke klarer å lese koden*. I denne nettleseren er det heller ikke alltid mulig å skalere teksten, noe som til en hver tid er uproblematisk både i Opera og Explorer.

Nok et problem i Netscape oppstår når man vil legge inn bokmerke til for eksempel spørrekassen. Internet Explorer klarer å lagre mer informasjon om sidene som lagres i "Favoritter" enn bare URLen, så der går det greit å legge inn siden "Du spør, vi svarer", men Netscape klarer ikke dette. Uansett hvilken del av GFIs side man legger til i "Favoritter" her, vil lenken bare vise til GFIs hovedside. Dette er et resultat av at sidene er laget i frames. Sidene inneholder heller ikke noe alternativ for de som har nettlesere som ikke takler frames.

For å måle størrelsen på hjemmesiden, med andre ord sidens nedlastningstid, testet vi den hos HitBoxCentral. Her fikk siden karakteren Fair. (Den aktuelle tiden avhenger av hvilken oppkobling man bruker.) Andre interessante opplysninger var blant annet at HitBox ikke fant noen døde lenker, men derimot opptil flere feil i HTML-Syntaksen.

Du spør, vi svarer

Her har du muligheten til å spørre om alt du måtte lure på når det gjelder meteorologi og oseanografi. Ved første blikk ser siden enkel og grei ut. Innledningen har med eksempler på tidligere stilte spørsmål, og man oppfordres også til å kikke gjennom arkivet for å se om kan finne svar på det man lurer på der. Budskapet er klart, og man inviteres til å gjøre bruk av tjenesten:

Lurer du på andre ting innen meteorologien og oseanografiens verden så send spørsmålet ditt pr. mail til: fag@gfi.uib.no.

Inngangen til spørrekassen ser vi på som en svakhet ved tjenesten. Lenken er laget med kommandoen ”mailto”, som går til det e-postsystemet som ligger på maskinen. (Dette avhenger også av hvilken nettleser man bruker. Her på skolen har studentene Netscape Messenger, noe som gjør at lenken fungerer bra hvis man åpner siden i Netscape.) Med andre ord må man personlig være knyttet til et system for å bruke lenken. Bruker man en annen e-postadresse må lenken kopieres eller skrives av.

I dette ligger også en annen svakhet, nemlig at adressen er skrevet inn med punktum etter no, noe som gjør at adressen ikke vil fungere om man kopierer den rett over til sin egen e-post. I en slik tjeneste ville det kanskje vært mer hensiktsmessig å bruke et skjema, slik at man uavhengig av e-postsystem kan fått sendt inn sine spørsmål.

Siden legger ikke eksplisitt opp til noe effektivt referanseintervju. Man oppfordres ikke til å si noe om seg selv eller sine bakgrunnskunnskaper, men muligheten for et referanseintervju er til stede ved at de kan sende e-post tilbake og spørre hvis det er noe de lurer på.

En annen svakhet ved denne siden er at den ikke sier noe om pris på tjenesten, og heller ikke noe om forventet responstid. For å finne ut noe om dette, bestemte vi oss for å prøve ut tjenesten. Ettersom de ikke nevner noe om pris, gikk vi ut fra at tjenesten var gratis, noe vi også fikk rett i. For samtidig å se om de tilpasset svaret de ga til spørsmålet som ble stilt, bestemte vi oss for å stille et spørsmål av ”naiv” karakter, for å se om de tilpasset sitt svar deretter. Vårt spørsmål lød:

Hei!

Hva er egentlig makrellskyer?

Hilsen Heidi

Svaret kom nærmest øyeblikkelig på e-post, men var ikke det vi hadde ventet:

Her kan du finne svar på dette og annet om skyer:

http://met.no/met/met_lex/q_u/skyer5.html

Beste hilsen NN

Én time og førtifem minutter senere fikk vi imidlertid enda et svar:

Hei!

Makrellskyer er skyer med et mønster som ligner det som makrellen har på hver side over buken. Skyene kan skyldes bølgebevegelser i atmosfæren, som virker slik at luftpakker som synker, blir varmere slik at skyene fordamper. Og omvendt, luftpakker som heves, blir kaldere, kondensasjon kan inntre og skyer dannes.

Dersom temperaturen er svært lav, dvs at skyene er høyt oppe (gjerne over 5000 m), inneholder skyene bare ispartikler. Slike makrellskyer hører til cirrusskyer, som det er flere typer av og som gjerne har en glinset struktur. Jeg tror at meteorologer vanligvis bare regner slike makrellskyer som ekte makrellskyer.

Dersom skyene består av vanndråper, er de vanligvis nærmere bakken. Vannskyer har en gjerne ullen struktur.

hilsen MM

Det første svaret vi fikk viser til en lenke som gir utfyllende informasjon om skyer og skydannelse, og man må selv finne frem til den informasjonen man søker. Det andre svaret gir akkurat de opplysningene man trenger, og holder språket på et greit og forståelig  nivå. Sistnevnte ligner også mer på sine brødre i arkivet, men det er heller ikke uvanlig at det kun henvises til leksika, tidsskrifter og internettadresser. På enkelte spørsmål henvises også til andre instanser som kan gi bedre svar.

Spørsmål:

Kan dere skaffe meg statistikk slik at jeg kan estimere hvor høy temperatur      som faller inn under 50 timer av et normalår?

Svar:

Hovedkonklusjon: Kontakt klimaavdelingen ved DNMI

Felles for de fleste svarene er at de øker mottagers fagkunnskap, og dermed muligens også søkekompetansen. Med det mener vi at det kan være enklere å foreta et godt søk med økt fagkunnskap, men direkte søkekompetanse får man ikke.

Arkivet

Arkivet som det henvises til allerede før man får tilbud om spørrekassen, er delt inn i kategoriene Spørsmål om klima og meteorologi, Spørsmål om hav og oseanografi, Spørsmål om utdanning og Generelle spørsmål. Dessverre består dette arkivet bare av én side, delt i tre deler. Den første inneholder de fire kategoriene som lenker til fire overskrifter lenger nede på siden. Under hver av disse overskriftene finner man lenkede spørsmål, som igjen fører lenger ned på siden, hvor spørsmål og svar kommer på rekke og rad. (Dermed er siden ikke særlig utskriftsvennlig.) Riktignok er spørsmål som ligner på hverandre, eller har noe med hverandre å gjøre, samlet på et sted, men det er likevel vanskelig å orientere seg på denne siden. En mulig hjelp kunne være å bruke navigasjonsknapper, lenker som fører til toppen eller en overskrift, eventuelt å legge ut informasjonen på flere sider.

Noe som kunne slått positivt ut for siden, er at det i menyen til venstre ligger en søk-funksjon for hele GFIs nettsted. Da vi testet denne ved å søke på Golfstrømmen, fikk vi opp en side med lenker til bl.a. ”Du spør, vi svarer”. Ved å klikke på disse ble vi ført til toppen av arkivet, i stedet for til det aktuelle svaret som vi forventet. Ellers kunne søk-funksjonen gjerne vært tydeligere presentert/ bedre ”markedsført”. Slik den er nå, er det kun et tekstfelt med kommandoknappen ”GO”. Det er ikke åpenlyst at man kan søke her, heller ikke i hvilket materiale søket foretas.

Spørsmålene som ligger i arkivet er anonymisert. Vi har også mistanke om at de kan være redigerte, da enkelte svar hentyder til noe vi ikke kan lese ut av spørsmålene – eksempelvis: ”Naturen har dere sikkert på skolens bibliotek, kanskje Cicerone også (dersom dere ikke har det, bør dere få det. Det er gratis.)” I spørsmålet nevnes imidlertid ingenting om skole.

Hvor lang tid det tar før spørsmål og svar legges ut på nett er uvisst. Spørsmålene er ikke merket med dato, og det opplyses heller ikke om når siden sist ble oppdatert. Vi sendte vårt spørsmål 14. januar 03, men pr. 21. januar 03 er det fortsatt ikke lagt ut. Foreløpig har det bare gått en uke, og da vi ikke kjenner arbeidsrutinen og pågangen til tjenesten, har vi ikke gitt opp håpet. Muligheten for at ikke alt legges ut er selvfølgelig også tilstede.

Konklusjon

Vår hovedkonklusjon er at dette er en god tjeneste faglig sett, og dersom man er koblet opp til et e-postsystem og bruker nettleseren fra Internet Explorer fungerer det også relativt bra teknisk sett. Men den har absolutt potensial til å bli bedre.

En tjeneste som dette burde vært tilpasset alle nettlesere. Vi har testet sidene både i Internet Explorer, Netscape (riktignok en gammel versjon) og i Opera. Begge de sistnevnte hadde på en eller annen måte problemer med sidene.

En annen ting er at man med fordel kunne byttet ut den eksisterende e-post løsningen med et skjema. På samme sted som dette skjema ville det også være naturlig å opplyse om at dette er en gratistjeneste og estimere en responstid.

Slik arkivet per i dag er ordnet har også dette et stort forbedringspotensial. Det som kunne ”reddet” arkivet er søkefunksjonen som ligger i menyen til venstre, men også denne viste seg å skuffe da det gjaldt.

Litteraturliste

Høivik, Tord (2003, januar 13). Nettsteder: kriterier for vurdering. [online]. – URL:

http://home.hio.no/~tord/06und/reforg/ses/vurder01.htm [lesedato 2003-01-20]

Statskonsult (2002, juni 12). Kvalitetskriterier for offentlige nettjenester. [online]. – URL:

http://www.kvalitetpaanett.net/Krit_fase2.htm [lesedato 2003-01-20]

Universitetet i Bergen. Geofysisk institutt (199?). Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen. [online]. – URL: http://www.gfi.uib.no/index.html [lesedato 2003-01-20]

WebSideStory (2002). HitBoxCentral. [online]. – URL:

http://resources.hitbox.com/cgi-bin/page.cgi?tools/doc [lesedato 2003-01-20]