Alt finnes på nettet, men hvordan finner man det? Trenger vi egentlig referansetjenestene til bibliotekene? Folk kan jo bare søke og finne svarene på nettet selv.
Barne- og ungdomsskoleelever som søker på Internett har ikke tålmodighet til å søke flere ganger eller bla seg gjennom flere sider med treff fra søkemotorene. Elevene er heller kanskje ikke så flinke til å velge ut hvilke termer eller fraser de skal søke med og får av den grunn dårlige treff. De ser bare på de øverste treffene for å få svar med en gang, uten å måtte lese gjennom mye tekst. Om svaret ikke er lett tilgjengelig (overskrift, sammendrag) går de fort videre. Et annet problem er at de sjelden er kritiske til kilden hvor de finner svarene. De velger det første svaret de finner og bruker det.
Lærerene sender ofte elevene ut for å finne informasjon på nettet, men gir dem ingen veiledning om hvordan de bør søke eller gå frem.
Vi tok utgangspunkt i Deichmans ”Spør biblioteket” og valgte ut spørsmål som allerede var blitt besvart av de, hvor det var gitt et direktesvar, uten for mye henvisninger og lenker. Deretter søkte vi i Google og Kvasir for å se om vi fant de samme svarene som man fikk hos ”Spør biblioteket”, om vi fant noe annet svar eller noe svar i det hele tatt.
Vi har søkt på enkle ord og fraser, og ikke brukt komplisert oppbygde søk. Vi har også bare søkt på sider med norsk innhold, og bare sett på de 10 øverste treffene. Vi har sett på 3-4 spørsmål hver fra Deweygruppene språk (400), naturvitenskap (500) og geografi, biografi, historie (900)
|
Spørsmål |
Spør
biblioteket |
Google |
Kvasir
(Fast) |
|
Finnes det et ord i det norske språket som heter "Innhol" ? |
Norsk riksmålsordbok oppgir
"innhol" som et folkelig synonym til adjektivet "innhul". På nynorsk er
"innhol" foretrukket fremfor "innhul". |
Søkeord: ”innhol” Treff: 267 Resultat: De fleste av treffene kommer opp fordi ”innhold” er stavet feil. |
Søkeord: ”innhol” Treff: 411 Resultat: Samme som i Google |
|
Hva er ”kebabspråket” i Oslo? |
Nettstedet http://www.slang.no/ gir informasjon om forskning på området. (Lenker til 2 aktuelle avisartikler vedlagt). |
Søkeord: ”kebabnorsk” Treff: 12 Resultat: Fant raskt http://www.slang.no/ og artiklene ”Spør biblioteket” tipset om. |
Søkeord: ”kebabnorsk” Treff: 5 Resultat: Samme som i Google. |
|
Har sigøynere et eget språk, eller snakker f.eks sigøynere i Spania spansk? |
Viser til leksikonartikkel om sigøynere fra Store Norske Leksikon. Oppgir også at sigøynernes språk er romani. |
Søkeord: ”sigøynere” Treff: 2380 Resultat: Første treff var lenke til artikkel i Caplex. |
Søkeord: ”sigøynere” Treff: 1071 Resultat: Stort sett lenker til avisartikler som ikke gir oss svar. |
|
Trenger informasjon om rød skogsmaur. Biologi, innvandring og betydning for mennesker. |
Viser til to bøker. Der står det om biologi, men ikke om innvandring og betydning for mennesker der. |
Søkeord: ”rød skogsmaur” Treff: 20 Resultat: Ingen relevante treff |
Søkeord: ”rød skogsmaur” Treff: 6 Resultat: Fant en artikkel som omhandlet maur generelt, men ikke rød skogsmaur spesielt. |
|
Er fiskeblod giftig? |
Bibliotekaren sier at han/hun ikke har funnet noe bevis for at fiskeblod er giftig, men oppfordrer oss til å sende spørsmål til Doktor Online. |
Søkeord: ”er fiskeblod giftig” Treff: 2 Resultat: Ikke relevante treff |
Søkeord: ”er fiskeblod giftig” Treff: 0 Søkeord: ”fiskeblod” Treff: 60 Resultat: Ingen relevante treff |
|
Spørsmål |
Spør
biblioteket |
Google |
Kvasir
(Fast) |
|
Hvor drar taskekrabbene om vinteren? |
De minste taskekrabbene holder seg i tarebeltet langs den ytre skjærgård året igjennom, mens de kjønnsmodne krabbene forflytter seg ned på dypere vann i den kalde årstiden. (Henviser også til tre lenker.) |
Søkeord: ”taskekrabber” Treff: 375 Resultat: Fant en av artiklene ”Spør biblioteket” henviste til. |
Søkeord: ”taskekrabber” Treff: 162 Resultat: Fant mye stoff om taskekrabber generelt, men ikke noe om hvor de overvintrer. |
|
Hvorfor er havet salt når ikke innsjøene er det? |
Bibliotekaren gir svaret, og informerer om at dette spørsmålet er stilt til ”Spør biblioteket” før og derfor kan finnes ved søk i basen med tidligere spørsmål. |
Søkeord: ”havet salt” Treff: 1950 Resultat: Fant svaret raskt. |
Søkeord: ”havet salt” Treff: 1572 Resultat: Ingen relevante Søkeord: ”hvorfor er havet salt” Treff: 335 Resultat: Finner svaret greit |
|
Hvor lenge etter 2. verdenskrig hadde vi rasjoneringskort? |
Gir svaret og oppgir Norsk krigsleksikon 1940-1945 som kilde. |
Søkeord: ”rasjonering” Treff: 2900 Resultat: Fikk svaret på det første treffet. Samme kilde som ”Spør biblioteket” |
Søkeord: ”rasjonering” Treff: 766 Resultat: Ingen relevante treff |
|
Hvor lang er Trollfjorden? |
Fant svaret i Store norske leksikon. |
Søkeord: ”Trollfjorden” Treff: 533 Resultat: Fant side med svar, dette svaret var feil. |
Søkeord: ”Trollfjorden” Treff: 232 Resultat: Ingen relevante treff |
|
Når fikk Hammerfest gatelys? |
Gir svaret og henviser til en nettside. |
Søkeord: ”hammerfest gatelys” Treff: 27 Resultat: Fant svaret på samme side som ”Spør biblioteket” |
Søkeord: ”hammerfest gatelys” Treff: 20 Resultat: Samme som Google |
|
Hvor dyp er Sognefjorden på sitt dypeste? |
Gir svar fra Store norske leksikon og foreslår søk i http://www.alltheweb.com/ |
Søkeord: ”sognefjorden” Treff: 5160 Resultat: Fant svaret raskt |
Søkeord: ”sognefjorden” Treff: 3024 Resultat: Fant svaret raskt også her. |
I denne undersøkelsen har vi kun tatt utgangspunkt i rene faktaspørsmål til ”Spør biblioteket”. Vi ville finne ut om det er mulig å finne svaret på 11 utvalgte faktaspørsmål i forskjellige kategorier. Søkene vi har gjort har vært enkle, slik vi kan tenke oss at en hvilken som helst ungdomsskoleelev ville ha søkt.
I 4 av de 11 spørsmålene fant vi svaret raskt i både Google og Kvasir. I 3 av spørsmålene fant vi svaret i Google men ikke i Kvasir, og i 4 av spørsmålene fant vi ikke svaret i noen av søkemotorene. I ett av disse 4 fant vi et svar i Google, men det viste seg å være feil.
Vi kan altså regne med at ungdomsskoleelever ville ha funnet svaret selv på nettet i 7 av de 11 spørsmålene. Søkemotorene hjelper oss godt på vei hvis det vi søker etter entydig lar seg ”oversette” i søketermen. For større referansespørsmål er det uten tvil bibliotekarene som sitter med nøkkelen, derfor har vi ikke tatt med slike spørsmål i denne oppgaven.
Bakdelen med søkemotorene er at man ofte risikerer å få feil eller ufullstendig svar. Hvem som helst kan legge ut informasjon på nettet, og terskelen blir derfor lav for å legge ut stoff. Det er derfor veldig viktig å være kildekritisk, det vil si på nettet at man kontrollerer svaret sitt med flere kilder før man tar det for god fisk. Vi oppdaget viktigheten av dette da vi søkte etter svar på hvor lang Trollfjorden er. På et av de øverste treffene i Google, som viser til ”Vesterålen online” blir vi fortalt at fjorden er 3 km lang, noe som ikke stemmer. I følge Store Norske Leksikon er fjorden 2 km lang.
Her har lærerne en stor utfordring med å lære elevene å være kildekritiske. Lærerne må sette seg inn i hvordan Internett og søkemotorer fungerer før de kan sende elevene av gårde for å ”søke på nettet”.