Hvordan et fagbibliotek organiserer sin referansetjeneste: Høgskolen i Akershus, Yrkesfaglærerutdanning.

MAPPEOPPGAVE NR 2 , Val312, våren 2003. Høgskolen i Oslo, avd. JBI

GRAZYNA SOLGÅRD.

1.Innledning.

Høgskolen i Akershus, Avdeling for yrkesfaglærerutdanning utdanner kommende lærere av yrkeslinjer ved videregående skoler. Skolen tilbyr forskjellige utdanningsformer: heltids-og deltidstudium, videreutdanning innen pedagogikken. Undervisningen ved skolen har ikke en form av dagelige forelesninger, men er ofte basert på regelmessige samlinger, hvor studenter i løpet av tre dagers møte får introduksjon til fagene. Videre læringsprosess foregår i grupper hvor studentene jobber med prosjektoppgaver. Fordi de ikke har kontakt med lærerne, er de i større grad avhengige av faglig litteratur. Høgskolens bibliotek er et hjelpemiddel som i stor grad brukes, spesielt under prosjektperioder.

Denne oppgaven handler om organisering av referansetjenester på et fagbibliotek ved Yrkesfaglærerutdanning. Som informasjonskilde har jeg brukt samtaler både med bibliotekarer og studenter, samt mine egne observasjoner fra bibliotekets daglige virksomhet.

2.Høgskolen i Akershus-struktur.

Høgskolen i Akershus har 4 avdelinger som tilbyr utdanning i følgende fag:

Avdeling for formgiving og produktdesign på Blaker i Sørum kommune. Avdeling for formgiving og produktdesign er et aktivt og ledende undervisnings-og kompetansesenter innenfor produktdesign, produktutvikling og virksomhetsetablering.

Avdeling for sykepleierutdanning på Lørenskog. Avdeling for sykepleierutdanning tilbyr tre-årig sykepleieutdanning samt helsesøsterutdanning og jordmorutdanning.

Avdeling for vernepleierutdanning i Sandvika. Avdelingen tilbyr tre-årig vernepleieutdanning og en del videreutdanninger innenfor helsevesenet.

Avdeling for yrkesfaglærerutdanning på Stabekk. Avdelingen tilbyr:

" 2-årig høgskolekandidatstudium i husøkonomi
" 2-årig høgskolekandidatstudium i kostøkonomi
" 3-årig yrkesfaglærerutdanning i:

a. helse og sosialfag
b. hotell og næringsmiddelfag
c. formgivingsfag

Ved avdelingen kan man også få en del videreutdanninger
" heimkunnskap
" ernæring og helse
" mat og tradisjoner

Avdelingen for yrkesfaglærerutdanning har også utdanningstilbud på hovedfagsnivå:

" hovedfag i ernæring, helse-og miljøfag
" hovedfag i yrkespedagogikk.

3. Biblioteket ved Yrkesfaglærerutdanning-virksomhet.

Yrkesfaglærerutdanning, i likhet med andre avdelinger, har sitt eget bibliotek. Bibliotekets bestand ( bøker og periodika ) i 2001 utgjorde 48373 eksemplarer. I samme året ble det registrert utlån på 14511. Det er ansatt 5 bibliotekarer. Bibliotekets litteraturprofil dekker høgskolens fagområder. Det finnes dokumenter om følgende fag: pedagogikk, sammfunsfag, miljøfag, ernæring og helse, renhold, administrasjon og ledelse, kunst og kultur, offentlige publikasjoner, forskningsmetode.

Det er ansatt fem bibliotekarer som deltar i hele driften av biblioteket. Utlåns- og referanseskranken er ikke atskilt fra hverandre. Vanligvis jobber det en bibliotekar i felles utlåns- og referanseskranke. I travle perioder ( prosjektarbeide ) jobber det to bibliotekarer pluss en ekstra som har bakvakt. Biblioteket bruker BIBSYS databasen både i katalog og utlån. Studenter bruker webversjonen av BIBSYS og gjennom denne basen har de også tilgang til andre norske databaser. Det fins seks dataterminaler i bibliotekets lokaler som studenter kan bruke til søking. Biblioteket betjener fjernlån ( bøker og tidskriftsartikler ) fra andre biblioteker i Norge, Norden og andre land.

Skolen abonnerer på ca 300 tidsskrifter, inkludert elektroniske ( noen både elektroniske og trykte ). Tidsskriftene er generelt lite brukt av studenter og lærere. Tidskriftene innen husøkonomi, kostøkonomi, ernæring er brukt mest. Listen over tidskrifter forandrer seg stadig, det kommer ofte nye forslag om abonnering av nye titler. Hvis de nye tidskriftene er relevante i forhold til utdanning, og biblioteket ikke har lignende fra før, starter biblioteket abonnering av dem.

Biblioteket jobber intenst til å utvide en liste over emneportaler ( organisert oversikt over internettresurser ). Emneportaler innenfor høgskolens fagområder dekker følgende fag: designe, ernæring og helse, vernepleie og yrkespedagogikk. Det fins også generelle emneportaler som dekker alle fagområder: Britannica`s Internett Guide, Bibsys emneportal.

Biblioteket har også andre typer dokumenter til disposisjon bl.a videofilmer, hovedfagoppgaver, offentlige publikasjoner ( Stortings meldinger, Norges Offentlige Utredninger ) og en del statistiske verk.

4. Bibliotekets rolle i forbindelse med referansetjenester.

4.1 Opplæring om bruk av biblioteket for nye studenter.

Ved begynnelsen av høstsemesteret får nye studenter opplæring om en generell bruk av biblioteket. De blir vist rundt på biblioteket for å få oversikt hvor de forskjellige dokumenter befinner seg. De får også opplæring i søking i BIBSYS og andre norske databaser, samtidig veiledning i søking på internet. Under opplæring er en stor vekt lagt på kildekritikk og søkestruktur. Studenter kommer klassevis på opplæring og den varer ca 2 timer.

Noen lærere er mer aktive og engasjerte, de snakker med studenter på forhånd hvor viktig det er å få et godt kjennskap til alle de hjelpemiddlene som biblioteket har til disposisjon. Som regel er deres studenter mer aktive under opplæringen, de stiller flere spørsmål og er flinkere bibliotekbrukere i fremtiden.

En god opplæring i bibliotekbruken er spesielt viktig for yrkesfaglærerstudenter fordi de mangler kontinuiteten i utdanningen sin. De tok yrkesfagutdanningen for en del år siden, gikk ut i arbeidslivet, og deres kontakt med biblioteket var ofte begrenset til privatbruk. Etter at de har bestemt seg til å utdanne seg videre for og bli lærere i fagene sine, er deres kontakt med biblioteket blitt mye mer utvidet og på mer profesjonelt nivå.

4.2 Formuleringen av problemstillingen ved prosjektoppgaver.

Ett av de karakteristiske trekk av prosjektoppgaver er at studentene må formulere selv en problemstilling. De får et vidt tema, og innenfor dette temaet skal de finne problemet som de ønsker å finne svar på. Å formulere en problemstilling er en prosess. Under denne prosessen skal de forholde seg til to viktige faktorer: sine interesser og ønsker på den ene siden, og mulighet til å finne en relevant litteratur på den andre siden.

For å finne en balansegang mellom sine ønsker og litteraturbelegg, må studentene ofte henvende seg til bibliotekaren. Under referanseintervjuet får bibliotekaren kjennskap til hvilke problemer studenter er interessert i. Ut av sin erfaring kan bibliotekaren rådføre studenter enten å utvide problemet eller å snevre det.

En riktig formulering av problemstillingen i en innledende fase av prosjektoppgaven er veldig viktig. For å hjelpe studenter i prosjektets innledende fase er det blitt etablert et samarbeidprosjekt mellom bibliotekarer og faglærere. Prosjektet går ut på at en av bibliotekarene er tilstede i klasserommet under informasjonsmøtet, angående prosjektarbeidet.

Bibliotekaren snakker med studenter om de nødvendige aspektene, som de er nødt til å ta i betraktning før de bestemmer seg hvilke problemer de vil arbeide med. Det er veldig viktig å vite hvilke muligheter man har til disposisjon og samtidig hvilke begrensninger man kan treffe underveis. Studentene får hjelp til å formulere oppgaveteksten, slik at de kan finne litteraturen selv.

4.3 Bruken av bibliotekets dokumenter under prosjektarbeidet.

Studentene bruker biblioteket mye oftere under prosjektperioden enn ellers. De henvender seg til bibliotekarer med mange referansespørsmål. Referanseintervjuer tar ofte lang tid fordi mange studenter har problemer med å være nøyaktige i formuleringen av sine ønsker og interesser. Det fins ikke nok eksemplarer av bøker fordi mange jobber med de samme temaene innenfor ett område. Biblioteket informerer hvem som har en ønsket bok, bøkene vandrer på tvers av gruppene. Pensumbøker er alle til utlån. Mange studenter er deltidsstudenter, de bor i forskjellige steder i landet og tar med seg bøker hjem.

Studentene bruker først og fremst bøkene fra skolens eget bibliotek. Bibliotekets bestand dekker alle fagene, skolen utdanner i, men det er noen emner som er bedre litteraturbelagt enn andre, f.eks generell pedagogikk. Bøker om mer spesialiserte emner innen pedagogikken, husøkonomi og kostøkonomi blir ofte fjernlånt. Bruken av fjernlån øker betraktelig under prosjektperioden. Studentene har ofte behov til å hente stoff fra mer spesialisert faglitteratur. Biblioteket betjener fjernlån fra andre bibliotek, både innenfor og utenfor BIBSYS og fra utlandet.

5. Bruken av tidskrifter.

Tidsskrifter er generelt lite brukt på Yrkesfaglærerutdanningen, selv om deres bruk også øker i prosjektsperioden. Årsaken til det kan være at mange tidsskrifter er på engelsk. Som regel blir de brukt av lærere som har både bedre kunnskaper i engelsk og bedre kunnskaper innenfor et gitt fagområdet. De er bedre kjent med faglig terminologi både på engelsk og norsk, og derfor er det lettere for dem å forstå innholdet.

Innkjøp av tidsskrifter er kostbart, det utgjør en stor del av bibliotekets budsjett. Derfor er det ønskelig fra bibliotekarenes sin side at tidskrifter blir mer brukt i undervisningen og prosjektarbeidet. De har flere ganger gitt signaler om dette til faglærere.

Ett av forsøkene som kan bidra til å øke bruken av tidskrifter er å ha en mer oversiktelig plassering på hylla. Bibliotekarer har omplassert tidskrifter, og delte dem inn i fag og emner, istedenfor alfabetisk inndeling som ble brukt tidligere. Alle tidskrifter innenfor ett område er samlet sammen og mer eksponert på hylla. Dette gir en bedre oversikt om et faglig innhold, tittelen sier ikke bestandig noe om innholdet. Bibliotekarene får en del signaler fra studentene at omplasseringen har økt interessen for bruk av tidskrifter.

6. Studenter ved Yrkesfaglærerutdanning prioriterer bøker framfor andre kilder.

Tradisjonelt sett regnes bøker som den beste kunnskapskilde. De er mye oftere valgt som pensumstoff både av lærere og studenter. Det er en gjeldende regel ved Yrkesfaglærerutdanning. Årsaken til det er at bøker er skrevet på en mer pedagogisk måte, de inneholder innledning, bakgrunn før forfatter går forsiktig over til selve problemet.

Tidsskriftartikler derimot, p.g.a sin kortform, inneholder ikke de elementene, forfatteren presenterer hovedproblemet nesten fra starten. Språket i artikler er mer avansert, preget i stor grad av vitenskapelig termologi som ofte ikke er forklart. Årsaken til det er at tidskriftartikler er rettet mot høygradsstudenter eller forskningsmiljø, og forfattere tar det som gitt at brukere kan terminologien innenfor et fagområde fra før.

Artikler handler ofte om et snevert aspekt av større problemer som drøftes veldig dypt og detaljert. Studenter trenger ofte mer oversiktige verk, fordi i begynnelse av studiene sine er det viktigere for dem til å ha en generell innsikt i problematikken, før de fordyper seg i den senere.
Kort sagt er bøker en "tryggere" informasjonskilde en tidskrifter.

Studenter ved Yrkesfaglærerutdanning er i en spesiell vanskelig situasjon. De er godt voksne mennesker som for mange år siden fullførte yrkeskoler for å bli håndverkere ( rørlegger, frisører, hjelpepleiere ). Etter mange års yrkeserfaring bestemte de seg til å bli lærere. De er flinke i fagene sine og godt motiverte til å studere på høgskole. Men for å bli høgskolestudenter er det en veldig stor overgang for dem. De har ikke bra nok teoretisk bakgrunn, og først og fremst mangler de kontinuiteten i utdanningen sin. Det forårsaker at de føler seg veldig utrygge, spesielt i starten, derfor foretrekker de å velge mer tradisjonelle informasjonskilder fremfor de mer "moderne".

7. Bruken av emneportaler.

I forbindelse med søking på internet er det anbefalt for studentene til å bruke emneportaler ( organisert oversikt over internetressurser ). Ved Høgskolen i Akershus er det blitt etablert et prosjekt som har til hensikt å samle og registrere seriøse, faglige nettsider. Skolen er et kompetansesenter og fungerer som et knutepunkt for yrkespedagogikk for hele landet. Skolens ansatte, spesielt faglærere, og bibliotekarer samarbeider tett med å finne, samle og registrere nettsider med faglig innhold.

Bruken av emneportaler er ikke veldig utbredt av studentene. I forbindelse med referanseintervjuet nevner ofte bibliotekarene den nyttige informasjonskilden. Prosjektet er i en innledende fase, registeret over nettsidene er ikke foreløpig så omfattende, men både lærere og bibliotekarer tror at emneportaler blir en viktig informasjonskilde i framtiden.

Nå for tiden er det fortsatt mange studenter som ikke har hørt om emneportaler. Jeg snakket med fem studenter, tre av dem hadde aldri hørt om emneportaler, de to andre hadde så vidt hørt om dette, men visste ikke hva det handlet om.

8. Sitering i teksten, oppsett av litteraturlister.

Studentene bruker i sine oppgaver mange forskjellige typer informasjonskilder. En stor variasjon av materialkilder gjør at de noen ganger har problemer med å sette opp en litteraturliste eller å sitere i teksten. På bibliotekets hjemmeside kan man finne retningslinjer både for sitering og oppsett av litteraturlisten. Skolen bruker to standarder : Apa og Chicago Manual of Style. Studentene henvender seg ofte til bibliotekarene med spørsmål som gjelder sitering og litteraturliste. Det er spesielt mange henvendelser i prosjektperioden.

9. Bruken av basen FORSKDOK.

Høgskolen i Akershus, i likhet med andre høgskoler, registrerer og klassifiserer publikasjoner av sine faglige ansatte. I registreringen bruker skolen FORSKDOK - et system for forskningsdokumentasjon. FORSKDOK er mer rettet mot forskningsmiljøer enn studenter. Men alle publikasjoner registrert i denne basen kan også være en potensiell informasjonskilde for studentene som jobber med prosjektene sine. Bibliotekarene nevner ofte denne type publikasjoner under referanseintervjuet.

Biblioteket ved Høgskolen i Akershus fungerer ikke som læringsressurssenter. Det finnes ikke nok grupperom / leseplasser, og det er for få dataterminaler. Høsten 2003 skal alle fire avdelinger av HIAK samlokaliseres i ett felles høgskolesenter i Lillestrøm. Dette vil føre til å utvikle Hiak til et levedyktig lærested. Høgskolens fagbibliotek får en ny og sentralfunksjon som læringsresurssenter.

Grazyna Solgård - (lagt ut av) Tord Høivik - 2003/03/19