Spørg Naturvidenskaben
Subheading

Innholdsfortegnelse

Innledning s. 2
1.0 Digitale spørretjenester bør være lette å finne og enkle å bruke
- for alle typer kunder s. 2
1.1 Er spørretjenesten lett å finne? s. 2
1.2 Er spørretjenesten lett å bruke? s. 3
1.2.1 Vurdering av De 5 nyeste svar s. 3
1.2.2 Vurdering av Søg i arkivet s. 3
1.2.3 Vurdering av Stil et spørgsmål s. 5
1.2.4 Generelle kommentarer til brukervennligheten s. 6
2.0 Klargjøre tjenesten hva den tilbyr før selve transaksjonen starter ? s. 6
3.0 Gir denne digitale spørretjenester mulighet for effektive referanseintervjuer? s. 7
4.0 Angir tjenesten forventet tidsbruk, og besvares spørsmålene raskt? s. 8
5.0 Digitale spørretjenester skal gi adgang til oppdatert informasjon og ekspertise s. 9
5.1 Gir ”Spørg Naturvidenskapen” oppdatert informasjon? s. 9
5.2 Er det eksperter som besvarer spørsmålene som sendes til ”Spørg Naturvidenskapen” ? s. 9
6.0 Tjenestene bør gi mer enn rene faktasvar - de bør også øke brukernes
fagkunnskap og søkekompetanse s. 10
6.1 Økes brukernes fagkunnskap gjennom denne spørretjenesten? s. 10
6.2 Økes brukernes søkekompetanse gjennom denne tjenesten? s. 10
Konklusjon s. 11

Innledning

Det har vært en utviklingen som har foregått på Internett med en tilgjengelighet av en mengde ulike former for informasjon og publiseringer fra mange hold. Dette har ført til at flere vil ha vanskeligheter med å finne frem til informasjon, og svar på spørsmål som en måtte lure på. Ulike type spørrekasser som har blitt tilgjengelig over Internett innenfor de ulike fagområdene vil i denne forbindelse kunne være et hjelpemiddel for de ulike brukerene med å finne svaret på spørsmål de leter etter på Internett. I denne forbindelse har vi valgt å se på den danske spørrekassen Spørg Naturvitenskaben som ligger innenfor fagområdet naturvitenskap. Denne tjenesten tilbys av Dansk Naturvidenskabsformidling. Vi skal vurdere denne i forhold til de seks punktene som Tord Høivik setter som kvalitetskrav til en god digital spørrekasser:

1. Digitale spørretjenester bør være lette å finne og enkle å bruke - for alle typer kunder
2. Før selve transaksjonen starter, bør tjenesten gjøre klart hva den tilbyr
3. Digitale spørretjenester bør gi mulighet for effektive referanseintervjuer
4. Spørsmål bør besvares så raskt som mulig Forventet tidsbruk bør angis
5. Digitale spørretjenester skal gi adgang til oppdatert informasjon og ekspertise
6. Tjenestene bør gi mer enn rene faktasvar - de bør også øke brukernes fagkunnskap og søkekompetanse

Problem stillingen er: Hvor godt oppfyller spørretjenesten ”Spørg Naturvitenskaben” krav som stilles til digitale spørretjenester?

1.0 Digitale spørretjenester bør være lette å finne og enkle å bruke - for alle typer kunder

1.1 Er spørretjenesten lett å finne?
Fordi Spørg Naturvitenskaben er en digital spørretjeneste som tilbys av Dansk Naturvidenskabsformidling, bør man lett finne denne tjenesten fra deres nettside. Fra venstremenyen ligger det en lenke til spørretjenesten Spørg Naturvitenskaben.
Nettsidene har også en dynamisk meny til høyre. Denne menyen består av tre lenker med tilhørende tegnede ikoner. Innholdet i de tre lenkene skiftes ut for hver gang man går inn på siden, og det er derfor litt tilfeldig om det også lenkes til spørretjenesten derfra.
Fra Dansk Naturvidenskabsformidling nettsider er dermed ofte to innganger til spørretjenesten, en i den faste menyen til venstre og ofte en inngang fra den dynamiske venstremenyen. Man kan derfor si at det er enkelt å finne denne digitale spørretjenesten fra nettsidene til Dansk Naturvidenskabsformidling.

1.2 Er spørretjenesten lett å bruke?
Designet på sidene til Spørg Naturvidenskaben har lite tekst på forsiden. Fargene og designet for øvrig har lite felles med nettsidene til Dansk Naturvidenskabsformidling. I Spørg Naturvidenskabens nettsider er det orange farge som går igjen på alle sidene, mens fargene på nettsidene til Dansk Naturvidenskabsformidling er lyse grønne. Fargebruken er gjennomført på alle sidene så det er ikke noen tvil om hvor man er til enhver tid. På den inngangssiden til Spørg Naturvidenskaben får man oversikt over de tre funksjonene spørrekassen utfører og i tillegg en lenke til Dansk Naturvidenskabsformidling i venstremenyen. De tre funksjonene spørretjenesten tilbyr er:
- de 5 nyeste svar
- søg i arkivet
- stil et spørgsmål

1.2.1 Vurdering av De 5 nyeste svar
De 5 nyeste svar er en oversikt over de siste fem spørsmålene tjenesten har besvart. Her får man oversikt over spørsmålet, hvilken kategori spørsmålet ligger under og en lenke til svaret. Trykker man på lenken for å vise svaret, får man opp en nettside som forteller når spørsmålet ble stilt, navnet på den som har kommet med spørsmålet, hvilken kategori spørsmålet befinner seg innenfor, og til slutt spørsmålsformuleringen. Videre finnes det en kommentarlenke, og nedenfor den finner vi navnet på eksperten som har besvart spørsmålet og i tillegg hvilke bakgrunn vedkommende har og til slutt står svaret som er gitt.

Kommentarlenken er noe spesiell for denne tjenesten. Spørg Naturvidenskaben har lagt inn en mulighet for at hvem som helst kan sende inn en kommentar på besvarelsen. Dette har de gjort ved å legge inn en lenke til et skjema hvor man må fylle inn navn, e-postadresse, kommentaren og eventuelt noen nettadresser.

1.2.2 Vurdering av Søg i arkivet
Søg i arkivet er en funksjon hvor man kan søke etter tidligere besvarte spørsmål. Søkeskjemaet består av feltene søkeord, kategori og svarnivå. Det kan søkes på et felt eller en kombinasjon av flere felt. Etter vår mening ville det ha vært en fordel om det var mulig å sortere søket i ønsket rekkefølge, for eksempel hvor en får opp de nyeste først.

For å finne ut av om det var mulig å kombinere flere søkeord i et søkefelt, gikk vi inn på et spørsmål som var stilt og plukket ut to ord fra spørsmålsformuleringen. Vi kombinerte disse to ordene i feltet Søgeord i Søg i arkivet. Denne kombinasjonen ga ingen treff, dermed kan vi konkludere med at det ikke er mulig å kombinere flere søkeord innenfor et søkefelt.
Det er heller ikke mulig å benytte søkehistorie, det vil si at man ikke kan bygge videre på tidligere søk. Det er likevel mulig å søke videre i det siste søket man har foretatt. Dette gjøres ved å gå helt ned på nettsiden, her finner en et felt hvor en kan legge inn et nytt ord i feltet Søgeord. Å søke i et søk er den eneste måten å kombinere flere ord i feltet Søgeord.

Dette søkeskjemaet tilfredsstiller kravene de fleste stiller til en slik spørretjeneste, men søkeskjemaet blir litt for enkelt i forhold til det man forventer på vitenskapsnivå. Siden en har mulighet til å få svar helt ned i grunnskolenivå vil dette søkeskjema være enkelt å bruke for denne brukergruppen. Det stilles ingen krav til søkekunnskap, slik at alle vil kunne mestre dette og bruke tjenesten. Likevel burde forskere hatt en mulighet til å sette opp et mer presist søk.

Ved å gjøre noen søk ble det klart at søkefunksjonen trunkerer automatisk, det vil si at ordet man søker på kan stå alene eller som del av et annet ord. Det er både høyre- og venstretrunkering av søkeordet, noe som gjør at fullstendigheten økes og presisjonen minker.
Hvis en søker på ordet ”atom” vil dette søket gi treff på både atom når ordet står alene, eller når atom er en del av et annet ord som ”atomkrig” eller ”anatomi”.

Trefflisten man får opp ved søk i arkivet er ulik for de nyeste spørsmålene og for de spørsmålene som er stilt tidligere. De ulike treffene har likt utseende i trefflisten, men dersom man går inn for å lese svaret som er gitt, får man ikke opp den samme informasjonen. Dersom man går inn for å lese svaret på et spørsmål som er stilt ganske nylig, får man spørsmålet presentert øverst på siden og svartet under. For de noe eldre spørsmålene faller spørsmålet bort, og det står bare ”No record” der hvor spørsmålsformuleringen skulle befunnet seg. Det er en endring i riktig retning at spørsmålet nå finnes sammen med svaret for de nyeste spørsmålene.

1.2.3 Vurdering av Stil et spørgsmål
Stil et spørgsmål er en funksjon som gjør det mulig å sende inn et spørsmål og få det besvart av eksperter på området. Helt øverst på siden er det et søkefelt som tilsvarer Søgeord i Søg i arkivet. Dette søkefeltet er lagt inn for klart å vise at det er mulig å lete gjennom tidligere spørsmål og svar, for å finne ut om spørsmålet er besvart tidligere. Dette er et godt tilbud til brukeren, for hvis spørsmålet brukeren skal stille alt ligger inne med besvarelse får en vite svaret med engang, og slipper dermed å måtte vente. Det står ikke noe om hvordan brukeren skal søke i dette feltet, så her er brukeren overlatt til seg selv. På den måten er det større sjanse for at samme spørsmål ikke blir stilt flere ganger.

En annen ting det er verdt å merke seg på startsiden til Stil et spørgsmål, er lenken til en liste med tips om hvordan man stiller et godt spørsmål. Øverst på denne tipssiden informeres det om at ikke alle spørsmål blir besvart. Videre står det syv punkter som hjelper en til å stille et konkret spørsmål, slik at man har mulighet for å få svar. Punktene sier både noe om hvordan man bør og hvordan man ikke bør formulere spørsmålene. Av innholdet i punktene kan nevnes:
- man bør ikke stille mer enn et spørsmål av gangen
- man bør spørre om noe bestemt
- man bør ikke stille et bredt spørsmål, slik som ”kan du fortelle noe om lys?”
- skoleoppgaver løses ikke, men det blir gitt inspirasjon til et emne (her henvises det til et nettsted som gir leksehjelp)
- useriøse spørsmål fjernes
- spørsmål innen medisin eller sykdommer besvares ikke av Spørg Naturvidesnakpen. Disse spørsmålene henvises til NetDoktoren
- om samme spørsmål stilles flere ganger, vil bare en få svar
Disse syv punktene gir helt klare retningslinjer om hvordan bruken av denne spørretjenesten bør foregå. Dersom man leser retningslinjene og følger disse, kan man raskt og enkelt sende et spørsmål til Spørg Naturvidenskaben.

Lenger ned på starsiden til Stil et spørgsmål finnes et skjema hvor man kan fylle inn navn, alder, e-postadresse, utdannelsesnivå, selve spørsmålet, lenker og svarnivå. Feltene navn, e-postadresse, spørsmål, og svarnivå er obligatoriske felter, det vil si at disse feltene må fylles inn for at spørsmålet skal være mulig å sende. Dette er et enkelt skjema, som skal være greit å fylle inn for de fleste.
1.2.4 Generelle kommentarer til brukervennligheten
Det er også en del generelle ting man kan kommentere om trefflisten man får opp ved søk. Dersom man gjør et søk ved hjelp av Søg i arkivet får man en treffliste med oversikt over spørsmålsformuleringen, kategorien spørsmålet er stilt innenfor og hvilket nivå spørsmålet er besvart innenfor. Dersom man går inn på De 5 nyeste svar, får man opp en tilsvarende liste. Denne listen inneholder opplysninger om spørsmålsformulerinen og kategorien spørsmålet er stilt innenfor, men ikke nivået spørsmålet er besvart innen. Dersom man søker opp en av postene som står i listen for De 5 nyeste svar gjennom Søg i arkivet, kommer posten opp med informasjon om svarnivået. Det at dette feltet mangler i oversikten over de nyeste postene, har derfor ikke noe å gjøre med at dette ikke er registrert for de nyeste postene. Feltet med informasjon om svarnivået kunne med fordel også kommet frem i listen over De 5 nyeste svar.

2.0 Klargjøre tjenesten hva den tilbyr før selve transaksjonen starter ?

Det første som møter brukeren etter og ha gått inn på lenka til spørretjenestens siden Spørg Naturvitenskaben er en klargjøring om hva tjenesten tilbyr. Teksten forteller kort at det er Danmarks første elektroniske brevkasse for Naturvitenskap og teknikk og at brukerene av denne tjenesten vil få svar på de spørsmål som en alltid har undret seg over.
Nettsiden hvor denne teksten ligger ut er ryddig og ren. Det er lite tekst og mye luft rundt teksten. Dette gjør at den informasjonen som blir presentert blir lettere synlig.

Teksten på første nettsiden sier ikke noe om hvilken målgruppe denne tjenesten er rettet mot, men ved å ta i bruk et uformelt språk inviterer den til en allmenn bruk av denne tjenesten ”Her kan du altid få svar på de spørgsmål, du altid har undret dig over!”. Dette appellerer til ulike brukergrupper av tjenesten, siden det er brukt et slikt uformelt språk.

3.0 Gir denne digitale spørretjenester mulighet for effektive referanseintervjuer?

Spørreskjema ligger nederst på Stil et spørgsmål. Like over spørreskjemaet ligger det en informative teksten som kort forklarer bruken av spørreskjema. Denne teksten er konkret og ser ikke ut til å inneholde noe overflødig som ikke har noe med spørreskjema og gjøre. Her påpekes det at felter markert med rød stjerne må fylles ut av brukeren. Denne opplysningen ligger synlig rett over første søkefeltet.

Disse feltene som må fylles er synlige og lette å finne, siden de er marker med rød stjerne på høyre side av de ulike feltene, og det samme røde stjernesymbolet brukes i den informative teksten og søkeskjemaet. Dette gjøre det lett å få oversikt over hvilke felter som må fylles ut i spørreskjemaet.

Det er til sammen syv felter som kan fylles ut av brukeren, av disse er det fire felter som må besvares og tre felter som er valgfritt å besvare. Feltene som må besvares er navnet til brukeren, brukerens e.mail adresse, spørsmåls feltet og hvilket nivå brukerene ønsker og få besvarelsen på. Disse nivåene får en frem ved hjelp av rullegardin, følgende nivå er: folkeskole, gymnas, universitet og annet.

De valgfrie feltene som brukeren kan fylle ut er: alder, utdannelse nivå og tredje feltet har brukeren mulighet til å henvise til opptil fire internettsider i forbindelse med spørsmålet en stiller. Undre feltet utdannelses nivå finner vi de samme valg mulighetene som i feltet for ”svars nivå” hvor det er en rullegardin hvor en kan velge mellom følgende nivå: folkeskole, gymnas, universitet og annet.

Det opereres med de samme nivåene i feltene Uddannelsesnivå og Svarnivå., noe som gjøre det lettere for både bruker og for den som besvarer spørsmålet. Også det at det er så få felter som ligger i spørreskjema vil nok det virke brukervennlig.

I dette spørreskjema ser vi at det er ikke så mye en får vite om brukeren, og dette vil kunne gjøre det vanskelig med å gi en besvarelse som er tilpasset de ulike brukerene av spørre kassen. Det vil alltid kunne være en fare for at referanseintervjuet med så få felter som må fylles ut, vil føre til at enkelte av spørsmålene som stilles vil bli vanskeligere å besvare fordi det ikke er nok informasjon om brukeren og ønske om hvor omfattende besvarelse skal være. Det kunne ha vært en fordel at brukeren måtte oppgi hvilket utdannelses nivå en er på, for da ville det ha vært lettere å se hvilket nivå den som besvarer spørrsmålene skal legge seg, men slik vi ser det vil en som besvarer spørsmålene letter kunne se hvilket nivå han skal legge seg på ved at brukeren må angi hvilet nivå han ønsker besvarelsen. Ved å gi brukeren muligheter om å velge ønsket besvarelses nivå og ikke måtte fylle ut sin egen alder og utdannelses nivå, ser vi at brukeren får muligheten til å styre denne tjenesten i større grad enn hvis det hadde hvert en referansetjeneste over disk. I denne spørrekassen kan brukeren selv vurdere sitt eget nivå som en ligger på, og hvor den som besvarer spørsmålet ikke har noen mulighet til å påvirke eller vurdere de ulike brukerene.

4.0 Angir tjenesten forventet tidsbruk, og besvares spørsmålene raskt?

Tjenesten forsikrer om at 90% av spørsmålene blir besvart innenfor ti dager. Vi så videre på om det er mulig å finne ut av hvor raskt spørsmålet besvares. Ved å gå inn på tidligere innsendte og besvarte spørsmål er det ikke mulig for brukeren av tjenesten å finne ut av hvor raskt tidligere innsendte spørsmål har blitt besvart. På De 5 nyeste svar er det lagt inn dato for når spørsmålet er stilt, navn på bruker og hvilket nivå bruker ønsker svar på. Når vi ser på besvarelsen så er det ikke lagt inn noen dato for når spørsmålet ble besvart.

Hadde det stått oppført dato for både når spørsmålet ble sent inn og når spørsmålet ble besvart, ville dette gjort det mulig for brukeren å gå inn å få en antydning av hvor raskt det går. Dette ville nok også ha ført til en større grad av troverdighet til tjenesten.

Dersom deres garanti om at 90% av alle spørsmål besvares innen ti dager stemmer, synes vi det er en rimelig grei besvarelsestid.

5.0 Digitale spørretjenester skal gi adgang til oppdatert informasjon og ekspertise

5.1 Gir ”Spørg Naturvidenskapen” oppdatert informasjon?
Det er vanskelig å gi noe helt klart svar på om Spørg Naturvitenskaben gir oppdatert informasjon. Den eneste måten man kan undersøke dette på er ved å gå inn å se på de svarene som er gitt på ulike spørsmål. De som kjenner fagområdet godt ser fort om informasjonen som gis er oppdatert eller ikke. For oss som ikke kjenner området like godt, kan vi ikke si noe om kvaliteten på informasjonen ved å se på svarene. Vi kan derimot vurdere svarene på en annen måte, og vi ser det som svært sannsynlig at svarene bygger på oppdatert informasjon. Dette mener vi fordi de svarene vi har sett på er seriøse innlegg fra eksperter. Kommentarfunksjonen under De 5 nyeste svar gir også god grunn til å regne med at kvaliteten er god på den informasjonen som blir gitt. Denne funksjonen gir rom for at utenforstående personer, som også kan være eksperter, kan kommentere og eventuelt rette opp feil i svarene.

5.2 Er det eksperter som besvarer spørsmålene som sendes til Spørg Naturvidenskapen?
Spørretjenesten Spørg Naturvidenskaben har flere enn 150 eksperter fra Danmarks universiteter, forskningsinstitusjoner og andre virksomheter. I følge spørretjenestens nettsider har ekspertene utdannelse på høgskolenivå og i tillegg må de være ansatt innen forskning eller undervisning innenfor faget naturvitenskap eller teknikk.

Direktøren for spørrekassen har ansvaret for å delegere spørsmålene til ekspertene innenfor de ulike fagområdet. De ekspertene som mottar spørsmålet kan velge om de ønsker å besvare spørsmålet eller ei. Om man sender inn et spørsmål til Spørg Naturvidenskapben og får svar av en eller flere av fagpersonene som er tilknyttet spørretjenesten, er man med andre ord garantert svar fra en ekspert. Siden det under hvert spørsmål finnes en kommentarknapp hvor hvem som helst har mulighet til å legge inn kommentarer eller rettelser, uansett om det er gitt noe svar på spørsmålet eller ikke, vil det si at hvem som helst kan legge inn kommentarer selv om man ikke er ekspert på fagområdet. Vi ser svakheter ved denne funksjonen siden det ikke er noen krav som stilles til den som legger inn kommentarer. Det er ikke mulighet for å finne ut av hvor seriøs vedkommende er, men dette kan nok vurderes ut fra kommentarens innhold. Forhåpentligvis er det enkelt å skille ekspertsvarene fra kommentarinnleggene.

6.0 Tjenestene bør gi mer enn rene faktasvar - de bør også øke brukernes fagkunnskap og søkekompetanse

6.1 Økes brukernes fagkunnskap gjennom denne spørretjenesten?
Det er en god del av spørsmålene som ikke besvares av eksperter i det hele tatt, slik at man sånn sett kan si at tjenesten på ingen måte øker brukernes fagkunnskaper. For de som får svar av en ekspert er det stor variasjon på kvaliteten på svarene. Men vårt inntrykk er at de fleste svarene gir mer enn kun rene faktasvar. Det er derimot enkelte som kun kort besvarer spørsmålene. Et eksempel på det er svaret Mikkel Bohm fikk på sitt spørsmål om det finnes anti-tyngdekraft. En ekspert besvarte dette spørsmålet kun med et ”nei”, som er bortimot et verdiløst svar. Men dette spørsmålet ble besvart mer utfyllende av en annen ekspert slik at han som stilte spørsmålet likevel fikk et godt svar.

Muligheten for at flere eksperter svarer på spørsmålene gjør det sannsynlig at man får et utfyllende og godt svar. Også kommentarfunksjonen øker muligheten for at det blir gitt et godt svar.

Siden det er flere som har mulighet til å besvare et spørsmål gjennom kommentarfunksjonen, vil et spørsmål kunne bli belyst fra ulike perspektiver. Dette kan være med på å øke brukernes fagkunnskap gjennom denne spørretjenesten. Vi kan derimot ikke slå fast at brukerne får gode svar, fordi det er stor forskjell på svarene som blir gitt.

6.2 Øker brukernes søkekompetanse gjennom denne tjenesten?
I de fleste svarene vi har sett på gis ikke brukerne søkehjelp. Men dersom man definerer søkekompetanse som kunnskap om hvor man finner mer informasjon, finnes det minst et unntak fra regelen. Martin Rasmussen har sendt inn et spørsmål om hvilke planeter i solsystemet vårt som det teoretisk sett er mulig å bo på. Eksperten foreslår i sitt svar, at brukeren kan finne en bok om solsystemer. Men Martin Rasmussen er desverre blant de få som har fått hjelp til søking gjennom denne spørretjenesten. Et annet eksempel er svaret Trine Dahl-Jensen gav på spørsmålet om hvilket gullfunn som er det største. Dahl-Jensen viser til en artikkel om gull i Det danske Encyklopædi. Det er også noen tilfeller hvor brukerne direkte spør etter veiledning i informasjonssøking, og svar på slike spørsmål gir selvsagt økt søkekompetanse. Man kan generelt si at svarene gir lite kunnskaper innen søking
Konklusjon

Vi har vurdert spørretjenesten Spørg Naturvidenskaben utfra de seks kravene som stilles til digitale spørrekasser. Layouten som er brukt på nettsidene er enkel og ryddig, og inneholder ikke unødvendig mye informasjon. Den informasjonen vi finner er likevel nok for å nyttegjøre seg spørrekassen, og det kommer tydelig frem hvilke tjenester som tilbys. Skjemaet som man må fylle ut for å sende inn et spørsmål, gir etter vår mening et godt nok bilde av brukerens informasjonsbehov, slik at de som besvarer spørsmålet vil kunne gi brukeren den informasjonen han er ute etter. Ekspertsvarene gir stort sett tilgang til oppdatert informasjon. Hvis kommentarfunksjonen har vært tatt i bruk, vil også disse innleggene være med på å øke kvaliteten på svaret. Men kommentarene kan også ha negative følger, siden hvem som helst kan benytte seg av den. Tjenesten gir stort sett mer enn rene faktasvar, noe som øker brukernes fagkunnskap. Men vi ser at spørretjenesten i liten grad er med på å øke brukernes søkekompetanse.

Ut fra dette vil vi si at denne tjenesten er enkel å sette seg inn i og den kan benyttes av ulike brukergrupper på forskjellige kunnskapsnivå.