Virksomheten ved Statens arbeidsmiljøinstitutt
Rapport fra praksisperioden 5. januar – 6. februar, 2004

Kim André Tallerås
Høgskolen i Oslo, Avd. for Bibliotek- og informasjonsstudier

INNHOLDSFORTEGNELSE

• Forord
• 1 Innledning/problemstilling
• 2 Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)
  • 2.1 Biblioteket ved STAMI
• 3 Bruker(e)
• 4 Bibliotek
  • 5 Bibliotekar
  • 5.1 Fag og språk
  • 5.2 Tilvekst og overvåkning
  • 5.3 Litteratursøk
  • 5.4 Kurs/undervisning
  • 5.5 Dokumentasjon og formidling
• 6 Utfordringer i fremtiden
  • 6.1 Open access
  • 6.2 Easy access
• 7 Konklusjon
• Litteraturliste

Forord

I en av introduksjonsforelesningene på bibliotekarstudiet i høst, ble vi nyankomne studenter presentert for et eksempel på hvordan bibliotekfaglige kunnskaper kan skille mellom liv og død. På et universitet i USA døde en frisk forsøksperson i et forskningsprosjekt, angivelig på grunn av et mangelfullt litteratursøk. Jeg tenkte at dette var et noe obskurt eksempel som ble frembrakt for å gi de siste usikre studenter et godt argument for å slite seg igjennom jungelen av deweynumre, katalogiseringsregler og leseforeninger på 1700-tallet.

Som praktikant ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) støtte jeg igjen på eksempelet, nå i form av en artikkel i Tidsskrift for Den norske lægeforening. Her bekreftes og utdypes historien. E.R. døde etter å ha inhalert heksametonium på Johns Hopkins University i 2001. Dette stoffet ble inhalert for ”[…] å studere lungens forsvarsmekanismer når den utsettes for irriterende substanser som gir bronkokonstriksjon” (Haraldstad 2002 s. 942). Undersøkelseskommisjoner satt ned for å granske hendelsen konkluderte blant annet med at litteratursøket angående heksametoniums lungetoksiske effekt var altfor svakt. Bibliotekarer kunne også i ettertid konstatere at det fantes artikler referert i databaser som kunne underbygge en alarmerende effekt.

På STAMI forskes det blant annet innen fagfeltet toksikologi og innen en rekke andre felter som omhandler menneskers helse. Biblioteket tilbyr godt over 2500 tidsskrifter og databaser, samt gjennomfører litteratursøk både for interne og eksterne brukere.

Denne rapporten er skrevet med utgangspunkt i mine egne erfaringer og opplevelser gjennom praksisperioden. Jeg ble tatt veldig godt hånd om både faglig og sosialt. Gjennom samtaler og egen prøving har jeg, sammen med bibliotekarene med ansvar for de aktuelle områder, fått en grundig gjennomgang av bibliotekets rutiner og ressurser. Disse erfaringene vil implisitt utgjøre deler av kildematerialet.

Jeg vil rette en takk til alle de ansatte på STAMI`s bibliotek for å ha gitt meg en ny og verdifull innsikt i bibliotekaryrket.

Kim A. Tallerås, Oslo, 11.02.2004

1 Innledning/Problemstilling

I rapporten har jeg forsøkt å holde fokuset på forholdet mellom biblioteket jeg har vært utplassert ved og institusjonen dette biblioteket representerer. Jeg vil først gi en kort presentasjon av både STAMI og biblioteket før jeg ser nærmere på brukergruppene og deres behov. Jeg vil videre presentere bibliotekets fysiske innretning og ressurser, samt noen utvalgte sider av bibliotekarenes daglige virke. Som en slags oppsummering har jeg til slutt valgt å innlemme et avsnitt om utfordringer i fremtiden. Samlet håper jeg i henhold til oppgaveteksten å tegne et bilde av hvordan biblioteket speiler institusjonen. Jeg har lagt særlig vekt på å beskrive biblioteket som et fag- og forskningsbibliotek, og konsentrert meg i mindre grad om selve det fagspesifikke området STAMI representerer. Jeg har ikke i spesiell grad kommentert min egen hverdag som praktikant.

2 Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

Fra 1947, da ”Direktoratet for arbeidstilsynet startet […] et laboratorium for kjemisk analyse og vurdering av eksponering i norsk arbeidsliv”, har det under en rekke forskjellige navn eksistert et miljø i Norge som har drevet forskning på forholdet mellom arbeid og helse (Om Statens arbeidsmiljøinstitutt 2003). Det organisatoriske utgangspunktet for slik forskning, slik vi kjenner den i dag, utviklet seg på åttitallet: Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ble opprettet i 1986 og Statens forskningssenter for arbeidsmedisin og yrkeshygiene ble til Statens arbeidsmiljøinstitutt i 1988.

AFI, som nylig er blitt privatisert, bedriver ”forskning innenfor organisatoriske og psykososiale forhold”, mens STAMI har sin kompetanse i de mer naturvitenskapelige sidene av arbeidsmiljøet. STAMI har også i de senere år gjennomført prosjekter og hatt et definert satsningsområde innenfor psykososiale arbeidsforhold. I STAMI`s prosjektkatalog for 2004 lanseres over 50 forskningsprosjekter fordelt på arbeidsfysiologisk, arbeidsmedisinsk, toksikologisk og yrkeshygienisk seksjon. Under styre og direktørnivå er STAMI inndelt i disse fire forskningssektorene, samt Seksjon for administrasjon og fellestjenester og Seksjon for informasjon, bibliotek og opplæring. STAMI er organisert under Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD), og har mer enn hundre tilsatte.

2.1 Biblioteket ved STAMI

Anders Ericson skriver i sin introduksjon til norsk bibliotekvesen at “I motsetning til folkebiblioteket, som skal ha “litt om alt”, tilbyr fagbiblioteket “mye om lite”; dvs. at det går i dybden på ansvars- og arbeidsområdene til eierinstitusjonen, ofte kalt moderinstitusjonen” (Ericson 2000). Fagbiblioteket på STAMI innehar både en intern og ekstern funksjon. Utgangspunktet for driften består i å tilgjengeliggjøre informasjon for instituttets ansatte samt i å bistå arbeidet med dokumentasjon og publisering av den vitenskapelige produksjonen. Biblioteket fungerer samtidig som et nasjonalt dokumentasjonssenter og spesialbibliotek åpent for allmennheten.

Bibliotekets faglige spesialisering følger instituttes forskning og utvikling innenfor området arbeid og helse, men med særlig vekt på medisinsk og kjemisk litteratur. Biblioteket er en del av Seksjon for informasjon, bibliotek og opplæring, som skal representere STAMI`s ansikt utad. Seksjonens målsetning er å ”synliggjøre og tydeliggjøre instituttets totale virksomhet og markere instituttets posisjon som premissleverandør av kunnskap og nødvendig samfunnsdebattør” (Seksjon for informasjon, bibliotek og opplæring 2003). I dette arbeidet holdes det blant annet kurs for bedrifthelsetjenestepersonell (BHT-personell), hvor biblioteket er en sentral bidragsyter med spesialkunnskap om informasjonsøk og relevante gjenfinningssystemer.

Biblioteket ble opprettet i 1964 under de daværende Arbeidsforskningsinstituttene, og har i dag fem fast ansatte.

3 Bruker(e)

STAMI skal fungere som en premissleverandør innenfor sitt område og det bedrives (først og fremst) anvendt forskning samt generell kartlegging og (ekspert)vurdering av ulike situasjoner. Å drive forskning og kartlegging innenfor området arbeid og helse er en tverrfaglig disiplin. STAMI`s ansatte har spesialkompetanse innen medisin, fysiologi, psykologi, kjemi og toksikologi og gjerne på tvers av disse fagfeltene. For å konkretisere instituttets arbeidsområder kan jeg nevne kjente problemstillinger tilknyttet eksponering av stoffer som asbest og amalgam, elektromagnetisk stråling fra dataskjerm og mobil, mobbing på arbeidsplassen eller ergonomiske konsekvenser som ”musesyke”. Noen kuriøse eksempler på litteratursøk utført i biblioteket i 2003 kan ytterligere belyse arbeidets mangfoldighet; bussjåfører og fartsdumper, musikkstudenter; psykososialt arbeidsmiljø og arabisk yrkesmedisin etter Ramazzini.

I en brosjyre for STAMI bedyres det at instituttet skaper, bruker og formidler kunnskap. Forskeren skaper ny kunnskap gjennom sine prosjekter og utredninger. ”Instituttet bistår virksomheter med å kartlegge eksponering og helseforhold i arbeidsmiljøet” og bruker dermed sin kunnskap. (Skaper bruker formidler kunnskap om arbeid og helse 2003) Tilslutt formidles kunnskap gjennom kurs, utdanning og publisering av artikler og rapporter. Gjennom disse delprosessene er behovet for informasjon stort. Ansatte på STAMI trenger kontinuerlig tilgang til oppdatert og relevant informasjon som statistisk materiale, om stoffers grenseverdier, tidligere og parallelle forskningsresultater, etiske prinsipper og tekniske henvisninger. Med andre ord er god tilgang til all form for opparbeidet kunnskap innenfor et aktuelt området, samt et sted hvor slik informasjon kan dokumenteres, kommuniseres og lagres essensielt for virksomheten ved STAMI. Biblioteket er selvfølgelig sterkt tilknyttet disse forholdene og spiller en vesentlig rolle for den daglige fremdriften av instituttets kunnskapsproduksjon.

For å senere gi en rimelig fremstilling av hvordan biblioteket speiler sin moderinstitusjon, er det hensiktsmessig å beskrive forskningsarbeidet noe nærmere. Forskning er ingen ensrettet prosess, men et bevegelig og uforutsigbart arbeid hvor behovet for informasjon og kommunikasjon stadig forandrer seg. Jeg overvar i praksisperioden et foredrag for BHT-personell, hvor STAMI`s hovedbibliotekar beskrev forskning (generelt) som en sirkulær prosess. I startfasen oppstår det et behov for uformell kommunikasjon og innhøsting av erfaringer. Denne fasen understøttes av e-postlister og erfaringsbaser, før man presenterer prosjekter på konferanser og møter.

Når selve forskningen er i gang publiserer forskeren gjerne foreløpige resultater og etter hvert oversiktsartikler og referanser i såkalte fagfellevurderte (peer-reviewed) tidsskrifter. Forhåpentligvis avsluttes forskningen med nyttig nyervervet kunnskap, som kan presenteres i lærebøker tilgjengelige for allmennheten, gjerne distribuert av et bibliotek. Slik sluttes sirkelen ved at det nye kunnskapsproduktet kan bli utsatt for videre forskning. Med andre ord vil informasjon i en slik prosess gradvis omdannes fra å være ubearbeidet til bearbeidet. Sirkelforklaringen viser også hvordan behovet for eksport og import av informasjon utvikler seg og er foranderlig i en forskningsprosess, og hvordan en av bibliotekets viktigste oppgaver er å holde seg oppdatert på hvilke behov brukeren til en hver tid har.

Når biblioteket skal gjøre informasjon tilgjengelig for ansatte, er det også en vesentlig oppgave å organisere denne informasjon på en slik måte at brukervennligheten er best mulig. Å arbeide innenfor fagfelt som kjemi og medisin er mildt sagt en kjempeutfordring med tusenvis av aktuelle tidsskrifter og databaser, noen med tilgang til fulltekst, mange kun refererende, og bortimot alle representanter for en stor utgiftspost.

Som nevnt skal biblioteket ved siden av å betjene ansatte på STAMI, også være tilgjengelig for eksterne brukere. Denne gruppa består i stor grad av ansatte i BHT og studenter innenfor helserelaterte fag, men også av (gravende) journalister, advokater og enkelte nysgjerrige menigmennesker. Informasjonsbehovet hos de eksterne brukerene er sterkt varierende.

4 Bibliotek

Jeg vil i det følgende forsøke å beskrive de ressurser og systemverktøy biblioteket har til sin rådighet. Dette vil forhåpentligvis belyse de rent fysiske aspektene ved bibliotekets tilnærming til de forskjellige brukergruppene.

STAMI`s bibliotek er som andre bibliotek preget av en kontinuerlige teknologisk utvikling og nesten hele boksamlingen, ca 30000 bind, er i dag gjort elektronisk søkbar. Bokbasen er tilgjengelig via intranett internt på instituttet, og for eksterne brukere via fem pc`er/arbeidsstasjoner i biblioteket, samt på internett. En liten del med gjennomgående eldre litteratur har ennå ikke fått en elektronisk innførsel i bokbasen, men er sirlig katalogisert i en kortkatalog avsluttet i 1987. De fleste av disse bøkene er plassert i magasin.

Den elektroniske katalogen, basert på biblioteksystemet Mikromarc 2, har ved siden av boksamlingen søkemuligheter på instituttets egne publiseringer og andre dokumenter som involverer instituttets ansatte (såkalte EP`er). Bøkene er katalogisert etter UDK og står oppstilt numerisk i biblioteket. Referanselitteraturen og instituttets opplæringsbøker er imidlertid samlet på egne områder. EP`ene er arkivert etter utgivelsesår i eget arkiv.

I 2003 abonnerte biblioteket på 2302 elektroniske tidsskrifter og 254 tidsskrifter i papirformat. Tidsskriftene i papirformat registreres i tidsskriftdatabasen Tidemann. Det inneværende års utgivelser står utstilt i biblioteket, de ti neste årgangene er plassert i kompakthyller (også i biblioteket), mens de eldste er plassert i magasin. Gjennom konsortieavtaler med ABM-utvikling abonnerer biblioteket på elektroniske tidsskrifter fra store forlag som Springer og Elsevier (Science Direct), men har også egne avtaler med mindre forlag og forskjellige forskningsmiljøer.

De aller fleste av de elektroniske tidsskriftene er samlet og gjort tilgjengelige i tidsskriftleverandøren EBSCO`s søkebase. Biblioteket har også laget en egen alfabetisk sortert lenkesamling over de mest populære tidsskriftene. De vitenskapelige tidsskriftene som er tilgjengelig fra biblioteket er alle fagfellevurderte, og garanterer således for et tilfredsstillende vitenskapelig nivå. STAMI`s ledermøte konsoliderer en gang i året med forskere fra de forskjellige fagsektorene og vurderer utvalget av bibliotekets tidsskriftabonnementer. De elektroniske tidsskriftene er kun tilgjengelig på intranett for internt bruk, eller fra biblioteket for besøkende.

Biblioteket har opparbeidet seg en stor samling av databaser. Enkelte av disse ligger gratis tilgjengelig på internett, slik som den populære Medline-databasen PubMed. Ved siden av å gjøre disse tilgjengelige for bibliotekets brukere via lenker, abonnerer blant annet biblioteket på databasene ISI og Norart, samt de arbeidsmiljørelaterte databasene OSH-ROM, Psychinfo og Arbline. Noen få databaser leverer artikler i fulltekst, men de fleste er kun refererende. Biblioteket er i denne sammenheng tilknyttet en gratis ”link-out”-tjeneste hos PubMed, hvor databasen forteller søkeren når STAMI`s bibliotek kan tilby artikler i fulltekst ved å være oppdatert på bibliotekets elektroniske tidsskriftsamling.

I tillegg til tidsskriftene og databasene er biblioteket tilknyttet ”open access” utgiveren Bio Med Central, som mot et abonnement gir tilgang til åpne fulltekstbaser hvor forskere kan publisere fagfellevurderte artikler uten opphavrettslige restriksjoner. De siste årene har biblioteket også utviklet en lenkesamling med over 2000 lenker til arbeid og helse relevante internettressurser. Denne samlingen ligger i flate filer tilgjengelig både på intranettet og internett. Biblioteket abonnerer dessuten på e-bøker/elektroniske oppslagsverk som Britannica Online, Patty`s Industrial Hygiene og Ullmann`s Encyclopedia of Industrial Chemistry.

Hvis interne eller eksterne brukere ikke skulle få sitt informasjonsbehov tilfredsstilt av ressursene beskrevet over, tilbyr biblioteket både innlån fra andre biblioteker og dokumentlevering fra store fagbiblioteknettverk som tyske Subito. For interne brukere blir dokumentleveringstjenester betalt av instituttet. Eksterne brukere betaler en fastsatt pris for bestilte dokumenter.

Biblioteket er åpent for eksterne brukere alle hverdager mellom kl.10.00 og kl.14.00. (eller etter avtale), og er da som regel betjent av en behjelpelig skrankevakt. Ansatte på instituttet kan på grunn av kortbaserte låser benytte seg av biblioteket døgnet rundt. Fem riksdekkende aviser, samt kaffe og te tilbys alle som stikker innom.

I 2003 budsjetterte biblioteket med 850 000 kroner til bruk på tidsskrifter. Samlingsoppbygging av bøker ble tildelt 75 000 kroner, og 105 000 kroner ble beregnet til bruk på databaser og andre hjelpemidler til informasjonssøking. Dokumentlevering ble budsjettert med 140 000 kroner.

5 Bibliotekar

Jeg har nå forsøkt å redegjøre for det som jeg i starten av perioden oppfattet som en uoversiktlig jungel av ressurser og hjelpemidler lagt til rette for å gjenfinne vitenskapelig informasjon. Den teknologiske utviklingen representer en endeløs rekke av muligheter, men fortsatt er disse mulighetene avhengig av en menneskelig administrator (heldigvis). Jeg vil i det følgende forsøke å beskrive utvalgte sider av bibliotekarenes hverdag og utfordringer ved STAMI som ytterligere kan fremheve bibliotekets forhold til instituttet.

5.1 Fag og språk

Naturvitenskapen har en språklige praksis som kan komplisere gjenfinningsarbeidet; fagterminologien kan neppe sies å inngå i det man gjerne kaller en allmennkunnskap og det skriftlige materialet kommuniserer hovedsakelig på engelsk. Bibliotekarer ved et naturvitenskapelig fagbibliotek som hos STAMI må ved siden av å kjenne til de forskjellige fagmiljøenes informasjonskilder og hvordan man henter ut den relevante informasjon fra disse, inneha et minimum av aktuell fagkompetanse for å kunne utøve bibliotekaryrket på en tilfredsstillende måte.

Av de ansatte på STAMI`s bibliotek har kun hovedbibliotekaren, ved siden av bibliotekarutdannelse, en naturvitenskaplig bakgrunn. De andre bibliotekarene imponerer av den grunn ikke mindre med et naturlig og avslappet forhold til finurlige fagfelt og forskere på verdensnivå. Lang erfaring hjelper nok et godt stykke på vei, men bibliotekarene skal også holde seg oppdatert i et miljø hvor informasjon utdateres etter få år. På STAMI holdes det regelmessige møter (fredags- og mandagsmøter) hvor ansatte fra hele instituttet, som har tid og lyst, blir presentert for aktuelle forskningsprosjekter og lignende. Som praktikant deltok jeg sammen med bibliotekarene på disse foredragene med et stort utbytte i forhold til min forståelse av fagfeltet.

5.2 Tilvekst og overvåkning

Selv om alle nye bøker blir registrert i STAMI`s bokbase, kjøpes en stor del av disse inn til bruk i spesielle prosjekter, finansiert med prosjektpenger. Som nevnt kontrollerer ledelsen også til en viss grad bibliotekets tidsskriftsbeholdning. De faglige sidene av tilveksten i biblioteket har altså i noen grad en ekstern kvalitetssikring. Bibliotekarene hos STAMI har allikevel gjennom sin omgang med forlag og distribusjonsnettverk spesielle forutsetninger for å holde seg oppdatert på interessante publikasjoner. Bibliotekarene kan overvåke nye utgivelser gjennom blant annet reklame i tidsskrifter, e-post og nyhetsbrev fra forlagene, samt gjennom samarbeid med andre fagbibliotek. Denne informasjonen vurderes på bokvalgsmøter hvor åpenbart relevante titler velges ut til innkjøp. Slikt materiale sendes også ut til fagsektorene for videre vurdering. I virksomhetsplanen for biblioteket 2004 er en effektivisering og systematisering av overvåkingsrutiner et definert satsningsområde.

5.3 Litteratursøk

Biblioteket utfører litteratursøk både for interne og eksterne brukere. Litteratursøkene blir registrerte i tilfelle de kan komme til nytte ved en senere anledning. Ovenfor har jeg nevnt eksempler på søk gjort i 2003. Jeg kan også nevne et eksempel på et søk jeg gjorde for en ekstern bruker, som omhandlet lovdirektiver med tilknytning til dataarbeidsplasser. I dette arbeidet får bibliotekaren sin kunnskap om både brukergrupper og gjenfinningssytemer satt på prøve, og det gjelder å definere informasjonens formål ved intervjuer av og redegjørelse fra bruker. Som nevnt over i forbindelse med forskningsprosesser, er informasjonsbehovet hos forskjellige brukere (på forskjellige tidspunkt) et svært foranderlig forhold.

Bibliotekarer hos STAMI er også direkte deltakende i enkelte forskningsprosjekter og utdanningssammenhenger hvor det er nødvendig å utføre omfattende søk for å skape en oversikt innenfor det aktuelle fagområdet over opparbeidet informasjon, både historisk og i samtidige kunnskapsproduksjon. Dette er gjerne situasjoner hvor bibliotekarenes inngående kjennskap til relevante databaser og informasjonskilder er en forutsetning for et tilfredsstillende resultat.

5.4 Kurs / Undervisning

Ved siden av å holde foredrag i seminarer for BHT-personell, tilbyr biblioteket kurs og opplæring i bruk av databaser og tidsskrifter for interne brukere. Selv om de fleste av bibliotekets elektroniske tidsskrifter kan gjenfinnes og er samlet i tidsskriftbasen EBSCO, vil unntakene samt mangelfull kunnskap om søkemetoder ofte skape problemer. Mange brukere (og enkelte ferske bibliotekarstudenter) har også problemer med å forstå logikken i hvilke databaser som tilbyr artikler i fulltekst, sammendrag av artikler (abstracts), kun referanser til artikler eller litt av alt for den saks skyld.

Den allmenne kunnskapen om bruk av elektroniske ressurser på instituttet øker jo sannsynligvis i takt med bruken av IT i samfunnet generelt, men kompliserte og sammensatte fagområder krever gjerne kompliserte og sammensatte søk for fine frem til relevant informasjon på kortest mulig tid.
For tiden tilbyr biblioteket en tjeneste, kalt Bibliotekar på pulten, hvor bibliotekarene stiller sin kunnskap om forskjellige baser og bruk av biblioteket til disposisjon for individuelle kurs, tilpasset brukerens behov.

5.5 Dokumentasjon og formidling

Biblioteket spiller en vesentlig rolle i dokumentasjonen av instituttets arbeid og produksjon ved å katalogisere og lagre alle publikasjoner som utgår i STAMI`s navn. Bibliotekarene gjør disse publikasjonene tilgjengelig for offentligheten ved utlån og salg. Bibliotekarene bidrar også gjerne når det skal skrives referanselister i forskjellige sammenhenger, og i det omfattende arbeidet med å lage publikasjonslister til f.eks. årsrapporter.

Biblioteket er av natur en kunnskapsformidler. I dette tilfellet skal biblioteket også representere et nasjonalt dokumentasjonssenter innenfor et spesielt fagområde, noe som gir bibliotekarene et ekstra ansvar for å holde samlingen oppdatert og relevant. Dette betyr også at bibliotekarene fremstår som offentlige formidlere av en type kunnskap, og får dermed en rolle utover den fysiske samlingen av tekster. Også som del av den seksjonen som skal representere ansiktet utad forsterkes denne rollen, en rolle som krever en relativt høy grad av kunnskap i fagområdet.

6 Utfordringer i fremtiden

Selv om biblioteket på det nåværende tidspunkt tilsynelatende ser ut til å tilfredsstille behovene til sin brukergruppe, er det noen til dels store utfordringer å gripe fatt i slik at man også i fremtiden kan tilby en like høy standard. .

6.1 Open Access

Som man kan lese av utkastet til budsjett for 2003, går oppsiktsvekkende store deler av bibliotekets driftsbudsjett med til abonnementer på tidsskrifter og databaser. Prisene på disse tjenestene har økt formidabelt de siste tredve årene. “Snittpris för en prenumeration på en vetenskapelig tidsskrift ökade med 630% mellan 1975-95, från 39 till 284 USD [...]” (Hagerlind 2002 s. 69) Dette skaper problemer for de fleste fagbibliotek, og mange ser seg nødt til å si opp abonnementer, noe som igjen gir utslag på bibliotekarenes faglige prestasjoner.

Bakgrunnen for denne begynnende krisen ligger i opphavsrettslige prosedyrer som binder publikasjoner til forlag med interesse for profitt. “Med profittmarginer på over 30 prosent har forlaget [Elsevier] som hovedsakelig utgir forsknings- og faglitteratur på få år avansert til å bli et av Europas største børsnoterte mediekonsern, med en markedsverdi på 125 milliarder kroner.” (Øvrebø 2003 s. 17) Elsevier leverer omkring 1200 elektroniske tidsskrifter til STAMI`s bibliotek.

I de senere år har denne situasjonen generert en del motstand og open access-utgivere som Arxiv og allerede nevnte Bio Med Central har kommet på banen. Disse har til felles at de ikke stiller opphavsrettslige krav til forfatteren(e) av et dokument, det vil si at alle som måtte ønske å benytte seg av innholdet i disse basene kan gjøre det. Selv om sistnevnte utgiver krever et abonnement, er prisen relativt mye rimeligere sammenlignet med andre abonnementskostnader Disse initiativene må kunne sies å være et skritt i retning av større tilgjengelighet og billigere biblioteksdrift. Utfordringen for bibliotekene er å få forskerene med seg i denne prosessen. Forskere må da kreve rett til fri bruk av egne publikasjoner og videre være villige til å gjøre disse tilgjengelig til fri bruk for andre. Bibliotekarene på STAMI driver, ved siden av å benytte Bio Med Central, aktiv opplysning om open access-initiativer blant de ansatte på instituttet.

6.2 Easy access

Som jeg har beskrevet over tilbyr STAMI`s bibliotek en rekke elektroniske ressurser. Jeg har også beskrevet hvordan det i et faglig og teknisk virvar ikke alltid er like lett å utnytte disse ressursene maksimalt. Ettersom en stadig større del av informasjonen publiseres i elektroniske format, befinner den seg også langt sjeldnere i bibliotekets egen katalog. Antall elektroniske ressurser og innholdet i disse vil dermed øke, og gjenfinningsprosessen kompliseres ytterligere.

Ved STAMI jobber bibliotekarene med å få innvilget penger til en portalløsning som gjør det mulig å søke i flere ressurser samtidig. Metalib er en slik løsning som har vist seg å fungere i lignende biblioteker. Metalib skreddersyr en søkeanordning, med standardisert brukergrensesnitt, hvor man kan innlemme både sin egen katalog og de tidsskrifter og databaser man har tilgang til. Denne portalløsningen er ganske kostbar og det har ennå ikke lykkes biblioteket å finansiere et slikt tiltak.

7 Konklusjon

I løpet av min praksisperiode lærte jeg først og fremst hva som er spesielt med et fagbibliotek. Jeg lærte at et fagbibliotek gjerne retter seg mot en spesiell brukergruppe, og at man som fagbibliotekar går frem på en spesiell måte for å tilfredsstille denne spesielle gruppens spesielle behov for informasjon. Ikke minst følte jeg meg litt spesiell som praktikant på et forskningsinstitutt, som ved sine utredninger bidrar til å redde liv i arbeidslivet. Jeg synes også det var ganske spesielt å oppleve at bibliotekarene spilte en så vesentlig rolle i denne prosessen. På bakgrunn av disse erfaringene har denne rapporten, som jeg også bedyret i innledningen, særlig vektlagt hvordan et fagbibliotek kan speile den faginstitusjonen det er integrert i.

Jeg vet ikke helt hvor folk har det fra, dette inntrykket av at bibliotekarer som har opplevd kortkatalogen ikke har videre greie på eller har interesse av den teknologiske utviklingen. Etter oppholdet på STAMI er ihvertfall jeg skånet fra et slik trangsyn. Av bibliotekarene på STAMI, hvor kortkatalogen fortsatt er i drift, har jeg lært mer om elektroniske hjelpemidler, og ikke minst til hvilken nytte disse kan være, enn i mitt liv som ungdom på 1990-tallet. De samme bibliotekarene hadde samtidig imponerende kunnskaper på instituttets kompetanseområde, altså forholdet mellom arbeid og helse. Bibliotekarene ved STAMI`s bibliotek var med andre ord godt rustet for sine til tider svært varierende arbeidsoppgaver, og etter min vurdering speiler STAMI`s bibliotek sitt institutt på en slik måte at alle parter burde være svært fornøyde.

For å henge med i en raskt ekspanderende teknologisk utvikling, trenger man midler til å utvikle sine egne systemverktøy. Institusjonenes trange økonomi har en tendens til å gå utover tilsynelatende mindre viktige virksomheter som bibliotekene. På STAMI`s vegne håper jeg på en massiv satsning på open access-initiativer, og at dette på sikt kan føre til at penger som nå budsjetteres til enormt kostbare tidsskriftsabbonementer i fremtiden kan brukes på tiltak som øker tilgjengeligheten til viktig informasjon.

LITTERATURLISTE

Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon : b. 5 og 12 / hovedred. Petter Henriksen. – Oslo : Kunnskapsforlaget, 1995. – 16 bind. – ISBN 82-573-0680-0, ISBN 82-573-0688-6

Hagerlind, Jan (2002). Systemskifte på väg inom vetenskaplig publicering : nu vil forskarna återta kontrollen. - S. 67-78. - I: Tidskrift för Dokumentation,. - Vol. 57, Nr. 3

Haraldstad, Anne-Marie Baune (2002). Litteratursøk : liv eller død?. - S. 942-943. - I: Tidsskrift for Den norske lægeforening. - Vol 122, Nr. 9

Prosjekter ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) 2004. - Oslo : Statens arbeidsmiljøinstitutt, 2004. - 116 s.

Sivertsen, Jo (1999). Vitenskap og rasjonalitet. - [Oslo] : Gyldendal. - 198 s. - ISBN 82-417-0750-9

Skaper bruker formidler kunnskap om arbeid og helse. - Oslo : Statens arbeidsmiljøinstitutt, 2002. – 2 s.

Spangen, Inger Cathrine (2002). Ta leseren alvorlig!, eller Hvordan gjøre en faglig tekst faglig. – Oslo : Høgskolen i Oslo, Avd. for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag. – 32 s. – ISBN 82-579-4125-7

Utkast til biblioteksstatistikk for 2003. - Oslo : Statens arbeidsmiljøinstitutt, 2004. - 4 s.

Utkast til budsjett for biblioteket 2003. - Oslo : Statens arbeidsmiljøinstitutt, 2003. - 1 s.

Virksomhetsplan for biblioteket 2004. - Oslo : Statens arbeidsmiljøinstitutt, 2003. - 10 s.

Øvrebø, Olav Anders (2003). Norsk treghet. - S. 16-18. - I: Bok og bibliotek. - Årg. 70, Nr. 1

Elektroniske ressurser:

Arneberg, Line (2004, januar 7). Bibliotekar på pulten [elektronisk ressurs]. - Oslo : Statens arbeidsmiljøinstitutt. - URL: http://loke.stami.no/intra/tjeneste/bibl/bibintra/tjeneste.html [lesedato 2004-02-05; 15:21] <lenken er oppdatert v/TH>

Arneberg, Line (2003, mai 22). Biblioteket [elektronisk ressurs]. - Oslo : Statens arbeidsmiljøinstitutt. – URL: http://www.stami.no/Biblioteket/ [lesedato 2004-02-11; 09:41]

Arneberg, Line (2002, juni 25). Hvordan overvåke et fagfelt : introduksjon [elektronisk ressurs]. - Oslo : Statens arbeidsmiljøinstitutt. - URL: http://loke.stami.no/intra/tjeneste/bibl/bibntra/overvåk.html [lesedato 2004-02-05; 15:25]

Ericson, Anders (2000, november 2). Brukeren i sentrum : en introduksjon til norsk bibliotekvesen [elektronisk ressurs]. – [Oslo?]. URL: http://www.frilanders.net/scenfril/skrivven1.html [lesedato 2002-03-10; 15:00]

Om Statens arbeidsmiljøinstitutt [elektronisk ressurs]. – Oslo : Statens arbeidsmiljøinstitutt, 2003, mars 5. – URL: http://www.stami.no/Om_instituttet/ [lesedato 2004-02-11; 10:15]

Oversikt over seksjonene [elektronisk ressurs]. – Oslo : Statens arbeidsmiljøinstitutt, 2003, mai 1 URL: http://www.stami.no/Om_instituttet/Seksjoner/ [lesedato 2004-02-02; 11:25]

Seksjon for informasjon, bibliotek og opplæring [elektronisk ressurs]. – Oslo : Statens arbeidsmiljøinstitutt, 2003, mars 13. – URL: http://www.stami.no/Om_instituttet/Seksjoner/IPS?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=389 [lesedato 2004-01-22; 14:37]

SFX og Metalib [elektronisk ressurs]. – Oslo : Bibliotekenes IT-senter AS, 2003. – URL: http://www.bibits.no/ [lesedato 2004-01-22; 14:48]

Muntlige kilder:

Arneberg, Line Hovedbibliotekar
Brente, Berit Bibliotekar
Lome, Kirsti Avdelingsbibliotekar
Mugaas, Margrete Bibliotekar
Svensen, Nina W. Bibliotekar