VIRKSOMHETEN VED VESTRE TOTEN FOLKEBIBLIOTEK

Rapport fra praksisperioden 05.01.2004 – 06.02.2004

Av Øystein Stabell

Høgskolen i Oslo, Avdeling for journalistikk, bibliotek og informasjonsfag
Bibliotek- og informasjonsstudiet, Klasse 1A

1. Innledning

- Ta for deg ei eller fleire av bibliotekets brukargrupper og vis kva for tenester og tilbod biblioteket har til denne gruppa/desse gruppene. Korleis vurderer du dette tilbodet, sett i høve til kva gruppa treng?

Jeg har valgt å ta for meg brukergruppen ungdom, med særlig fokus på ungdomskolealder. Jeg har, ved hjelp av Lov om folkebibliotek, prøvd å definere formålet med å få ungdom til biblioteket. Deretter har jeg sett på hva som ideelt sett skal til på et bibliotek for å dekke ungdoms behov. Jeg har sett på fysiske, arealmessige forhold og hva som bør være av innhold på en ungdomsavdeling. Så har jeg sett på hva som er realiteten på Vestre Toten Folkebiblioteks tilbud til ungdom. Fordi mange ungdommer har sin eneste kontakt med biblioteket gjennom skolen, har jeg valgt å skrive om hvordan samarbeidet mellom bibliotek og skole bør være, og hvordan det fungerer i Vestre Toten.

2. Vestre Toten kommune

Vestre Toten er en kommune med et areal på 256 km2, og med 13000 innbygger. Kommunesenteret ligger på Raufoss, det klart største tettstedet i kommunen med ca.6000 innbyggere. Mange av kommunens innbyggere jobber i industrien (37% av arbeidsstyrken). Den tidligere Raufoss ammunisjonsfabrikk (nå delt opp i mange småbedrifter) har vært bærebjelken for sysselsettingen i både Østre og Vestre Toten. Kommunen har to ungdomsskoler- Raufoss ungdomsskole og Reinsvoll ungdomsskole, hvor det til sammen er 420 elever. Det er disse ungdomsskoleelevene jeg hovedsakelig har konsentrert meg om.

3. Vestre Toten folkebibliotek

Vestre Toten folkebibliotek består av hovedbiblioteket på Raufoss, samt Bøverbru filial og Eina filial. Hovedbiblioteket, med et brutto areal på ca.600 m2, har lokaler i forbindelse med rådhuset, nær sentrum og ca. 10 min. gange fra Raufoss ungdomsskole. Bøverbru og Eina filial har sine lokaler i tilknytning til Bøverbru og Thune barneskole, og fungerer derfor både som skolebibliotek og folkebibliotek.

3.1 Åpningstider

Hovedbiblioteket: Mandag – torsdag 11 – 19 og Lørdag 11 – 14
Bøverbru filial: Mandag 09 – 13 og Torsdag 12 – 19
Eina filial: Tirsdag 10 – 14 og Torsdag 12 – 19

3.2 Organiseringen ved Vestre Toten folkebibliotek

Stillinger og stillingsansvar pr. 2004

Biblioteksjef

* Utviklingsansvarlig
* Personalarbeid
* Daglig drift
* Økonomi

Bibliotekar (80%-stilling)

* Avdelingsleder voksen avdeling
* Bestilling av fjernlån
* Katalogisering
* Boka kommer Bibliotekar (100%-stilling)
* Avdelingsleder barneavdeling
* Filialstyrer Bøverbru
* IT- ansvarlig
*Katalogisering

Fullmektig (100%-stilling)

* Filialstyrer Eina
* Tilvekstføring
* Boka kommer

Fullmektig (100%- stilling)

* Istandgjøring
* Purringer
* Fjernlån

Folkebiblioteket er en driftsenhet som er organisert under tjenesteområdet kultur, sammen med idrett og fritid, arbeid og fritid og kulturskolen. Tjenesteområdet består ellers av en felles administrasjonsenhet som direkte er underlagt kultursjefen. ”Kultursektoren sin hovedoppgave er å gjennomføre kommunens kulturpolitikk innenfor de rammer som til en hver tid er gitt av kommunestyret” (Vestre Toten kommune 2002 s.25).

Kultur er en av tolv tjenesteområder som igjen ligger under rådmannen. Kultursjefen er altså biblioteksjefens overordnede. De fire lederne for hver underavdeling av kultur, har ukentlige samtaler med kultursjefen, der han rapporterer fra sine møter med rådmannen, og der lederne kommer med sine innspill, sine behov og sine ideer, som igjen rapporteres opp til rådmannen via kultursjefen.

4. Bibliotek og ungdom

4.1 Formål

Hvorfor ønsker vi ungdom som aktive bibliotekbrukere? Det kan være nyttig å finne et konkret svar på dette spørsmålet for å vite hva som er ungdommens behov ved et bibliotek.

Det er et lovverk som definerer folkebibliotekenes formål og virksomhet.
Lov om folkebibliotek, veiledende retningslinjer, utdyper §1 (Statens bibliotektilsyn 1994 s.14):

II. Folkebibliotekets formål er å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet. Biblioteket skal gi den enkelte best mulig anledning til å tilegne seg faglige og allmenndannende kunnskaper, videst mulig informasjon og orientering om aktuelle samfunnsspørsmål, mulighet for personlig utvikling, kulturell og menneskelig opplevelse.

Hvis man knytter dette opp mot ungdom, kan man si at det er ønskelig å få ungdom til å bli aktive brukere fordi de på et bibliotek finner et godt læringsmiljø der de kan få kyndig veiledning til de faglige oppgavene de jobber med, enten i skolesammenheng eller av egen interesse. Videre står det:
III. Folkebibliotekets hovedoppgave er å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Gjennom en aktiv og utadvendt virksomhet skal biblioteket utbre kjennskap til litteratur, formidle kulturverdier, kunnskap og informasjon, og gi grunnlag for debatt og meningsutveksling

Biblioteket ønsker ungdom som aktive brukere for å gi dem gleden av å oppleve kulturens og litteraturens verden. Kanskje går det an å si det slik. At disse to tingene, det gode læringsmiljø og opplevelsen av kulturens og litteraturens verden bør være fundamentet for bibliotekets satsning mot ungdom.

5. Ungdommenes behov ved et bibliotek – og hvilket tilbud gis ved Vestre Toten folkebibliotek

Ved å definere hva som er formålet med at man ønsker ungdom som aktive brukere, vil det være lettere å finne ut hva som er ungdommens behov ved et bibliotek. Behovet er her definert som et godt læringsmiljø og tilgang på gode kultur- og litteraturopplevelser.

5.1 Fysiske forhold

En ideell ungdomsavdeling bør da være med på å stimulere interessen for lesing og andre kulturopplevelser.

Annette Straagaard (1995 s. 18 – 26) er en dansk arkitekt som er opptatt av hvordan man bør innrette en ungdomsavdeling på et bibliotek. Hun mener denne avdelingen bør skille seg ut fra resten av biblioteket. ”Utgangspunktet – det vigtigste – er at tænke og tage stilling ikke kun til et antal reoler, men i lige så høj grad til stemningen, det æstetiske, det sanselige.” (s.26). Det mener hun kan gjøres ved bl.a. at reolene, i ulike høyder, plasseres slik at de danner mange små rom, slik at det blir en sti som må følges innover i avdelingen.

Rommene bør ha forskjellig type møbler, forskjellige farger og belysning, noe som gir hvert rom sitt særpreg. Et rom med skjønnlitteratur, et annet med faglitteratur, en egen tegneserieavdeling, et datarom hvor brukerne kan surfe på internett og spille dataspill. Et dikte- og fortellerverksted hvor det kan være arrangementer, forfattermøter, og hvor det bør være plass til utstillinger. Et eget bokverksted med et solid arbeidsbord i ståhøyde hvor man kan reparere, innbinde og skrive egne bøker. Et musikkrom der det er mørkt med muligheter til å legge seg ned og lytte til musikk, bare opplyst av leselamper for de som vil lytte og lese samtidig. Og mellom rommene, sitteplasser, plakater på veggene, småutstillinger osv.

Her ser vi at Straagaard utvider det vi tradisjonelt tenker at vi skal gjøre på et bibliotek. Her er rom for å se film, for å lytte på musikk, spille dataspill, og ikke minst, produsere egne ting.

5.2 Innhold

I en ungdomsavdeling må det være et godt utvalg av både skjønn- og faglitteratur. En god tegneseriesamling er også viktig. Det bør arrangeres forfatterbesøk med forfattere som passer brukergruppen. Det er viktig at musikkavdelingen er slik lagt opp at det er lett å finne fram til den musikken som interesserer den enkelte. At det innenfor enhver sjanger er et gjennomtenkt og rikelig utvalg. Det er behov for film beregnet på ungdom. Også her bør det være et bredt utvalg. Biblioteket må også ha tilstrekkelig datautstyr.

Hvem skal så definere hva som er god litteratur, god musikk og gode filmer og dataspill for ungdom? Her kan man komme opp i en konflikt mellom hva brukergruppen selv ønsker og hva voksne syns er ønskelig.

Innen enhver sjanger vil det gjelde kvalitetskriterier som gjør det mulig og plukke ut det mest interessante, dette være seg for eksempel innen rap, fantasylitteratur, actionfilmer, dikt osv. Bibliotekets mål må være å plukke det beste fra de forskjellige typer sjanger. Det stiller krav til bibliotekarens kunnskaper og interesse for ungdomskultur. En bør holde seg oppdatert på nye ting som kommer. Det er vanskelig å se for seg at dette er mulig uten et godt samarbeid med brukerene.

5.4 Vestre Toten folkebiblioteks tilbud til ungdom

Hovedbiblioteket har en egen ungdomsavdeling, der skjønnlitterære bøker (ca.4000stk.), lydbøker, tegneserier og tidsskrifter beregnet på ungdom er plassert. Faglitteraturen er plassert i barneavdelingen, både av plasshensyn og at det er vanskelig å dele faglitteraturen ytterligere. Det er en liten avdeling, men ser man på bibliotekets totale areal og hensynet til de andre avdelingene, så er det vanskelig å forestille seg hvordan man kan kunne utvide avdelingen uten at det går på bekostning av en av de andre avdelingene. Avdelinger med det samme problemet, nemlig for liten plass.

Biblioteket har en bibliotekar som har ansvaret for barne og ungdomsavdelingen. Avdelingen bærer preg av, gjennom sitt utvalg av bøker og tegneserier, at dette er en bibliotekar med gode kunnskaper om ungdomskultur, og at ungdom her kan oppdage nye ting innen de sjangre de er interessert i. Avdelingen har en meget god og rikholdig fantacysamling med engelsk-språklige så vel som norske bøker og tegneserier. Denne samlingen har særlig slått godt an hos gutter. Bibliotekaren holder kurs for 8.klassinger i forståelse og tolkning av tegneserier. Det arrangeres også et årlig forfatterbesøk som er tilpasset brukergruppen.

Musikklitteraturen og CDèr er plassert for seg selv. Det er musikk i de fleste sjangere, med hovedvekt på klassisk. Platene er plassert alfabetisk, noe som kan gjøre det vanskelig å finne fram til den type musikk brukeren ønsker.

På grunn av stramt budsjett har biblioteket besluttet å ikke kjøpe inn filmer med aldersgrense over 11 år. De har allikevel noen filmer som passer brukergruppen, men utvalget er ikke stort. Den klart største lånegruppen av filmer er da også barn.

6. Samarbeid bibliotek – skole

For mange ungdommer vil møtet med biblioteket skje i forbindelse med skole. I forbindelse med skolearbeid har elevene ofte behov for å bruke biblioteket. Det er i slike sammenhenger viktig for biblioteket å vise elevene at dette er et tilbud de har glede og nytte av også utenom skoletiden.

I Læreplanverket for den 10-årlige grunnskole står det (Det kongelige kirke-, utdannings- og forskningsdepartement 1996 s.22):

”Undervisningen må legges opp slik at elever og lærlinger selv kan ta del i videre utvikling av nedarvet praksis og i innhenting av ny kunnskap”.

Skolen av i dag skal vektlegge tema og prosjektbasert undervisning. Det vil si at elevene selv skal lage seg problemstillingen og selv finne relevant informasjon og dokumentasjon om temaet. Dette har forandret lærerrollen fra å være et orakel med kritt til å bli en veileder. Denne undervisningsformen krever mer enn en tavle. Den krever gode referanseverk, ledige grupperom, gode muligheter til å jobbe på data, i databaser og på internett. Det er svært få skoler som har slike fasiliteter. Dermed kan man kanskje si at hvis det ikke er et nært og godt samarbeid mellom skole og bibliotek er det umulig for skolen å oppfylle de krav som lærerplanverket krever.

6.1 Hvilke tjenester bør biblioteket ha å tilby?

Biblioteket må informere skolene om hva de har å tilby av tjenester for skoleelevene, hva bibliotekarene har å bidra med, og hvilke rutiner de ønsker ved bibliotekbesøk. For at dette skal bli en jevnlig kontakt er det viktig at det er en lærer ved hver skole som er kontaktperson, et ledd mellom resten av lærerne og biblioteket.

Biblioteket må ha muligheten til å kunne ta imot en klasse (ca.30 stk.), som kan jobbe der en hel dag. Dette krever at det er grupperom nok slik at det blir gode arbeidsforhold for elevene. Biblioteket må også ha nok bemanning til å kunne være behjelpelige til å finne relevant informasjon til brukerne. De bør også ha muligheten til å kunne lære brukerne gode søketeknikker når de jobber på internett eller i databaser.

Biblioteket må ha gode, oppdaterte referanseverk i de temaer brukerne skal jobbe med. De bør kunne tilby temabaserte lenkesamlinger av internettsider som er kvalitetssikret og tilpasset alderen på brukerne. Biblioteket må ha gode fjernlånsrutiner slik at de får lånt inn ekstra litteratur om det temaet elevene skal jobbe med. De bør også kunne tilby et kurs til lærerne i søk på internett og i databaser. Det bør være en samarbeidsgruppe bestående av lærer, elev og bibliotekar som utveksler erfaringer og planlegger hva som er videre behov.

Gjennom dette vil biblioteket fremstå for brukerne, i dette tilfelle ungdomsskoleelever, som et sted du bør oppsøke for å finne gode arbeidsforhold og et sted der du kan få veiledning i faglige spørsmål. En tillit er oppstått mellom ungdommen og bibliotekaren.

Et dessverre ikke ukjent skrekkscenario for bibliotekene er at en skoleklasse kommer dumpende inn uten forvarsel. 30 elever spør i munnen på hverandre den ene bibliotekaren som er på jobb om den samme boka, det samme temaet. Datamaskinene okkuperes, og det søkes på temaer som gir trehundreogfemtitusen treff i Googl, og bibliotekaren står der hjelpeløs. Det er ikke en sjangs i havet for at hun eller han kan klare å gi profesjonell hjelp til disse brukerne. Og ungdommene går ut igjen med en følelse av at det ikke er noen særlig stor grunn til å besøke biblioteket ved neste prosjektarbeid. Tilliten er brutt, og det kan bli lenge til neste gang biblioteket ser dem igjen.

6.2 Forholdene ved Vestre Toten folkebibliotek

Folkebiblioteket har ingen mulighet til å ta imot en hel skoleklasse, med tanke på å gi dem et godt arbeidsmiljø. Biblioteket har en studieavdeling i forbindelse med referansesamlingen der det er plass til 12 stykker. 12 elever kan få et brukbart arbeidsmiljø hvis ikke andre bruker plassene. Dette er jo vanskelig å vite. Derfor oppfordrer biblioteket skolene og barnehagene til å benytte seg av tilbudet på fredager når biblioteket ellers er stengt for brukere, slik at også småbordene rundt omkring kan brukes.

Biblioteket har et godt samarbeid med barneskolene, men de sliter i forhold til ungdomsskolene. Reinsvoll ungdomsskole ligger såpass langt unna at det naturlige samarbeidet blir at skolen tar kontakt med biblioteket i forkant av et prosjekt, biblioteket samler relevant litteratur fra egen samling pluss ved fjernlån og sender til skolen. Dette fungerer.

En lærer ved skolen har avsatt to timer pr. uke til bibliotekarbeid og har jevnlig kontakt med biblioteket. Verre er det med Raufoss ungdomsskole som helt klart ligger i gangavstand til hovedbiblioteket. Biblioteket har svært sjelden besøk av klasser fra skolen, og når de kommer, er det sjelden biblioteket har fått beskjed på forhånd. Biblioteket føler at de har informert skolen om hvilket tilbud de kan bistå med uten at det har gitt særlige resultater.

Skolen har en bibliotekansvarlig, men den posten kan lett bli brukt til andre ting, for eksempel vikartimer når det trengs. En bibliotekansatt laget et 3-timers kurs beregnet på lærere i søking på internett og i databaser. Dette ble godt mottatt av lærerne.

Kurset eksisterer enda, men det ble redusert til et times kurs fordi rektor mente det var nok. Biblioteket har også laget en lenkesamling tilpasset ungdomsskoleelever, men den blir lite brukt. Kommunen ansatte en tidligere lærer i halv stilling som skulle være et ekstra bindeledd mellom skole og bibliotek. Hennes jobb har frem til 2003 vært å katalogisere alle bøkene på de forskjellige skolebibliotek og få lagt dem inn i en felles base.

7. Konklusjon

Biblioteket har et godt utvalg når det gjelder litteratur og tegneserier for ungdom. De har forholdsvis mye musikk, lite film som passer aldersgruppen og for få datamaskiner til å dekke behovet. Samarbeidet med ungdomsskolene er variabelt. Utfordringen ligger i å få til et godt samarbeide med Raufoss ungdomsskole, der biblioteket ikke må gi seg med å få overbevist skolen om hvor nyttig et slikt samarbeid er.

Hvis man ser på tilbudet Vestre Toten folkebibliotek gir brukergruppen ungdom contra behovet, både når det gjelder å kunne gi et godt læringsmiljø og muligheten til å gi et spennende forhold til kulturen og litteraturens verden, vil jeg si at den største mangelen er areal. Ungdomsavdelingen er liten og det er for få grupperom.

Dette er de bibliotekansatte fullstendig klar over. Biblioteksjef Elisabeth Lund har i samarbeid med kultursjefen og en konsulent utarbeidet en programutredning om utbedring av eksisterende lokaler – og utvidelse med tredobbelt av arealet som er i dag. Flere grupperom, et eget kursrom, et utstillingsareale og et areal stort nok til å kunne dekke den sosiale funksjonen en ungdomsavdeling trenger, er argumenter som blir brukt for behovet for utvidelse (Folkebiblioteket på Raufoss 2003 s. 6 - 7).

Dette koster penger. 29.4 millioner er kostnadsberegningen. Dette er nå til politisk behandling, og det er en lang vei fram. Det biblioteket håper på er at kommunen ser at slik det er i dag ligger kommunen langt under gjennomsnittet av hvor mye penger som bevilges til bibliotekdrift.

Netto driftsutgifter til bibliotek pr innbygger viser at Vestre Toten kommune bruker 167,70 kr pr. innbygger, gjennomsnittet i Oppland er 223, 46 kr pr innbygger mens landsgjennomsnitt utenom er 226,69 kr pr innbygger (ABM 2002 s.23). Dette kan føre biblioteket inn i en ond sirkel.

Hvis det brukes så lite penger at det går ut over kvaliteten på tilbudet, vil færre bruke biblioteket, noe som i neste omgang kan bli et argument for politikere til å skjære ytterligere ned. Dette var realiteten i nabokommunen Østre Toten. Der valgte politikerne å satse på biblioteket. Det ble bygget nytt bibliotek som åpnet for ett år siden, og utlånet har dette året økt med 84 %. Biblioteket har også fått 1840 nye registrerte lånetakere etter nyåpningen. (Hesjadalen, 12. feb. 2004).

Jeg konkluderer med at det tilbudet Vestre Toten folkebibliotek gir til brukergruppen ungdom er et meget godt tilbud sett i forhold til de stramme økonomiske rammer de arbeider under, og den plassmangelen de sliter med. Med et godt gjennomtenkt bokutvalg, en god tegneserieavdeling, en forholdsvis god musikkavdeling og med muligheter for skoleklasser å komme på fredager. I de fem ukene jeg jobbet der la jeg også merke til hvor bevisste de ansatte var på å ta seg godt av brukerne ved biblioteket, ungdom såvel som de andre brukergruppene.

LITTERATURLISTE

1. ABM-skrift # 4 (2003). Statistikk for arkiv, bibliotek og museum 2002. – Oslo : ABM- utvikling. - 74 s. – ISBN 82-8105-002-0
2. Folkebiblioteket på Raufoss (17.okt.2003). Programutredning ; utbedrelse av eksisterende lokaler – og utvidelse.- [Gjøvik?] : Veierød prosjekt.
3. Hesjadalen, Odd Martin (2004, februar 12). Er blitt bygdas nye møteplass. – S. 4-5. – I: Totens Blad. – nr.6.
4. Det kongelige kirke-, utdannings- og forskningsdepartement (cop.1996). Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. – [Oslo?] : Nasjonalt læremiddelsenter. – 343 s. –
   ISBN 82-7726-411-9
5. Statens bibliotektilsyn (1994). Lov om folkebibliotek av 20. desember 1985 nr. 108 ; med forskrifter og veiledene retningslinjer. – [Oslo] : Tilsynet. – 16 s.
6. Straagaard, Annette (1995). Indretning af biblioteket for de 10–14 årige. – S. 18-26. -
   I : Forestillinger om et bibliotek for de 10-14 årige. – Ballerup : Dansk
   BiblioteksCenter. – 77 s. - ISBN 87-552-2173-4
7. Vestre Toten kommune [2003]. Årsrapport 2002 ; korrigert utg.