Valg av metoder
Kvalitative metoder 1

  

Kvalitative og kvantitative metoder
i norsk bibliotekforskning

Lenkene går til sider som belyser prosjektarbeidet - ikke nødvendigvis til den formelle prosjektbeskrivelsen.

  1. Direkte, ikke-deltakende observasjon: Hvordan søker folk på internett? (Nils Pharo).
  2. Direkte deltakende observasjon: Hva spør de om? (Tord Høivik). En praktikant blir kjent med lesesalsarbeidet på Deichmanske bibliotek.
  3. Skjult deltakende observasjon:
    • Salvesen, Gunhild (1994): Finner biblioteket svaret?: utprøvning av referansetjenestens kvalitet i norske folkebibliotek. Af Gunhild Salvesen og Synnøve Ulvik. Også kalt "grevlingundersøkelsen" - fordi ett av spørsmålene gjaldt jakttid på grevlinger.
    • - (1996): Hvem sitter i skranken : kartlegging af referansepersonale og referanseverker i norske folkebibliotek. Af Gunhild Salvesen og Synnøve Ulvik.
    • - (1999-2003). Kan biblioteket finne svaret?
  4. Kontrollert eksperiment. The impact of semantic feedback ... (Grete Seland). "An empirical study will be conducted, comparing the test persons’ performance during simulated search tasks, faced with respectively no feedback, document feedback and two types of semantic feedback".
  5. Komparativ testing. Slik leser voksne i Norge .... (Egil Gabrielsen). Den norske delen av en stor internasjonal undersøkelse av praktisk leseferdighet.
  6. Komparativ analyse. Local Community — Openness, Transparency, Information – a European Perspective (LOCOMOTIVE). Ragnar Audunson m.fl.
  1. Ekstensiv intervjuing. Bibliotekets verdi i samfunnet (Svanhild Aabø). Svanhild Aabø brukte et spørreskjema for å samle inn opplysninger om folks syn på biblioteket som et velferdsgode. Selve innsamlingen ble foretatt av et firma.
  2. Intensiv intervjuing. Bibliotekaren og skjønnlitteraturen (Jofrid Karner Smidt). Jofrid Karner Smidt intervjuet selv et lite utvalg bibliotekarer.
  3. Ekstensiv bruk av sekundærdata. Bestselgere i bibliotek og kiosk. En studie i fascinasjon (Cecilie Naper). Katalogsystemet Bibliofil har detaljerte utlånsdata fra mange norske bibliotek.
  4. Intensiv bruk av sekundærdata. 1700-tallets bokfortegnelser – veivisere i en ny offentlighet? (Lis Byberg). Bokfortegnelser fra dødsbo og auksjoner forteller mye om hva folk eide og (forhåpentligvis) leste.

Kvalitative datatyper

  • Observasjonsdata: Nils Pharo, Gunhild Salvesen, Tord Høivik
  • Intervjudata: Jofrid Karner Smidt
  • Tekst og dokumenter: Lis Byberg, Tord Høivik
  • Lyd- og bildeopptak: Jofrid Karner Smidt, Gunhild Salvesen, Nils Pharo

Pensum

Johannessen; Asbjørn og Per Arne Tufte (2002). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt forlag. Pensum er kapitlene 6-9, med unntak av sidene 81-85, 96-100, 121-127, i alt ca. 25 sider.

  • Kapittel 6. Kvalitative og kvantitative tilnærminger - forskjeller og likheter
  • Kapittel 7. Utvelgelse av informanter i kvalitative forskningsopplegg
  • Kapittel 8. Datainnsamling i kvalitative forskningsopplegg
  • Kapittel 9. Kvalitativ dataanalyse
Tord Høivik - 2003/07/15