Ingenting forsvinner i San Francisco
San Francisco er byen for moderne nostalgikere. Her har selv strippeklubbene originale neonskilt fra 60-tallet.
Av Steen Steensen (teksf & foto)
Publisert i Aftenposten 16.april 2003
Om kvelden, dag 1: Laci Peterson (27) er forsvunnet. Nyhetsoppleserne på den lokale TV-stasjonen KTVU er alvorlige bak pudderet. Laci Peterson er gravid i 8. måned. Og ingen har sett henne siden julaften.
Store, rare og kontroversielle idéer er blitt unnfanget i San Francisco. De er blitt satt ut i livet, de har dødd hen. Men så har de gjenoppstått. For ting forsvinner ikke i San Francisco.
Ta Alcatraz. Et fengsel på den vesle øya rett der ute. Verdens mest kjente fengsel, omgjort til turistattraksjon. Et fengsel. Eller ta de 125 år gamle kabeltrikkene, som trekkes opp de bratte bakkene byen er så kjent for. De er totalt umoderne.Som transportmiddel er de ganske ubrukelige. Og de er dyre
.
Men når du ser køene ved en av endestasjonene, så skjønner du at kabeltrikken ikke lenger er et transportmiddel. Den er en turistattraksjon. Billettene kan brukes som postkort.
Ting forsvinner ikke i San Francisco. De endrer bare funksjon. De blir attraksjoner.
Summer of Love
Om kvelden, dag 3, på KTVU: Laci Peterson smiler hvitt og bredt fra et privat fotografi. Det er utlovet en dusør på 500 000 dollar (3,5 millioner kroner) for den som har opplysninger som kan føre til at hun blir funnet.
Ting forsvinner i hvert fall ikke i bydelen Haigth. Der sitter Christine og de tre vennene hennes fra Sacramento, hovedstaden i California (Nothing happens in Sacramento). De sitter i bakhagen til puben The Mad Dog in the Fog. Det gløder svakt i en peis. Og sannelig gløder det med jevne mellomrom fra ansiktene deres også.
De røyker hasj. Ingen bryr seg. Hadde de gått inn og fyrt opp en mentolsigarett,hadde de blitt kastet ut. For dette er California, staten der sigaretter er like bannlyst som i Kr.F. Men dette er også San Francisco, det er bydelen Haigth, der noen fikk en rar idé en gang i begynnelsen av 60-tallet: Vi lar hår og klær gro, vi går ut i parken og har sex med hverandre, vi spiller suggererende musikk og vi bruker dop.
Det var the summer of love. Du kunne høre Jimi Hendrix' gitar skjære mellom husveggene fra Panhandle Park, der folk hadde sex som bare det. Du kunne se krøllene til Janis Joplin henge over balkongkanten fra leiligheten hun leide i Lyon Street. Og du kunne henge med på lasset til selveste hippieguruen, kongen av Haigth, Jerry Garcia i Greatful Dead, da han og alle de levende, takknemlig døde flyttet inn i et victoriansk hus et par kvartaler bortenfor i Ashbury Street.
De flyttet ut igjen da pressen grep fatt i alle sensasjonene. Det samme gjorde alle de andre hippieoriginalene. De flyktet fra Haigth. I 1967 var det hele egentlig over.
Men ting forsvinner som sagt ikke i San Francisco. Hippie-Haigth lever videre. Som idé, som nostalgi, som et levende minne: Gatene er fulle av bruktbutikker, brukskunstnere, gatemusikanter i sin egen verden, flagrende, fargerike klær - og alt gir tilsynelatende inntrykk av å ha vært her siden 60-tallet.
Men det har jo ikke det.
Man kan bli fristet til å tenke: Haigth er blitt en turistattraksjon der turistene selv er en del av attraksjonen.
Dodas dans
Dag 5, om kvelden, på KTVU: Politiet har bestemt seg for å saumfare en del av San Francisco Bay med dykkere, på leting etter Laci Peterson. Det er dessuten opprettet en letesentral der 2000 frivillige har meldt seg til tjeneste.
Carol Doda må ha vært litt av en attraksjon. 19. juni 1964 har hun alle menns blikk på seg, mens hun danser lett erotisk på den lyssky nattklubben the Condor Club i den italienske bydelen North Beach. Men plutselig skjer det noe dramatisk. Revet med av all oppmerksomheten, river Carol Doda av seg sin egen bh. Hun danser toppløs! Det er ikke til å tro.
Fem år senere kaster hun også trusen samme sted. San Francisco blir den moderne strippingens vugge. Et ras av strippeklubber ser nattens lys. De eksisterer fortsatt. Mange har til og med beholdt de gamle, originale neonskiltene. For den slags er stolt kulturarv i San Francisco. Man lar det ikke bare forsvinne.
Og strøket er heller ikke skummelt. Det ligger side om side med klassiske jazzklubber, der bebopjazzen boblet på 50-tallet. Og gamle italienske kafeer, der beatforfatterne Jack Kerouac, Allen Ginsberg og de andre pleide å henge, eller der Francis Ford Coppola bearbeidet manuset til Gudfaren-filmene.
Tilsynelatende er lite forandret. Men ting er ikke helt som det en gang var:
Fredag kveld på Jazz at Pearls - en gammel, klassisk jazzklubb drevet av tidligere trommis Sonny Buxton: Saksofonist Michael Zilber og bandet hans leverer varene for 20 tomme bord og noen turister helt bakerst. På noen av bordene står det reserved. De forblir reserverte hele kvelden.
For det er ikke her det skjer lenger. Det radikale kulturlivet fra 50-, 60- og 70-tallet lever bare som overflatefenomen i North Beach. Du får umiddelbart en følelse av å komme til den gamle tiden, men snart skjønner du at bydelen nesten er som et museum - uten at den selv er klar over det.
Ny by, nytt liv
Dag 7, om kvelden, på KTVU: - Vi har så godt samhold, sier en dame med Laci Peterson T-skjorte. Hun er en av de 2000 frivillige på letesentralen. Dykkingen har ikke gitt resultater.
Men kulturlivet har selvsagt ikke forsvunnet. Ting forsvinner jo ikke i San Francisco. Nei, kulturlivet har gjenoppstått i andre bydeler, i South of Market, i Mission.
Her ligger alle de nyetablerte restaurantene, barene og klubbene. Her har til og med kusinen til kronprins Haakon etablert seg. Ragnhild Raggi Lorentzen (34), datter av prinsesse Ragnhild og Erling Lorentzen, har åpnet bar og restaurant i både South of Market og Mission. Her lever kultur- og utelivsbyen videre.
Og hit har også det avdankede dot.com-folket fra Silicon Valley flyttet. For heller ikke de har forsvunnet. De har bare mistet jobbene sine.
Dag 9, om kvelden, på KTVU:
- Vi er som en stor familie, sier en dame og slår hendene ut mot utallige mennesker i letesentralen. De har alle Laci Peterson T-skjorter, de drikker kaffe av Laci Peterson-kopper og vann av flasker med bilde av Laci Peterson.
- Det er en stor glede for meg å komme hit hver morgen. Det gir livet mening, sier damen.
Laci Peterson er forsvunnet. Men på forunderlig vis lever hun videre. For ting forsvinner ikke i San Francisco.
