Den danske banden på Grønland
Hvert år bruker Danmark 3 milliarder kroner og 6000 mann på Grønland. Hva i all verden driver de med der oppe?
Tekst og foto: Steen Steensen
Publisert i Dagbladet Magasinet 22. januar 2005
- Mary! Fredrik!
Ungdommen på kaia skriker som kåte måker. Sommersola skyver de fire plussgradene bryskt til side, og mellom isfjellene der ute glir kongeskipet «Danebrog» smidig som en sel inn mot havna i den lille byen Aasiat på vestkysten av Grønland.
Fra broen vinker kronprinsesse Mary med sin turboprins, dronning Margrethe med sitt turbanskjerf og prins Henrik med sin pondus forsiktig mot byens tre tusen innbyggere.
Så klapper «Danebrog» til kai.
Det gjorde det ikke i 1982. Da var Aasiat kjent som danskehaterbyen og noen hadde sprayet gigantiske ukvemsord mot dronningen på en havnecontainer. Kongeskipet snudde. Dronningbesøket ble avlyst.
Men det er 60 milliarder danske kroner siden. Nå danser en sverm av danske og newzealandske flagg mot de kongelige.
- DU KAN GODT KALLE det et dannelsesprosjekt, sa Jens Erik Kjeldsen (49) seks dager før kongeskipets ankomst og dro hardt i en lang, tynn og ganske motvillig girspake i sin grønne Land Rover fra 1965.
Kjeldsen har bodd i Aasiat siden 1978. Han er en av ca 20 fastboende dansker i byen, men ingen av dem har bodd her så lenge som ham. De fleste dansker på Grønland blir aldri fastboende. De er her ett år eller to, så drar de hjem igjen. De er lærere, de er økonomer, de er leger, de er håndverkere, de er byråkrater.
Til en hver tid utgjør de litt over 10 prosent av befolkning på gigantøya. Danskene gjør Grønland til en del av det danske velferdssamfunnet. Til en del av den siviliserte verden. Et gigantisk dannelsesprosjekt, altså, som koster 3 milliarder kroner i overføringer fra den danske stat hvert eneste år. 53.571 kroner til hver grønlender. Hvorfor gjør de det?
- Det er så vanvittig mange muligheter her oppe, sa Kjeldsen.
Det ristet i Land Roveren da vi kjørte gjennom byen. Vi passerte røde, gule og grønne trehus. Jordsmonnet var så karrig at det ikke eksisterte, vann- og kloakknettet lå oppå bakken som et spindelvev der husene var fanget. Et jevnt spetakkel av hundeglam fra det ene kobbelet med grønlandshunder etter det andre lå som et kollektivt øresus over byen.
Jens Erik Kjeldsen er tømrer. I Danmark ville han ikke vært noe annet, men i Aasiat er Kjeldsen i tillegg byens dommer. Dessuten seiler han charter med et lite skip, han driver et steinbrudd og er byens offisielle steinskulptør.
- Jeg kunne aldri gjort alt dette i Danmark, sa Kjeldsen. - Jeg kunne jo ikke vært i rettsvesenet i Danmark. Men her er det umulig å ha krav om at dommere, forsvarere og aktorat skal være jurister. Det finnes jo ikke utdannede folk her!
Vi passerte rekefabrikken, byens nest største arbeidsplass etter kommunen. I fjorden utenfor gled et isfjell sakte forbi. Kjeldsen sa at han aldri kunne vært steinskulptør i Danmark, heller. Han er alt for dårlig til det. Det var bare en uke til dronningfamilien skulle avduke to granittskulpturer han hadde laget. En som skulle fraktes til København, en annen som skulle stå i Aasiat.
- Og den er dristig, sa Kjeldsen.
- Å?
- Jeg er jo ikke så god til å lage portretter.
- Og nå har du hugget ut et portrett av dronningen?
- Av hele banden! I overformat. Larger than life!
HELE GRØNLAND er larger than life. Øya er 50 ganger større enn Danmark. Danskene inntok Grønland på 1700-tallet, og fram til 1951 var øya dansk koloni. I 1979 fikk de sitt eget hjemmestyre på visse områder og 21. juni i år feiret grønlenderne 25 års- jubileum for denne lissom-selvstendigheten. Det er i den forbindelse dronningfamilien besøker Grønland.
Mattelærer Gert Møllegaard ved gymnaset i Aasiat oppsummerer forholdet mellom Danmark og Grønnland slik:
- Opprinnelig skulle vi skaffe tran til lys. Men så fant man den arabiske oljen. Og nå har vi en forpliktelse til å kjøre samfunnet videre.
EN VINTERDAG for et halvt år siden rev den nyansett rektoren Halfdan Pedersen opp deler av gulvet i gymnasets foajé. Pedersen var skolens første grønlandske rektor. Navnet hadde han etter den danske herren moren hans var tjenestepike for, og helt siden 1995, da han begynte som lærer på gymnaset i Aasiat, hadde Halfdan Pedersen følt at det var onde krefter i foajeen.
Strålinger fra bakken skapte dårlig stemning, ubehag og irritabilitet, mente han. Uten at de danske lærerne visste noe, kopierte rektor Pedersen opp et symbol han en gang hadde fått av en dansk healer. «Homo sapiens» stod det under symbolet, og på hver side: «Dium» og «Attus». Pedersen ante ikke hva det betydde, men han hadde erfart at symbolet fjernet onde krefter.
Han kopierte symbolet på mange A4-ark og la arkene ned under gulvet. Til slutt tettet han igjen med nytt gulvbelegg. Pedersen opplevde at de onde kreftene forsvant. Men ryktene begynte å svirre. Flere av de danske lærerne reagerte sterkt.
- Man kan jo ikke ta en mann som gjør slikt, seriøst, fnyser en av dem i dag, uten å ville si navnet sitt.
