Plan for prosjektorganisering av pedagogisk bruk av IKT ved SU - "elæringsprosjektet"

Bakgrunn for prosjektplanen

Pedagogisk bruk av IKT er et satsningsområde både sentralt og lokalt ved Høgskolen i Oslo (HiO). Samtidig er SU en stor, tung og kanskje Iitt uoversiktlig organisatorisk enhet i høgskolen, noe som for øvrig også kan antas å være tilfelle flere steder i Universitets- og høgskolesystemet. I Avdeling for sykepleierutdanning (SU) har det ofte blitt stilt spørsmål om det pedagogiske arbeidet og dermed også den generelle driften kan organiseres på en smidigere måte enn mange opplever idag. I den offentlige forvaltningen i Norge trekkes stadig oftere prosjektorganisering og prosjektledelse av bestemte tjenesteområder fram som en alternativ måte for å forbedre beslutningseffektiviteten og framdriften på prioriterte områder, ofte nye områder som kontinuerlig stiller krav til organisasjonens innovative kompetanse (Jfr. Forskning for innovasjon og fornyelse i offentlig sektor).

Avdelingsledelsen ved SU har på denne bakgrunn tatt initiativ til å fremme forslag om at mastergradstudiet, deltidsstudiet og pedagogisk bruk av IKT skal prosjektorganiseres. Deltidsstudiet har vært et tilbud ved avdelingen i ca.10 år. Selv om prosjektorganisering av deltidsstudiet formelt ble vedtatt 2.mai 2001, har organiseringen av deltidsstudiet gjennom alle år hatt mange likhetstrekk med prosjektorganiseringsformen. Det er nærliggende å spørre om organiseringsformen kan ha medvirket til at det er nettopp her mange pedagogiske nyvinninger har sett dagens lys, noe som for øvrig også har blitt registrert utenfor avdelingens indre gemakker i form av HiOs pris for godt læringsmiljø i 1998 og Utdanningskvalitetsprisen i 2001. Når det gjelder Mastergradstudier og Pedagogisk bruk av IKT, er det satsningsområder som er i starten på sin framvekst. I Avdelingsstyret for SU ble det 2.mai 2001 fattet følgende vedtak om Pedagogisk bruk av IKT:

1. Det lages en prosjektplan som ferdigstilles senest 1.november d.å. Planen behandles i avdelingsstyret før jul med mål om oppstart av prosjektet i januar 2002
2. Sissel Eeg-Larsen oppnevnes som prosjektleder i 50% stilling med ansvar for å lage prosjektplanen.
3. IT-utvalget oppnevnes som referansegruppe for utviklingen av prosjektet. For å få 4 medlemmer i referansegruppen foreslås det at Anita Solheim går inn i utvalget som erstatning for Sissel Eeg-Larsen
4. Ressurser til drift av prosjektet avklares mellom prosjektleder og administrasjon.

Dette vedtaket danner dermed basis for denne prosjektplanen.

IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi)

I St. meld. nr.27 Gjør din plikt - Krev din rett legges det stor vekt på at den raske utviklingen innenfor IKT kommer til å prege utdanningssystemene på mange måter, bl.a. (kap. 2.7)

1. Det å beherske IKT blir etter hvert basisferdigheter på linje med lesing og skriving, og det blir derfor noe elever og studenter må utvikle gjennom hele utdanningsløpet
2. IKT er et instrument som understøtter læring
3. IKT øker mengden og og tilgjengeligheten av kunnskap
4. Internett har gjort det mulig for nasjonale utdanningsinstitusjoner å tilby undervisning til studenter i alle deler av landet og over hele verden
5. Teknologien er spesielt anvendelig for å skape fleksible og brukertilpassede utdanningstilbud for voksne, og for å ta del i bruk av arbeidsplassen som læringsarena
6. Internett legger til rette for både samarbeid og konkurranse i et internasjonalt nettbasert utdanningsmarked

IKT har allerede blitt en viktig del av det daglige livet i universitets- og høgskolemiljøet og utviklingen fortsetter. Høgskolen i Oslo har i Strategiplanen for 2001-2003 nedfelt at IKT er en integrert del av virksomheten som det må arbeides spesielt med og der resultatene vil være avgjørende for at høgskolen skal nå sitt overordnete mål om relevante studietilbud og godt tilrettelagt læringsmiljø. IKT er med andre ord et høyt prioritert satsningsområde ved Høgskolen i Oslo, noe som alle avdelingene også har forpliktet seg på. Avdeling for sykepleierutdanning har foreløpig ivaretatt sitt ansvar igjennom prioriteringer i avdelingens Strategiplan for 2001-2003 og altså nå ved å foreslå at pedagogisk bruk av IKT skal prosjektledes.

Formålet med prosjektorganisering og prosjektledelse

Prosjektorganisering av Pedagogisk bruk av IKT ved SU innebærer at området blir løftet fram i en tidsfastsatt prosjektperiode. Tidsrammen for elæringsprosjektet foreslås til 5 år (januar 2002 - januar 2007). Pedagogisk bruk av IKT vil i denne perioden være et prioritert satsningsområde i kontinuerlig utvikling der det hele tiden blir stilt krav om å produsere konkrete resultater slik som beskrevet i denne prosjektplanen. Pedagogisk bruk av IKT er et felt i meget rask utvikling. Prosjekplanen er er derfor forholdsvis romslig utformet. Det anses som svært viktig at prosjektet hele tiden er åpen for at nye teknologiske og pedagogiske løsninger kan innarbeides i de delprosjektene som pågår.

Prosjektet retter for det første oppmerksomheten mot den faglige utviklingen. Det innebærer at sykepleierelevante temaer og pedagogiske opplegg planlegges og gjennomføres ved hjelp av IKT. For det andre dreier det seg om å utvikle SU som en lærende organisasjon bl.a. ved hjelp av opplæring og heving av IKT-kompetansen hos de faglig tilsatte. For det tredje forutsetter et slikt løft en god datateknologisk infrastruktur, klar økonomi og gode beslutningsprosedyrer.

Hovedmålene i prosjektet er knyttet til følgende tre områder:

A. Faglig utvikling

1. SU vurderer behovet for utvikling av faglige vevsteder på områdene medikamentregning og hygiene, samt videreutvikling av ernæring. I tillegg kan det bli aktuelt å vurdere videreutvikling av det påbegynte vevstedet for prosedyrekunnskap i samarbeid med Avdeling for helsefag og evt andre fagområder.
2. SU utvikler IKT-baserte systemer for veiledning (teori og praksis) forslagsvis rettet mot ett eller to av studieløpene, f.eks. Studieløp D 2002 og Deltid 2002
3. SU satser på å ha etablert en faglig utviklingsgruppe som spydspisser for videre utvikling av fagstoff på nettet og videreutvikling av personalet.

B. Opplæring og kompetanse

1. SU satser på at flest mulig av de faglig tilsatte skal ha etablert sin egen hjemmeside som et viktig presentasjons- og kontaktpunkt med studenter og kolleger. Hjemmesidene kan f.eks. inneholde fagstoff, forelesningsnotater, i form av enkle HTML-sider og Powerpoint-presentasjoner
2. SU legger til rette for at faglig tilsatte kan gjennomføre pedagogiske miniprosjekter for å heve den institusjonelle kompetansen i å ta i bruk nettbaserte læringsformer. Prosjektformen innebærer å bruke IKT i konkrete undervisningsoppgaver.
3. SU etablerer en ressursgruppe med avdelingsansvar for opplæring og kompetanseheving innen pedagogisk bruk av IKT

C. Infrastruktur

1. SU legger vekt på en bevisst og hensiktsmessig IKT-infrastuktur ved overgangen til nye lokaler
2. SU etablerer data-verksted i de nye lokalene

Pedagogiske utfordringer og elæring

IKT er ingen garanti for god læring, men den kan i følge Telenors FoU-rapport 30/98 gi muligheter for nye typer læringsmiljøer som gir økt fleksibitet i forhold til den tradisjonelle rammen bestående av klasserommet, læreren og læreboka. Effektiv pedagogisk bruk av IKT stiller med andre ord krav til fagpersonalets skapende kompetanse når det dreier seg om tilrettelegging av læringsopplegg på en ny måte. Den tilsattes kunnskapskapital på velkjente fagområder skal forvaltes og formidles i et krevende og aktivt studentmiljø, et miljø hvor pedagogiske muligheter innen IKT for mange tilsatte kan virke som en barriere.

I universitets- og høgskolemiljøet har IKT blitt mer eller mindre systematisk tatt i bruk. Men i de fleste miljøer er innsatsen i stor grad avhengig av den enkelte tilsattes engasjement og entusiasme. Svært mange bruker epost for å kommunisere med studentene og gjør dessuten forelesningsnotater tilgjengelig for studentene på nettet.

Høgskolen i Oslo har som allerede nevnt gjort pedagogisk bruk av IKT til et satsningsområde som det skal arbeides spesielt med i strategiperioden 2001-2003. En slik pedagogisk utfordring kan angripes på to måter dersom den blir spissformulert.

1. For det første kan den betraktes som et organisatorisk spørsmål, noe som innebærer at pedagogisk bruk av IKT inngår i den formelle avdelingsstrukturen bl.a. i form av mål, vevstedkonstruksjoner, interaksjonssystemer, testsystemer, opplæringssystemer, veiledningssystemer og infrastruktur både når det gjelder undervisningslokaler (f.eks. forelesningssaler, grupperom) og kontorfasiliteter. Denne delen av prosjektet handler også om et bidrag til å utvikle SU videre som en lærende organisasjon. Det dreier seg dels om å utvikle IKT-kompetansen i bredden (involvere flest mulig) og dels i dybden (videreutvikle kompetansen hos 'superbrukerne')
2. For det andre dreier det seg om et individuelt anliggende for de faglig tilsatte som bl.a. innebærer a) opplæring og øvelse i pedagogisk bruk av IKT, b) motivasjon bl.a. i form av mestringsglede, faglig nytte, styrket yrkesprofesjonalitet og c) ny lærerrolle som tar sikte på å fremme studentens ansvar i læringsprosessen. Lærerens rolle som veileder og tilrettelegger må framheves framfor rollen som fagformidler og 'kontrollør'.

SUs prosjekt defineres med andre ord som et totalt konsept som både er rettet mot organisatoriske og individuelle suksesskriterier.

Delprosjekter og milepæler

En viktig forutsetning for utviklingen av pedagogisk bruk av IKT, er at avdelingen også velger noen faglige områder som prioriterte utviklingsområder for nettbaserte læringsopplegg. SUs IT-utvalg anbefalte for avdelingsstyre på møte 24.oktober 2000 å utrede behovet for utvikling av faglige vevsteder knyttet til f.eks. medikamentregning, hygiene og ernæring. Ernæring er allerede et etablert vevsted i kontinuerlig utvikling. Dessuten ble det anbefalt å satse på nettbasert veiledning i forbindelse med studiekrav og praksis. På dette området er det i gang to prosjekter fra høsten 2001, ett ved grunnutdanningen og ett ved videreutdanningen i psykisk helsearbeid. Prosjektledelse av pedagogisk bruk av IKT vil omfatte flere delprosjekter, bl.a. som vist i oversikten over de viktigste milepælene nedenfor....

Milepælene vil bli revidert og konkretisert hvert år med nye tidsangivelser. Den planlagte framdriften i prosjektet er avhengig av flere forhold, bl.a. nye lokaler og den raske teknologiske utviklingen.

Risikofaktorer

I forbindelse med beskrivelsen av de viktigste milepælene i elæringsprosjektet, er det også nødvendig å gjøre rede for de to viktigste risikofaktorene. Det dreier seg med andre ord om hvilke hindre som kan være med på å bremse framdriften i prosjektet.

• Lokaler
  Den altoverskyggende risikofaktoren dreier seg om nye lokaler og dermed ny datateknologisk infrastruktur. Dersom flytting til nye lokaler blir utsatt i forhold til det vi vet idag (vår eller høst 2002), er risikoen stor for forsinkende ringvirkninger til de fleste delprosjektene. Samtidig skal det ikke underslås at når flytteplanene blir realisert, kan det faktisk også virke fremmende på framdriften i prosjektet. Prosjektet bør med andre ord kunne ta en viss høyde for utilsiktete resultater i den ene eller andre retning.
• Personellressurser
  Den generelle IT-kompetansen blant SUs faglige tilsatte er forholdsvis begrenset. Det er med andre ord få blant de tilsatte å spille på når det gjelder kursing, brukerstøtte og utvikling av faglige vevsteder. Prosjektet må til en viss grad basere seg på at deltakerne går inn som kursholdere etter hvert som de skoleres. Risikofaktoren ligger dels i rekrutteringen til kursholder-poolen er for liten og dels i at de ferske kursholderne opplever at sikkerhetsnettet deres i form av faste støttespillere rakner.

Ressurser

Ressursene i elæringsprosjektet dreier seg i hovedsak om penger, personell og datautstyr (maskin- og programvare). I avdelingsstyrets vedtak 2.mai 2001 gikk punkt 4 ut på at "Ressurser til drift av prosjektet avklares mellom prosjektleder og administrasjon".

• Økonomi
  Det økonomiske grunnlaget for elæringsprosjektet er dels knyttet til personellressurser og utstyr. Det vil i startfasen omfatte lønn til prosjektleder. Det bør dessuten vurderes om kolleger som påtar seg å holde kurs for kollegaer kan godtgjøres med kurshonorar (f.eks. faktor 3). I denne sammenhengen bør det også utredes økonomisk om det er mulig å bruke studenters IKT-kompetanse.

  Behovet for oppdatering hos 'superbrukerne' vil måtte vurderes kontinuerlig. Dels kan oppdateringen foregå på kollegialt nivå, men det må også vurderes ekstern opplæring i form av kurs, veiledning, studieopphold, konsulentbistand, osv.

  Kostnadene i forbindelse med den generelle datateknologiske utrustningen i nye lokaler anses å være et anliggende utenfor elæringsprosjektet budsjettmessige ramme. På bakgrunn av HiOs satsing på pedagogisk bruk av IKT, er det grunn til å forvente at de ulike opplærings- og undervisningsrom, datalab, bibliotek, modellavdeling, kontorer, osv har nødvendig datautstyr. Det vil være naturlig at behov for maskin- og/eller programvare som er direkte knyttet til aktiviteter i elæringsprosjektet, blir vurdert i forhold til prosjektets driftsutgifter.

• Personell
  Mange av de faglig tilsatte i organisasjonen vil forhåpentligvis delta i det generelle programmet for kompetanseheving. Det er ønskelig at avdelingen prioriterer deltakelse i de ulike prosjektene ved at det synliggjøres i den enkeltes arbeidsplan. For enkelte som har planer om noe større prosjekter, vil det være aktuelt å søke om strategimidler. For andre vil det være aktuelt å bruke den minimumsressursen på 10% (ca. 85 timer per semester) til faglig/pedagogisk fornying som er en av arbeidsoppgavene som inngår i arbeidsplanen.

  Mange av dagens studenter besitter stor IKT-kompetanse. Det bør vurderes om prosjektet kan dra nytte av denne kompetansen ved å trekke studenter inn i prosjektet når det gjelder f.eks. web-design, utvikling av SUs faglige vevsteder, opplæring.
  

Styring og ledelse

SU har valgt å vurdere om Pedagogisk bruk av IKT kan egne seg som en prosjektorganisert delaktivitet i SU og dermed være en hensiktsmessig tidsbegrenset administrativ struktur for å bedre framdriften av et prioritert satsningsområde i HiO. Pedagogisk bruk av IKT er dermed et prosjekt som vil inngå i SUs administrative struktur. Det innebærer delegert myndighet i form av framdrift, personellressurser og økonomi.

Prosjektet er tenkt gjennomført i tråd med vanlige prinsipper for prosjektorganisering. Forslaget til prosjektorganisasjon er strukturert og fritt bygget opp i forhold til anbefalinger gitt av Statens nærings- og distriktutviklingsfond i publikasjonen 'Prosjektlederprosessen (PLP) Fra ide til resultat'. På denne bakgrunn foreslås det derfor at prosjektorganisasjonen etableres i forhold til en ansvarsfordeling som vist nedenfor.

Prosjektansvaret (PA) ligger i SUs beslutningsorganer, dvs. avdelingsstyret og ledergruppen. Prosjektorganisering av enkelte satsningsområder i SU, f.eks. Pedagogisk bruk av IKT, er en endring av avdelingens administrative struktur. Det innebærer en organisasjonsform som bl.a. kjennetegnes ved at den er tidsavgrenset og at den er mer fristilt gjennom delegerte fullmakter enn de andre aktivitetene i avdelingen. I denne forbindelse er det allikevel viktig og nødvendig å poengtere at prosjektene er en del av SUs totale virksomhet. Det vil si at det overordnete faglige og administrative ansvaret fortsatt ligger hos avdelingsledelsen. Selv om mye av prosjektansvaret vil være delegert til styringsgruppen og prosjektleder, anses det allikevel nødvendig å presisere at ledelsens har det formelle ansvar. De viktigste ansvarsområdene er:

• Utpeke prosjektleder
• Delta aktivt i sammensetningen av styringsgruppen
• Ha det totale prosjektansvar, dvs. initiere, endre retning på eller avbryte prosjektet dersom målene ikke nås
• Være økonomisk ansvarlig, og ha ansvar for at ressursdimensjoneringen er realistisk og i overensstemmelse med mål og framdrift
• Bidra til suksess gjennom engasjement, evne til å inspirere og veilede prosjektorganisasjonen
• Ha overordnet ansvar for framdrift og resultater
• Være prosjektlederens overordnete

Prosjektleder (PL) og prosjektgruppen (PG) utpekes av avdelingsledelsen (prosjektansvarlig). Prosjekleder leder prosjektgruppen. Prosjektgruppen har ansvar for gjennomføring og drift av prosjektet innen de rammer som er gitt. Prosjektlederen bør være en person som klart identifiserer seg med oppgaven og har relevant erfaring i forhold til prosjektet. Det bør også være krav som gjelder resten av prosjektgruppen. Prosjektgruppen foreslås sammensatt av fire personer, dvs. prosjektleder og tre medarbeidere som hver har hovedansvar for sine respektive områder - a) faglig utvikling på nettet, b) opplæring og kompetanse og c) infrastruktur. IT-utvalgets bør vurderes som aktuell prosjektgruppe dersom løsningen med felles styringsgruppe blir valgt. Prosjektleder skal sammen med prosjektgruppen lede prosjektet i forhold til følgende:

• Operativt ansvar
• Samordning og motivering av personellressurser
• Videre utarbeidelse og konkretisering av prosjektplanen med spesiell vekt på å fastsette milepæler, risikoanalyser med identifisering av kritiske suksessfaktorer, og ressursdimensjonering.
• Prosjektutvikling i henhold til prosjektplanen
• Rapporteringsansvar om framdrift og resultater overfor PA
• Saksforberedelse til møter i styringsgruppen

Styringsgruppen (SG) er PAs forlengede arm både som støttespiller og rådgiver i prosjektet. SG vil dermed ha store fullmakter når det gjelder prosjektansvaret. Som nevnt innledningsvis i prosjektplanen, bør prosjektorganisering av prioriterte satsningsområder i SU ses på som utprøving av alternative måter å strukturere avdelings aktiviteter på. Pr 1.november 2001 har SUs avdelingsstyre gitt klarsignal for å vurdere prosjektorganisering av tre satsningsområder (deltid, mastergrad og elæring).

På bakgrunn av at SU vurderer å sette i gang flere parallelle prosjekter, bør det samtidig vurderes om èn felles styringsgruppe for alle prosjektene kan være hensiktmessig. Det kan for det første bidra til å ivareta et samlet styringsgruppeansvar og dermed sannsynligvis gi bedre oversikt over hele den administrative strukturen i avdelingen. For det andre kan det kanskje være en løsning som best mulig utnytter personellressursene i ledergruppen.

Når det gjelder sammensetningen av en felles styringsgruppe, foreslås 5 medlemmer. To av medlemmene bør dekke det faglige og administrative lederskap i avdelingen (f.eks. dekan og avdelingsdirektør). De tre andre kan f.eks. være en SU-ekstern (f.eks. SPS eller PUS), en HiO-ekstern (f.eks. fra det kliniske feltet) og en student. Men her er det viktig å understreke at det sikkert kan være andre vel så gode løsninger.

Styringsgruppen ansvar vil ligge nær opptil det som gjelder for den prosjektansvarlige (PA). SG bør bl.a. ha ansvar for en samlet vurdering av ressurser, kvalitetssikring, prosjektframdrift, resultatkrav og evaluering av den administrative reformen. Noen punkter kan det allikevel være aktuelt å legge til og å presisere ytterligere:

• Avholde formelle styringsgruppemøter
• Bidra til at prosjektet får nødvendige ressurser
• Gi råd og sørge for jevnlige rapporter til prosjektansvarlige
• Gi aktiv støtte til prosjektleder
• Følge med på prosjektes framdrift

Når det gjelder dette prosjektets behov for referansegruppe, er det ønskelig å prøve ut andre former enn èn (eller flere) bredt sammensatt referansegruppe som blir oppnevnt for hele prosjektperioden. Det foreslås derfor to alternative måter som muligens kan sikre faglig veiledning og inspirasjon i prosjektet på en bedre og mer effektiv måte.

1. Avdelingsekstern konsulenthjelp ved behov. Det kan innebære at det må tas en viss høyde for økonomisk dekning av slike tjenester.
2. Adhoc-grupper. Det gis mulighet for å søke råd i adhoc-oppnevnte referansegrupper for å få bredest mulig belysning av en definert problemstilling prosjektet støter på. Ett eksempel kan være å søke faglige råd i PSO-gruppene og dermed knytte prosjektet tettere opp mot sykepleierutdanningens faglige profil.

Evaluering, formidling og resultater

I prosjektplanen for "Pedagogisk bruk av IKT" er det lagt en del føringer for hvilke områder som skal prioriteres for å oppnå det endelige mål om at elæring er en selvfølgelig og integrert del av det pedagogiske livet i SU. Det innebærer at det blir satt i gang spesifikke intervensjoner for å nå bestemte delmål, f.eks. kreere et enkelt nettbasert læringsopplegg i sykehushygiene, gjennomføre opplæringskurs i å lage hjemmeside for faglig tilsatte, tilrettelegge den datateknologiske infrastruktur i nye lokaler. I synergien mellom prosjektformen på elæringsprosjektet og SU som en lærende organisasjon er det fristende å vurdere om vi kan gjøre "Pedagogisk bruk av IKT" til et felles læringsløft for avdelingen som sådan og ikke bare la det bli en 'happening' for den enkelte lærer.

Den formative evalueringen blir derfor den viktigste. Den tenkes gjennomført på flere måter, bl.a.

1. Loggføring av ny innsikt som læres underveis. Det vil si at alle som er involvert i prosjektet enten som bidragsyter eller kursdeltaker skal loggføre sine læringsresultater (fortelle sin historie), nye innsikter, nye ideer om pedagogiske opplegg, osv. Loggen skal publiseres i tilknytning til den enkeltes hjemmeside.
2. Styringsgruppen (IT-utvalget) arrangerer oppsummeringsmøter (evt seminarer) med avdelingsledelsen og andre interesserte en gang i semesteret. Hensikten er å dokumentere hva som har skjedd, nye innspill og evt hva som avviker i forhold til prosjektplanen.
3. Etablering av nettsider som felles arenaer hvor deltakerne kan dele og videreføre sine erfaringer og sine faktiske produkter med andre i organisasjonen for på den måten å gjøre den individuelle læringen til et anliggende for hele organisasjonen.

Den summative evalueringen vil bli utarbeidet som skriftlige rapporter. Rapportene vil først og fremst være rettet mot de konkrete resultatene. De blir publisert på nettet. Hvert år blir det publisert en oppsummeringsrapport til oppdragsgiver, dvs. avdelingsstyret og ledelsen som legges fram i det første avdelingsstyremøtet på nyåret.

Resultatene vil dels presenteres underveis i prosjektløpet og dels i form av sluttprodukter (rapporter, vevsteder, osv). Her vil derfor lenker til de konkrete resultatene bli lagt inn, f.eks. faglige vevsteder, hjemmesider, forelesningsnotater, rapporter, osv.

Referanser

Cavaleri, Steven A. and Fearon, David S. Integrating organizational learning and business praxis: a case for intelligent project management. I The Learning Organization, Vol 7, Issue 5, 2000, Emerald Library, MCB University Press.

Eeg-Larsen, Sissel. Prosjektorganisering av bestemte satsningsområder i Høgskolen i Oslo - en mer oversiktlig, effektiv og kvalitetsfremmende vei å gå i et 'kronglete' forvaltningssystem. Paper i forbindelse med deltakelse i LEON-seminaret ved Høgskolen i Oslo - våren 2001

HiO. Strategiplan for Høgskolen i Oslo 2001 - 2003

HiO. Strategiplan for Høgskolen i Oslo. Avdeling for sykepleierutdanning 2001 - 2003

Høivik, Helge. Tre inn i det digitale felt. Modell og erfaringer med elæring, Høgskolen i Oslo 1998-2001

Kalleberg, Ragnvald. Konstruktiv samfunnsvitenskap. En fagteoretisk plassering av "aksjonsforskning". Oslo: Institutt for sosiologi, Universitetet i Oslo, Rapport nr.24, 1992

Osmundsen, Terje. Læringsrevolusjonen. I: Økonomisk Rapport, 14.september 2000 - nr.16

Senge, Peter. The fifth Discipline. New York: Doubleday, 1990

Senge, Peter. The Practice of Innovation. Leaderbooks. No.9, summer 1998, , The Peter F. Drucker Foundation for Nonprofit Management
http://www.leadertoleader.org/knowledgecenter/L2L/summer98/senge.html

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Prosjektlederprosessen (PLP). Fra ide til resultat.

St.meld.nr.27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett

Telenor. I retning av en mer fleksibel skole - Suksesskriterier for IKT-bruk i skolen. FoU-rapport 30/98

Tiller, Tom. Aksjonslæring. Forskende partnerskap i skolen. Høyskoleforlaget, 1999

Oppdatert 23.03.07

---