Fra celle- til nomadetilværelse handler om å prøve ut alternative arbeidsformer for UV-tilsatte ved Høgskolen i Oslo. Miniprosjektet tar utgangspunkt i 15 personers ønske om å prøve ut nye ideer om åpne kontorlandskap og bærbare pc-er som skal gi fleksibilitet og en mer vi-orientert arbeidsplass. Det handler om å gå fra en mer individorientert og tilbaketrukket arbeidsform til en mer fellesskaps-orientert.
En celle kan bety flere ting. På latinsk ble cella brukt om rommet i templet hvor gudebildet var plassert. Innenfor biologien brukes celle om den grunnleggende organisasjonsenhet for liv. Bortsett fra virus er alle organismer bygd opp av celler som er den minste enhet som kan oppvise selvstendig liv. Den vanlige arbeidsform er i dag individuelle kontor til hver enkelt lærer og kan sammenliknes med en celle.
Nomader, eller nomas som det heter på latin, ble brukt om gjeterfolk
som flyttet fra sted til sted for å dra nytte naturrikdommene på
de forskjellige årstider. Slik er også ideen om det åpne kontorlandskapet.
Lærerrollen i sykepleierutdanningen handler for mange om å forflytte
seg mellom ulike arenaer. Arbeidsstedet kan være i praksisfeltet, sammen
med studenter i skolens grupperom, kollegamøter, eller biblioteket i
forberedelse til undervisningstimer.
Denne mobiliteten gjør at lærerrollen tilsynelatende kan være
like nomaden som flytter fra sted til sted. På samme måte som nomadene
søker ny og friske beiteområder for buskapen, tar lærerne
med sine bærbare kontor med kunnskap og informasjon og drar ut til kunnskapsmarkene.
Avdeling for sykepleierutdanning i Høgskolen i Oslo har lenge vært i en stor flytteprosess. Tre studiesteder og diverse videreutdanninger skulle samlokaliseres gjennom flere prosesser. Våren 2002 ble det klart at Falbesgt. 5 skulle brukes til kontorbygg for lærerne og studieadministrasjonen, inntil Patologibygget ble ferdigstilt. Grunnutdanningen skulle i tillegg disponere deler av Kirurgibygget, eller Thon-bygget som kan bli den nye formelle betegnelse.
På dette stadiet i flytteprosessen kom det opp ideer om alternative arbeidsformer. Parallelt i media var det mye omtale av hjemmekontor og åpne kontorlandskap som framtidens arbeidsplass. Telenor åpnet samtidig et kontorbygg uten personlige kontorer. Ingen ansatte hadde faste kontorplass, men fant arbeidssted ut fra sitt behov den aktuelle dag. Samtidig ble det investert i avansert teknologisk datautstyr og telefoni. Trådløs Internett tilkobling, bærbare pc-er og mobiltelefoner er eksempler på hjelpemidler for å realisere den nye ideen.
Fleksibilitet var en sentral idé i debatten om den nye arbeidsarena. Fleksibilitet med hensyn til den tilsattes behov for ulike møtearenaer og større nærhet til både kolleger og studenter, men også til utnyttelse av ny teknologi for bedre å møte framtidige utfordringer. Samme fleksibilitet ble også et argument i forhold til arbeidstakernes mulighet til å bruke hjemmekontor. I en lærerrolle med mye praksisveiledning kan det være praktisk for tilsatte å utnytte mulighet for hjemmekontor slik at reisetid og stress som medfølger kan reduseres. Mulighet for hjemmekontor sammen med kontorfellesskap kan gi gode løsninger for den enkelte tilsatte for å redusere stress og gi mulighet for konsentrasjon i perioder hvor oppgavene krever det.
Kostnadsmessig er det en økonomisk og plassmessig gevinst for Høgskolen dersom x antall ansatte utfører sine oppgaver i åpen kontorlandskap hvor ellers et mindre antall kunne ha hvert sitt kontor. Samtidig vil Høgskolen få noe mer utgifter ved investering i bærbare pc-er og trådløse nett tilkoblinger. Motivasjonen til de interesserte har først og fremst handlet om å forsøke ut en ny arbeidsform og vurdere denne i forhold til mer tradisjonelle personlige kontorer. Flere synes det er unødvendig at hver enkelt lærer skal ha sitt møtearkiv i permer eller ha sitt private bibliotek på respektive kontorer.
Det ble etterlyst andre verdier som kunne fremme et inkluderende arbeidsfellesskap og fleksibilitet med hensyn til hvor arbeidsstasjonen skulle være. Deltidsstudiet er basert på en samarbeidsavtale med praksissteder i Grorud og Ekeberg/Bekkelaget bydel. Bydelene har forpliktet seg til å ta imot to deltidskull hver med 50 studenter og 8-9 lærere i hvert av dem. Samtidig skal bydelene legge til rette for undervisningslokaler som disponeres i fellesskap av studenter og lærere. Denne "rurale" virksomheten fikk deltidslærerne til å se "bærbart kontor" som en bedre mulighet for å utnytte tilgjengelig informasjonsteknologi uavhengig av hvor undervisnings- og kontorlokalet befant seg.
Ut fra de erfaringer man høster gjennom dette prosjektet er det naturlig å gjøre evaluering underveis. Resultatet av disse kan brukes til å planlegge neste flyttefase når avdelingen skal inn i Patologibygget. Resultatene kan også være nyttige for Høgskolen i Oslo i planlegging av kontor og arbeidsplasser for ansatte.
Arbeidet er i full gang. Arkitekter har tilrettelagt to områder i Thon-byggets 7. etg. til åpent kontorlandskap. Halvparten av gruppen, 8 personer, utgjør et definert arbeidsfellesskap bestående av lærere ved Deltidsutdanningen i Grunnutdanningen. Disse er tildelt Landskap Vest. I Landskap Øst har en gruppe på 7 personer fått tilhørighet. Denne gruppen er heterogent sammensatt fra ulike deler av Grunnutdanningen i SU. Gruppene har et ulikt behov for fellesskap og vil fungere ulikt med hensyn til faglige og sosiale prosesser.
Ansatte i Deltidsstudiet vil i Landskap Vest få en kontorcelle knyttet til seg. Denne cellen ligger på innsiden av Landskap Vest. Denne gruppen har et stort behov for samhandling og kommunikasjon i forhold til arbeidsoppgavene. I planlegging av innredningen legges det vekt på fleksibilitet slik at man lett kan ommøblere fire kontorplasser til et møterom med plass til 10 personer. Det tilrettelegges med strømuttak med mer fra taket, åpne hyller slik at alle har tilgang til litteratur, arkiv i permer med mer. Det møbleres med et større låsbart arkiv for studentmapper som krever skjerming.
Den heterogent sammensatte gruppen i Landskap Øst, bestående av 7 personer, har til sammen 6 arbeidsplasser. Fire plasser er i Landskapet, mens det er to tilgjengelige kontorceller på motstående side. Her kan man bestille plass etter behov. De to kontorcellene skal også være egnet sted for telefoner, veiledning med mer. For å redusere støy er det tenkt at man skal bruke trådløse telefoner som lett skal kunne programmeres og knyttes til fraværsmarkeringssystemet og telefonsvarer. På grunn av gruppens sammensetning er det her større behov for egne hyller. Det møbleres med låsbar hylle til 9 personer, 80cm x 80cm. Skapene spesialinnredes slik at man lett kan forflytte utstyr mellom skap og arbeidsplass. Det blir åpne felles overskap og benkehylle over de private underskapene slik at dette kan være en arbeidsbenk.
I arbeidsprosessen har det vært kontinuerlig innkalt til arbeidsmøter og ekskursjoner til Thon-bygget. Videre har det vært møter med arkitekter, it-avdeling i Høgskolen i Oslo og telefonansvarlig. Prosjektleder Bjørn Syversen og flyttekoordinator Vidar Holum har vært sentrale personer i prosessen og i beslutningsprosessen. Det forventes at begge landskap skal være innflyttingsklare i begynnelsen av januar måned. Innkjøpsprosessen av utstyr er i full gang (p.r. 10.12.02). IT-seksjonen er i ferd med å lage et "standard-oppsett" (image) for pc-ene.
Avdelingsstyret ved avdeling for sykepleierutdanning (SU) vedtok 12.desember 2001 å iverksette prosjektet "Pedagogisk bruk av IKT" og er blitt en del av SU's strategiplan for 2002-2003. Pedagogisk bruk av IKT er gjennom HiOs og SUs strategiplaner (2000-2003) definert som sentrale satsningsområder. E-læringsprosjektet omfatter følgende 3 hovedområder:
1. Faglig vevsteder og samhandling på nettet
2. Opplæring og kompetanse
3. Infrastruktur
Delprosjektet Fra celle til nomadetilværelse vil være et bidrag til realisering av IKT-støttet pedagogiske opplegg i Avdeling for Sykepleierutdanning. Med bærbare pc-er får man nødvendig infrastruktur med hensyn til mobilitet. Vi antar også at bærbare pc-er øker interesse for å utvikle kompetanse til samhandling på nettet og utvikle faglige vevsteder. Inkluderte lærere kan i større grad være på nett i praksis, hjemmekontoret, biblioteket med mer. Dette styrker også studentenes deltakelse i e-læring. Opplæring og kompetanse til lærere og studenter vil bli ivaretatt av Høgskolens interne opplæringsprogram.
Kvalitetsreformen er en omfattende reform av høgre utdanning i Norge. Reformens intensjon er å styrke studentens læringsutbytte og studieprogresjon gjennom en kvalitetsheving i alle ledd. Det skal bli tettere oppfølging av studenter og det legges opp til mer studentaktive metoder. Bærbare pc-er med internett tilgang gjør det enklere å møte denne utfordringen. Læreren blir ikke avhengig av en bestemt kontorplass, men er fleksibel i forhold til hvor undervisning kan foregå. Det kan være på et nettsted, i praksisfeltet eller i skolens undervisningsrom.
Endring av fysiske rammer ved vår arbeidsplass vil også endre lærernes rolle. Erfaringer med åpne kontorlandskap viser at det fremmer kommunikasjon mellom de ansatte. Læringsmiljøet i sin helhet kan endres gjennom åpent kontorlandskap og bedring av IKT ressursene i avdelingen. Vår antakelse er at endring i rammer gir gevinst i større grad av vi-følelse og mer utadvendhet mot studenter og praksisfeltet.
Hovedmålet for Høgskolens personalpolitikk er at arbeidsforholdene ved Høgskolen i Oslo skal legges til rette for en best mulig anvendelse av personalets og høgskolens ressurser. Utprøving av nye arbeidsformer er viktig for å se om personalets ressurser kan utnyttes bedre og gi arbeidsmiljø gevinst gjennom bærbare kontor og fleksible kontorløsninger.
Høgskolens personalpolitikk sammen med overordnede avtaler legger opp til best mulig forvaltning av kunnskapsressursene. Hovedavtalen i Staten sammen med Tilpasningsavtalen legger opp til mer fleksible arbeidsformer og bruk av personalets kunnskapsressurser. Fleksibiliteten og mobiliteten i prosjektet blir viktig å prøve ut og se i forhold til Høgskolens personalpolitikk.
Prosjektet berører 15 ansatte ved grunnutdanningen og anses som et miniprosjekt under SU's e-læringsprosjekt. Avdelingsdirektøren har det endelige personalmessige og økonomiske ansvar. Prosjektleder har ansvar for rapportering underveis, minst én gang årlig. Ettersom prosjektet er et miniprosjekt bør det drives slik at det går minst mulig ut over det daglige arbeid for prosjektansvarlige. Det legges vekt på god kommunikasjon og åpen dialog mellom prosjektleder og avdelingsdirektøren.
Fra celle til nomadetilværelse innebærer å tilrettelegge for nye arbeidsformer som vil kunne ha forskjellige konsekvenser for arbeidsmiljøet og pedagogisk utfordringer i en ny lærerrolle. Hensikten med prosjektet er å finne fram til gode rammer som bidrar til et produktivt, åpent og studentvennlig lærings- og arbeidsmiljø. Det legges derfor opp til prosess evalueringer underveis.
Prosjektleder har ansvar for innkalling til møter med de involverte for å diskutere arbeidskultur og problemer som oppstår underveis. Minst én gang p.r. år skal det rapporteres til avdelingsdirektøren om situasjonen i de respektive landskap. Det skal i møter med de inkluderte utarbeides normer og regler for væren i landskapet slik at man oppnår balanse mellom målet om fellesskap og nødvendig ro til å gjøre sitt arbeid.
Stortingsmelding nr. 27 Gjør din plikt - Krev din rett
Kap.5 i St.meld.nr.27 (2000-2001) GjØr din plikt - Krev din rett.
Personalpolitikk, Retningslinjer for det personalpolitiske arbeidet ved Høgskolen i Oslo,
Tilpasningsavtalen, Høgskolen i Oslo
Eeg-Larsen, Sissel Prosjektplan for e-læring i SU
http://home.hio.no/~sissele/prosjekt/index.htm
Asker og Bærum Budstikke, "Bak fasaden", 6.april 2002, ss11 - 14
Dagsavisen, "Kontorer uten en tråd", 28.09.02
Høgskolelektor Vidar Frigstad
Høgskolelektor Sissel Eeg-Larsen
November 2002