Kurset i retts- og kriminaljournalistikk våren 2002 (uke 5-6)

Kursansvarlig: Rune Ottosen og Magne Lindholm

Innledning

Vel møtt til kurset i retts- og kriminaljournalistikk som starter mandag mandag 28. januar kl. 9.30. Retts- og kriminaljournalistikk er et sentralt felt i norske medier. Det er også et område der journalister blir stilt overfor store etiske og kildekritiske utfordringer. Det er ofte vanskelig å finne ut av faktiske forhold, og det finnes mange eksempler på at journalistens iver etter "den gode historien" har ført til at fantasi og spekulasjon erstatter fakta, og at samarbeidet mellom politi og journalister blir for tett og ukritisk. Undervisningen tar sikte på å gi dere elementær kunnskap om domstoler og påtalemyndighet. Vi vil orientere oss i kildeuniverset på dette feltet, og se nærmere på myter og realiteter om kriminalitet. Vi ønsker å sette et kritisk søkelys på politiet som kilde og samarbeidspartner, og vil også bringe inn kriminologiske perspektiver på straff og kriminalitet. Kursinformasjon er også lagt ut på Rune Ottosens hjemmeside: http://www.hioslo.no/~rune/retskurs.htm

Pensum

Jan Egil Nyland: kriminaljournalistikk

Svein Slettan og Toril M. Øie: Forbrytelse og straff: Lærebok i strafferett s. 11-42 og s. 538-552.

Rune Ottosen: Bumerangsakene og medienes ansvar, Norsk medietidsskrift  nr. 1 1998

Anbefalt tilleggslitteratur

 Camilla Juell Eide og Erling Moss: "….aldri mer slippes løs…". Historien om Fredrik Fasting Torgersen, Pax Forlag.

Liv Finstad: Politiblikket, Pax forlag 2000.

Ulla Haslum: Kriminalitet. Sosialt utsyn 1998 (deles ut).

Anders Bratholm: Politi, påtalemyndighet, presse og rettssikkerhet. Politivoldsaken i Bergen - foran og bak kulissene, Tano Aschehoug.

Øvrige kilder

Sidsel Meyer har laget et eget kildeopplegg for kurset på sine hjemmesider. Her har du linker til alle relevante fagmiljøer innenfor politi, påtalemyndighet og  domstol. Her får du også tilgang til kriminalstatistikk og annen nyttig bakgrunnsinformasjon. Adressen er: http://home.hio.no/~sidsel/kriminal.htm
 

Oppgave

Det vil bli gitt en journalistisk oppgave på kurset (oppgave 3) som går inn i kursregnskapet for hele semesteret.
 

Rettsreferat

Gjennom forelesninger på kurset og praktiske øvelser i rettsreferatuken senere i semesteret vil vi gå nærmere inn på rettsreferatet som journalistisk sjanger.

Om forelesningene (alle foregår i G 233 dersom intet annet er oppgitt)

Blant foreleserne finner vi representanter for politiet, advokater, domstolen, juridisk ekspertise og journalister som har bred erfaringsbakgrunn fra kriminaljournalistikken. Det er helt avgjørende at studentene følger forelesningene for å få utbytte av kurset.

Mandag 28.1 kl. 9.30: Rune Ottosen  og Magne Lindholm åpner kurset og gir en oversikt over aktuelle problemstillinger som blir behandlet i løpet av kurset.

Mandag 28.10 kl. 10.30: Her kommer et aktuelt innslag som ennå ikke er bestemt. Innslaget følges opp av forelesning med Håkon Letvik om kildekritikk i kriminaljournalistikken.
Her får du anledning til å høre en erfaren kriminalreporter I Aftenposten redegjøre for mange av de fallgrubene som finnes på dette viktige området. Det du skriver om en forbrytelse kan merke folk for livet. Hvordan unngå forhåndsdom?  Hvordan balansere mellom det å ha et godt forhold til, og  en nødvendig distanse til, politiet som kilde.
 

Tirsdag 29.1 og onsdag 30.1 kl. 8.30: Svein Slettan: Jus for journalister
Førsteamanuensis Svein Slettan ved Institutt for offentlig rett gir et grunnkurs i jus
for rettsreportere, med spesiell vekt på straffesaker. Forelesningene går over to
dager og begge dager vil han forelese i tre dobbelttimer. Slettan vil  gi en oversikt over lovverket, domstolene og de viktigste rettskildene. En av de viktige syndene til kriminaljournalister er å rote med begreperog faguttrykk. Hva er forskjellen mellom forseelse og forbrytelse? Hva er forskjellen på sivile saker og straffesaker? Hvilke vilkår må være oppfylt for straffbarhet? Dette er bare noen eksempler på de viktige og til dels kompliserte forhold som vil bli belyst. Disse forelesningene er helt avgjørende for å kunne gjøre en skikkelig jobb i rettsreferatøvelsene senere i semesteret. Svein Slettan er dessuten en kunnskapsrik og engasjerende foreleser som alltid får god evaluering av studentene. Deler av hans bok "Forbrytelse og straff" er pensum.

Torsdag 31.1 kl. 9.30: Rune Ottosen: Bumerangsakene og medienes ansvar
Det rettslige punktum ble satt i bumerangsakene da Gulating lagmannsrett i april 1998 frifant flere som tidligere hadde blitt dømt for å angi falsk forklaring om politivold i Bergen. Den såkalte Baidoo-saken i Trondheim viser at problemstillingen fortsatt er aktuell.  Bumerangsaken startet med at voldsforskerne Gunnar Nordhus og Edvard Vogt i sin forskning om voldsutøvelse i Bergensdistriktet i midten av 1970-årene avdekket at politivold var et problem. Forskerne kom på kant med politiet og politiorganisasjonene, og dette ble starten på et drama som strakk seg over nesten 25 år. Saken inneholder mange prinsipielle spørsmål som maktmisbruk fra polititjenestemenn, domstolenes uavhengighet, rettsikkerhet for mennesker som står nederst på den sosiale rangstigen og domstolens evne til å rette
opp justismord. Ikke minst er dette en sak som har bidratt til en kritisk debatt om
pressens bruk av politiet som kilde. Fører kildeavhengighet til at kriminaljournalister løper politiets ærend for å pleie det gode kildeforholdet? Forelesningen er også en
pensumsforelesning over artikkelen "Bumerangsakene og medienes ansvar", Norsk
medietidsskrift nr. 1 1998.

Torsdag 31.1 kl. 12.30: Gjermund Tveito har i samarbeide med Norsk Journalistlag undersøkt hvordan journalister påvirkes psykisk av å dekke straffesaker der grusomme detaljer gjennomgås i detalj gjennom vitneavhør og dokumentasjon.

Fredag 1.2 kl. 8.30: Byrettsdommer Leiv Robberstad har i sin dommergjerning i Oslo byrett daglig omgang med journalister og vil i denne forelesningen se på norske journalisters arbeide i rettsalen sett fra dommerstolen. Robberstad kjenner godt mediebransjen da han tidligere var mangeårig generalsekretær i Norsk journalistlag

Fredag 1.2 kl. 10.30: Wenche Schjønberg fra NTB har dekket Orderudsaken i første rettsinnstans og er mens kurset pågår i full gang med å dekke ankesaken i lagmannsretten. Hun vil snakke om de store utfordringene både journalister og rettsvesenet står overfor ved en så omfattende sak som samtidig er en mediebegivenhet av dimensjoner.

Fredag 1.2 kl. 12.30:  Som en oppfølging av forelesningen om Orderudsaken har Håkon Letvik en generell forelesning om rettsereferatet som sjanger (se mandag 28/1).

Mandag 4.2 kl. 9.30: Thor Martin Kindem: Advokatrollen i  mediebildet
Advokat Thor Martin Kindem foreleser om pressen og kriminalitet sett med advokatøyne. Kindem var med i et utvalg oppnevnt av Riksadvokaten og Advokatforeningen med navnet ”Politiets og forsvarernes forhold til mediene under etterforskning av straffesaker”. Utvalget  kom i sin innstilling fram til 10 regler for mediekontakt for politi og advokater. Kindem vil gå gjennom innstillingen og også bidra med sine egne erfaringer med forholdet til pressen i starffesaker.

Mandag 4.2 kl. 12.30: Hans Chr. Vadseth: VGs kriminaljournalistikk i et løssalgsperspektiv. Nyhetsredaktør i Verdens Gang, Hans Chr. Vadseth  vil snakke om helhetssynet i VGs dekning av kriminalitet og dosmstolenes virksomhet. Fra tid til annen dukker det opp kritiske debatter om løssalgsavisenes krimstoff der diskusjonen gjerne dreier seg om pressetiske spørsmål som identifisering av kriminelle og ofre, forhåndsdømming etc. Men VG har også mye annet stoff om politi og rettsvesen, blant annet hadde avisen for et par år siden en egen serie med et kritisk søkelys på domstolene der det ble dokumentert at de fleste dommerne hadde så mange betalte verv utenfor domstolen at flere stilte spørsmålstegn ved om dette kunne bli et mulig habilitetsproblem.
Tirsdag 5.2 kl. 8.30 Privat  etterforsker Tore Sandberg har spilt en viktige rolle i flere større kriminalsaker der hans innsats har ført til gjenopptagelse og frifinnelser. De viktigste sakene er Lilandsaken og en voldtektsak i Mo i Rana. Tore Sandberg lønnes nå av Se og Hør. Han har i flere sammenhenger tatt til ordet for at offentlighetsprinsippet i forhold til politi og domstol er for dårlig her i landet sammenlignet med vårt naboland Sverige. Denne kritikken vil han begrunne i sin forelesning.

Tirsdag 5.2 kl. 12.30: Manuela Ramin-Osmundsen, daglig leder ved Senter mot etnisk diskriminering. Hun vil snakke om alle de nye utfordringene som samfunnet og rettsstaten har fått parallelt med at vi er i ferd med å bli et multietnisk samfunn. I diskusjonen om gjengkriminalitet har det i den offentlige debatt blitt satt søkelys på rollen til med innvandrerbakgrunn. Vi har også fått nye problemer i domstolens virksomhet på grunn av språkvanskeligheter og påstander om etnisk diskriminering.

Onsdag 6.2 kl. 8.30: Yngve Hammerlin: Hjelper fengsel?
Yngve Hammerlin, forsker ved Kriminalomsorgens Utdanningssenter, vil blant annet stille det grunnleggende spørsmålet om fengselsstraff faktisk hjelper. I denne sammenheng kan dette betraktes som et retorisk spørsmål. Hammerlin vil sette et kritisk søkelys på fengselssystemet, blant annet basert på hans egen forskning om selvmord og menneskesyn i
 kriminalomsorgen. Hensikten med denne forelesningen er at journalister også bør ha
 kunnskap om dette forskningsområdet som på mange måter utfordrer mange
 politikeres lettvinte krav om mer politi og strengere straffer.

Onsdag 6.2. 12.30: Roger Andresen leder Oslo politidistrikt, og vil snakke om noen av de utfordringene som møter politiet i samarbeidet med pressen. Mange beskylder journalister for å ha et for tett forhold til sine kilder og andre kritiserer politiet for å bruke mediene i forhåndsprosedyre av større kriminalsaker. Roger Andresen vil også si noe om forholdet mellom det faktiske kriminalitetsbildet og det bildet vi får av kriminaliteten gjennom mediene. Det er en kjent sak at medienes ikke alltid presenterer kriminalitet på en balansert og representativ måte. Bestemte former for kriminalitet blir overfokusert, mens andre sider ved kriminalitetsbildet blir ignorert.

Oppgave 3

Torsdag 7.2: er satt av til å gjøre ferdig den journalistiske oppgaven (oppgave 3.)
Oppgave 3. er en selvvalgt journalistisk oppgave som skal belyse ett av temaene som behandles under kurset. Artikkelen skal være en bakgrunnsartikkel eller fyldig nyhetsartikkel som skal belyse forhold innen politiet, påtalemyndighetene, fengselsvesenet eller domstolene. Du skal definere en problemstilling som du selv finner interessant og bruke flere kilder for å belyse det temaet du har valgt. Et rent referat fra forelesninger eller et enkeltstående intervju vil ikke bli akseptert som løsning på oppgaven. Oppgavene vil bli gjennomgått sammen med faglærer tirsdag i rettsreferatuken (uke 7-13).

Tanken er at ideutviklingen skal skje gjennom pensumlesing eller i løpet av kurset ved at den enkelte griper fatt i et av temaene  som vekker interesse i forelesninger, pensumslesing eller diskusjoner. Det betyr at dette i utgangspunktet er en veldig vid oppgave der mulighetene er mange. Av temaer som blir behandlet er utviklingen i kriminalitetsbildet, medienes behandling av kriminalitet, domstolens virksomhet, strafferettspleien etc., problemene med justismord, forhåndsdømming i pressen foran rettssaker, innvandreres plass i kriminalitetsbildet og problemer med rettssikkerheten til innvandrere i rettssystemet med mer. Det betyr at alle temaer knyttet til kriminalitet, fengselsvesen, kriminalpolitikk, politiets og påtalemyndighetenes virksomhet i utgangspunktet er relevante. Jeg har anbefalt de som har problemer med å finne ideer til å gripe fatt i noe de personlige finner overraskende eller interessant i løpet av undervisningsforløpet. Det at et forhold har vakt egen nysgjerrighet er en god indikasjon på at det også vil engasjere andre.

Sjanger

Dette er definert som en nyhets- eller bakgrunnsartikkel. Grunnen til at dette er valgfritt er at jeg ikke forventer at dere i løpet av et så kort kurs skal kunne jobbe fram egne nyhetssaker hvis dere ikke har jobbet journalistisk med dette temaet tidligere. Men intet er bedre enn om noen faktiske klarer å få fram egne nyhetssaker. Oppgaven kan også løses som en bakgrunnsartikkel. Det betyr å gå inn i et aktuelt tema og belyse det ved hjelp av flere kilder. Jeg har blitt bedt om å gi eksempler på slike bakgrunnsartikler, og kan nevne Dagbladets artikkelserie om Norges omdiskuterte bruk av varetektsfengsel eller VGs artikkelserie om dommerstanden som Hans Chr. Vadseth omtaler i sin forelesning. Jeg venter selvsagt ikke at ambisjonsnivået skal ligge så høyt, men det burde være nok av interessante temaer å gripe fatt i. En kombinasjon av muntlige og skriftlige kilder med minimum 2-3 kilder og et omfang på ca. 30-40 linjer burde være passe. En av hensiktene med oppgaven er å gi dere stor grad av frihet i presentasjonsformer for å utvikle skriveglede. De som ønsker å skrive lengre hvis de velger å skrive en bakgrunnsartikkel, kombinert med en egen kommentar, kan gjøre det. De som er tvil om valg av tema er relevant eller har ytterligere spørsmål kan kontakte meg.

Det skal leveres en metoderapport sammen med artikkelen, der du beskriver det du har gjort, og gjøre rede for valg og kildebruk underveis. Her kan du også reflektere over hvor gode kildene er, om kilder du hadde tenkt å bruke, men som gikk i vasken etc. En oppgave som blir levert uten metoderapport vil ikke bli godkjent. Frist for innlevering  er  fredag 8.2 kl. 17.00. Eventuelle søknader om godkjenning av utsatt frist skal begrunnes skriftlig til studiekonsulent Kjersti Bergheim i administrasjonen innen fredag 8.2 kl. 15.00.

Lykke til !

Rune Ottosen