Kurset "Forskning og mediene: Journalistiske utfordringer" er et 5-vektalls-/15-studiepoengskurs som går over ett semester. Kurset er et ledd i hovedfaget i journalistikk, som er et samarbeid mellom Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo og Journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo. Det kan inngå som ett av de totalt fire obligatoriske kursene i hovedfag journalistikk for studenter som er tatt opp til hovedfaget.

Kurset er for hovedfagsstudenter/mastergradstudenter ved JBI og IMK. Det er en fordel at studentene har journalistisk erfaring. Kurset er åpent for eksterne deltakere med generell studiekompetanse som ønsker å ta kurset som en frittstående 5-vektallsenhet. For å få kurset godkjent som vektallsgivende, må studiekompetanse og journalistiske kvalifikasjoner dokumenteres. Opptaket vil begrenses på grunnlag av søkernes kvalifikasjoner.

Betydningen av forskning og vitenskap blir stadig større i samfunnet. Forskningen bidrar til økonomisk og teknologisk utvikling. Den gir innsikt i måten verden er bygd opp på, hvordan samfunnet fungerer og hva som er historien vår. Forskere blir i stigende grad trukket inn som rådgivere i forbindelse med politiske beslutninger. Og utviklinger i vitenskapen reiser grunnleggende spørsmål om etikk, enten det gjelder patenter på biologisk materiale, diagnoser av fostervann eller muligheten for kloning av mennesker.

I et demokratisk samfunn bør forskning og forskningsmiljøer være gjenstand for en grundig løpende kritikk. Det bør også være dialog mellom forskningsmiljøene og samfunnet for øvrig. Men journalistikken har hatt en tendens til å fungere som en formidlingstjeneste for forskningsinstitusjoner, som på sin side er blitt stadig flinkere til å forme bildet av vitenskapen i offentligheten.

Studentene skal:

• utvikle innsikt i hvordan journalister forholder seg til forskning (herunder også vitenskapelig usikkerhet) og til forskere som ekspertkilder

• få forståelse for hvordan forskning og vitenskapelig kunnskap inngår og virker i samfunnet.

• undersøke hvordan journalister kan forholde seg mer reflekterende og kritisk enn de tradisjonelt har gjort overfor en såpass sentral drivkraft i samfunnet som forskning

• utvikle ferdigheter i praktisk journalistisk arbeid som tar for seg forskning eller gjør bruk av ekspertkilder

Innholdet i kurset vil i hovedsak dreie seg om følgende emner:

• Journalistikk om forskning: Tradisjoner, ideologier og nye utfordringer
• Forskning i samfunnet: Hvilken rolle spiller den?
• Usikkerhet i vitenskapen. Journalistiske utfordringer
• Forskningsjournalistikk i praksis. Kilder, kildekritikk, intervju og presentasjon

Kurset er delt inn i forelesninger fordelt på tre helgesamlinger (fredager og lørdager). Hver helgesamling har avgrenset tematikk. Men det er en tråd i kurset som helhet, med problemstillinger knyttet til journalistikk i forhold til forskning og ekspertkilder.

Eksamensoppgaven er et større journalistisk arbeid. Det vil si en oppsøkende reportasje og en grundig metoderapport som bruker pensum i drøftingen. Det benyttes 1/10-gradert karakterskala med 1.0 som beste karakter og 4.0 som dårligste karakter for bestått eksamen.

Fra 01.08.2003 benyttes karakterskala med bokstaver fra A til F, med A som beste karakter og F som ikke bestått.

Kurset ledes av førstelektor Harald Hornmoen ved Journalistutdanningen – Høgskolen i Oslo

Vi satser på tre intensive helgesamlinger: 24.og 25. januar, 28. februar og 1. mars (konferanse), og 21. og 22. mars. All undervisning finner sted ved Journalistutdanningen, Høgskolen i Oslo. Rom vil bli spesifisert nærmere.

Den første samlingen vil konsentrere seg om grunnleggende problemstillinger i studier av forholdet mellom journalistikk og forskning.

Forelesninger (spesifisert liste med sted og tidspunkt vil følge):

Fredag den 24. januar

Harald Hornmoen: "Introduksjon til kurset"

Egil Kallerud (?): "Å ivareta samfunnets interesser i forsknings- og kunnskapspolitikk: Hvorfor? Hvordan?"

Lørdag den 25. januar

Rune Ottosen: "Journalisters bruk av forskere som kilder" (1 time)

Line Schrader: "Kommunikasjon mellom forsker og journalist" (1 time)

Harald Hornmoen: "Journalistikk om forskning: Tradisjoner, ideologier og nye utfordringer"

Vi planlegger den andre helgesamlingen som en nordisk konferanse med bidrag fra ledende navn på feltet.

Sannsynlige forelesere (spesifisert liste med tidspunkt og forelesningstittel vil følge)

Hornmoen, Harald: "Vitenskapelig usikkerhet: Tendenser i journalistikkens representasjon."

Meyer, Gitte: "Hvordan kan du vite at...? Journalistikk med en skeptisk dimensjon."

Sylwan, Peter: "Public Understanding of Science eller Science Understanding of the Public."

Anne Hafstad?

Én til fra Norden

Den siste samlingen vil vektlegge praktisk journalistikk på feltet.

Antatte forelesere (spesifisert liste med tidspunkt og forelesningstittel vil følge)

Hornmoen, Harald: "Kilder, kildekritikk, språk"

Tunstad, Erik: "Intervju med forskere. Presentasjon av forskningsstoff" (?)

Hafstad, Anne: (?) "Helsejournalistikk" (?)

Bjørn Westlie: "Avisreportasjen som kritisk forskningsjournalistikk"

*Blum, Deborah; Knudson, Mary (ed.) (1998), A Field Guide for Science Writers, New York: Oxford University Press. Kapitlene 17, 18, 19, 21 og 22

Fahnestock, Jeanne (1993), "Accommodating Science: The rhetorical Life of Scientific Facts", I: McRae, Murdo William (red.) (1993), The Literature of Science. Perspectives on Popular Scientific Writing: Georgia: University of Georgia Press (Trykkes i kompendium)

Eide, Martin; Ottosen, Rune (1994), "Science journalism without science journalists: notes on a Norwegian Media Paradox.", Public Understanding of Science nr.3, 425-434 (Trykkes i kompendium)

Friedman, Sharon (1986), "The Journalist’s World", I: Friedman, Sharon M.; Dunwoody, Sharon; Rogers, Carol L. (1986), Scientists and Journalists. Reporting science as news, New York: The Free Press (Trykkes i kompendium)

*Friedman, Sharon M.; Dunwoody, Sharon; Rogers, Carol L. (1999): Communicating Uncertainty, Media Coverage of New and Controversial Science, kap 1, 2., 5. og 12. New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates. 79 s

Funtowicz, Silvio O.; Ravetz, Jerome R. (1993): "Science for the post-normal age." Futures, September 1993, 739-755. (Trykkes i kompendium)

Hilgartner, Stephen (1990), "The Dominant View of Popularization: Conceptual Problems, Political Uses", i Social Studies of Science, 20, 519-39 (Trykkes i kompendium)

*Hornmoen, Harald (1999), Vitenskapens vakthunder. Innføring i forskningsjournalistikk. Oslo: Tano Aschehoug.

Hornmoen, Harald (2002), "Forskningen har vist…: Roller og maktrelasjoner i forskningsjournalistikk", Maktens tekster (Gyldendal) (Trykkes i kompendium)

Meyer; Gitte (2002 ) "Scare Stories Or: some arguments for providing journalism with a license to think." (nærmere opplysninger kommer)

*Nelkin, Dorothy (1995), Selling Science. How The Press Covers Science and Technology, New York: Freeman and Company

*Nowotny, Helga, Scott, Peter; Gibbons, Michael (2001): Re-Thinking Science. Knowledge and the Public in an Age of Uncertainty, Cambridge: Polity

Sylwan, Peter ( ) Opplysninger kommer

* Dette er bøker som blir bestilt av Penelope Bokhandel, Høgskolen i Oslo og Akademika-bokhandlen på Blindern.