Cumulonimbus, bygesky, er et praktfullt skue - på avstand.
 
(Oppdatet 28.08.07)

NYHET: Mine nye værsider tilpasset kompetansemålene i Naturfag i Læreplan for kunnskapsløftet er nå publisert på  http://www.naturfag.no/

1. gå til Barnetrinnet/Læringsressurser knyttet til kompetansemål/
2. Velg læringsressurser: Undervisningsopplegg og Forsøk …
3. Velg målgruppe: Barnetrinn 3-4 og 5-7
4. Da finner du for 3.-4.årstrinn og 5.-7.: Fenomener og stoffer
5. OG ENDELIG kompetansemålet ”Beskrive egne observasjoner av vær og skyer og måle temperatur og nedbør” (LK06:86)
6. OG ENDELIG kompetansemålet ”Foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler” (LK06:87)

 Lykke til!

Opplegg:

Tirsdag 28.08 (uke 35) 11.30 ca. 45-60 min, rom E413: Gj.gå skjema for observasjoner, skyatlas fra http://www.naturfag.no/, bli kjent med www.met.no varsel (klikk på yr.no nede til venstre) og langtidsvarsel (’stemte det?’), sesongvarsel og andre ressurser. Metskole har stoff om skyer, vind, reg og andre værelementer.

Søndag 02.09 eller Mandag 03..09 (uke 36) før avreise: Ta ut varsel for dagen og langtidsvarsel uka for Jotunheimen: Bygdin-Torfinsbu-Svratdalen(1M)-Gjendebu-Bukkelegeret-Memrudalen(2TOn)- … (T)-Gjendesheim

    Skyatlas http://www.naturfag.no/binfil/download.php?did=3191

    Skydekke og skyhøyde:  http://www.naturfag.no/binfil/download.php?did=3209

    Vind – forenkler Beaufortskala: http://www.naturfag.no/binfil/download.php?did=3210

Kompetansemål

Studentene skal kunne

• foreta relevante værmålinger og presentere resultatene
• fortelle om luftmassenes bevegelse, vannets kretsløp, vær og klima
• hente informasjon om vær og værvarsler fra Internettet og andre media, bearbeide og  vurdere dem og presentere resultatene

Skisse til skjema for DAGLIG værobservasjoner på Jotunheimen turen:

Dag, dato, tid:________

Varsel for dagen, gitt i dag/i går kl: ____, ________________________________________¹⁾

Generell beskrivelse av værtypen: ­_______________________________________________

Temperatur (eventuelt også max og min. temperatur): ____^oC (max: _____ ^oC, min: _____ ^oC)

Skyer dekke: __/4, høyde: ____ type: _____

Nedbør (type/mengde/evnt. målt): ­­­­­___________, _____ mm

Vind retning: ______, styrke: ______

¹⁾Vurdering av hvor godt varslet traff: ____________________________________________

Vurdering av hvor godt langtidsvarslet traff: _______________________________________

*Lufttrykk: ________ (eventuelt endringer siste ___ timer: ______)

*Luftfuktighet: ______

Kjøp pensumbok på Penelope:

"La oss snakke om været!" Værbok for lærere i grunnskolen (HiO-notat 1999 nr 17, Pål J. Kirkeby Hansen)

1.  Værobservasjon på Mærrapanna skal inneholde: Kort beskrivelse av været (eventuelt med vær-ikon fra avis, Internettet eller TV), temperatur, nedbør (mens vi er der, 3-4 timer), vind (styrke og retning), skydekke, skyhøyde, skytype.
   
2. Ta ut et satellittbilde (eventuelt også et radarbilde) fra Internettet tirsdag22., onsdag 23., torsdag 24 og fredag 25, og gi en kort kommentar til sammenhenget mellom været du observerte og større skysystemer torsdag. Kan du også si noe om hvordan skysytemet utviklet seg og flytter seg i løpet av to-tre dager? (Du kan ta en tredagers serie senere hvis du har data-problemer med nå i studiestart.)
   
3. Tirsdag 22. tar du ut varselet for de 3-4 neste dagene for et sted nærmest mulig Mærrapanna fra Internettet eller en avis. Hvor godt traff varslet i forhold til det du observerte torsdag? (Gi eventuelt terningkast.) 

.... og for lærere i grunnskolen

http://www.naturfag.no/ (se NYHET over) og  Metskole har mye stoff og mange ideer til undervisning på alle trinn i grunnskolen. Metskole blir neppe omredigert til undervisning til kompetansemål i LK06 med det første

.

Værvarsler

Meteorologiske institutt ( med www.met.no og  yr.no) gir deg været i dag, varsel for de neste fem døgn og sesongvarsel. Det samme gjør Storm Weather Center (Siri) i VG og TV2. Aftenposten Interaktiv - Vær har varsel for mange steder i Norge. Hvis du skal ut og reise, gir CNN - Weather og BBC Online - Weather Centre varsler for hele verden. Current Weather gir mer detaljerte opplysninger om hvordan været er hvor som helst i verden.

Hvis du samler på satellittbilder over noen dager, kan du henge dem opp kronologisk. Da får du en serie som viser utviklingen av skysystemene over tid og forflytningene på kartet. Det kan være nyttig når du underviser om værsystemenes vekst, liv og død. Du har kanskje allerede sett at MI (og andre) leverer en slik serie feks. Europa, animasjon (Meteosat 7). METEOSAT er navnet på den geostasjonære satellitten som gir bilder til alle de kildene du har sett til nå. Grunnen til at de er forskjellige, er at de er manipulert av datamaskiner som legger inn farger, landkonturer, rutenett osv. METEOSAT står i ro over 0^onb, 0^oøl i en høyde av ca.36.000km.

Atmosfæren er en blanding av usynlige gasser. En av gassene er H₂O. Det skyldes i hovedsak fordampning fra hav og innsjøer. Vegetasjon og fuktig mark gir også et tilskudd. Energikilden er sollyset. Når H₂O gassen (vanndamp, luftfuktighet) avkjøles tilstrekkelig, kondenserer den til ørsmå vanndråper eller iskrystaller dvs. skyer, tåke eller frostrøyk. Satellittbildene viser tydelig hvor dette skjer. Vi deler inn skyene etter utseende og høyde. Skyatlas finner du hos naturfag.no/ og Metskole på linker. Det er flotte bilder og nyttig informasjon om skytypene. Det er populært å gjøre skyobservasjoner med et forenklet skyatlas (10 hovedtyper, vedlegg "La oss snakke om været") som en del av værobservasjonene i 4.-5. og. og 6.-7.klasse etter LK06. Det er beste at elevene arbeider to eller tre i sammen så de kan diskutere seg fram til enighet om skytype og skydekke.

 De 10 hovedtypene av skyer fordelt på hovedgrupper etter høyde på skybasis.
 

Navn (kode):	Norsk navn:	Skybasis (km)
Høye skyer: Cirrocumulus (Cc)  Cirrus (Ci)  Cirrostratus (Cs)	Makrellskyer  Fjærskyer  Slørskyer	5 - 8  5 - 8  5 - 8
Mellomhøye skyer: Altocumulus (Ac)  Altostratus (As)	Rukleskyer  Lagskyer	2 - 5  2 - 5
Lave skyer: Cumulus (Cu)  Stratocumulus (Sc)  Stratus (St)	Haugskyer  Bukleskyer  Tåkeskyer	0,5 - 1,5  0,5 – 2  0 - 0,5
Tykke skyer, flere nivåer: Cumulonimbus (Cb)  Nimbostratus (Ns)	Bygeskyer  Nedbørskylag	0,5 - 1,5  2 - 3

Undervisning i andre land - internasjonalt samarbeid

Metskole har mye stoff og mange ideer til undervisning på norsk. Engelske fagmeteorologer, meteorologiprofessorer og  entusiastiske geografilærere laget MetLink International Home Page. Her finner du mange ressurser og dessuten resultatene fra internasjonale værprosjekter for grunnskoler og videregående skoler. Flere norske skoler har deltatt siden 1999. Bruk av IKT-verktøy har stått sentralt i prosjektene. De administreres fra  Royal Meteorological Society , Education Officer Malcolm Walker. Jeg er norsk "ambassadør" for prosjektene og kan hjelpe til med kontakt på kommende prosjekter. (Det var Malcolm og hans kone Dianne som lærte meg Internett på en konferanse i Edinburgh i 1996.) 

For spesielt interesserte

På verdensveven finner du "alt" du trenger for å starte eget meteorologisk institutt. Mange europeiske land har gått sammen om å etablere Det Europeisk Senter for Middels lange Værvarsler ( ECMWF Home Page ) i Reading. Her finnes noen av verdens største datamaskiner. De samler inn værobservasjoner fra bakkestasjoner og for atmosfæreprofiler fra radiosonder. Maskinene tegner værkart for bakkenivå og mange nivåer oppover i atmosfæren. Med dette som utgangspunkt bruker datamaskinen så naturlovene for bevegelse (Newtons 2.lov) og energi (termodynamikkens 1.hovedsetning) for å beregne værvarsler for Europa. De gis som værkartene i alle nivåer, samt opplysninger om vind, luftfuktighet og nedbør om  24, 48, 72, ... 144 timer. Du vil se at kartene er lite detaljerte. MI  har derfor utviklet egne programmer som beregner været i Norge med langt  finere inndeling. Selv ikke det er godt nok for lokale varsler for de nærmeste to døgn. Fortsatt trengs meteorologens kunnskaper. Slik er det i alle europeiske land. Vi får resultatene på radio, TV og Internett flere ganger i døgnet. MI's nettsider er ikke spesielt gode. Se for eksempel på Wetter : Wetterzentrale . Her er det profesjonelle observasjonskart, værkart, kort- og langtidsvarsler, oversikt over lyn og torden osv.

• beskrive noen viktige kjennetegn ved de fire årstidene ved å observere naturen (etter 2. årstrinn)
• gjøre forsøk med vann ... og samtale om observasjonene (etter 2. årstrinn)

• beskrive egne observasjoner av vær og skyer og måle temperatur og nedbør (etter 4. årstrinn)
• 
  
• foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale
  hjelpemidler (etter 7. årstrinn)
• beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved
  hjelp av partikkelmodellen (etter 7. årstrinn)

• fortelle om ... luftmassenes bevegelse, vannets kretsløp, vær, klima og vegetasjon ... (etter 10.årstrinn, Samfunnsfag)
  

"La oss snakke om været!" Værbok for lærere i grunnskolen.

HiO-notat 1999 nr.17. ISBN 82-579. Bestilles over Nettbokhandel (HiO's hjemmeside) eller Penelope Bok & Forming på campus.

Flølgende kapitler er pensum i N2, : Innledning, 4 Skyer (ikke Regneboks), 5 Tåke, 6 Nedbør, 7 Vind (ikke Spesialboks), 9 Store værsystemer, 13 Elevaktiviteter (noen utvalgte), 14 Tema- og prosjektarbeid (bare som ideer).

Forord
I Mønsterplan for grunnskolen (M87 s.245) står det:

Vi er opptatt av været fra dag til dag, siden det har betydning for vår egen utfoldelse i lek, arbeid og fritid.

Noen annen begrunnelse for at vær skal være emne i grunnskolen er neppe nødvendig. Derfor: "La oss snakke om været!" I 1997 fikk vi Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97). Her finner vi væremnet i 3.klasse og 7.klasse i Natur- og miljøfag, og i 8.klasse i Samfunnsfag. Denne boka er skrevet som en faglig, didaktisk og metodisk ressursbok for lærere som skal undervise væremnet i grunnskolen. Den faglige delen har jeg prøvet å holde på et nivå som gjør at interesserte lærere uten spesiell naturfagbakgrunn, skulle kunne lese boka med utbytte. Stoff ut over dette er plassert i egne "bokser". Den didaktiske og metodiske delen er konkretisering av de anbefalinger for værundervisning som jeg gav i forskningsrapporten "Alle snakker om været." (HiO-rapport 1996 nr.4, ISBN 82-579-0170-9). Her finnes også alle litteraturhenvisninger som savnes i denne boka.
 I forslag til elevaktiviteter har jeg forsøkt å leve opp til noen av Natur- og miljøfags krav om at "leik, undring, oppleving, observasjon, sortering og omgrep" skal prege småskoletrinnet. På mellomtrinnet er nøkkelordene "undring, kreativitet, systematiske observasjonar, forsøk og lære å sjå samanhengen mellom natur, samfunn og teknologi". Samfunnsfag på ungdomssteget har stikkord som "formulere problemstillingar, analysere og tolke ulike kjelder og å forklare og vurdere." Det er lagt opp til tre hovedtyper aktiviteter: Spørsmål, eksperimenter og tema- og prosjektarbeid. Uansett aktivitetstype: "La oss snakke om været!" Start dagen med en værsamtale. Diskusjoner, presentasjoner og samtaler er en viktig del av elevenes begreps- og kunnskapsutvikling.
Oslo, juli 1999
Pål J. Kirkeby Hansen.

Innhold
Innledning, 1 Temperatur, 2 Vannets kretsløp, 3 Lufttrykk, 4 Skyer, 5 Tåke, 6 Nedbør, 7 Vind, 8 Værrekorder, 9 Store værsystemer, 10 Historikk, 11 Værvarsling, 12 Gamle værtegn og værmerker, 13 Elevaktiviteter, 14 Tema- og prosjektarbeid. Vedlegg (kopieringsgrunnlag): Visuelle værobservasjoner, Kjenn dine skytyper, Skyatlas i farger

Tilbake til Pål's hjemmeside