utdanningsTORGET 2002, Høgskolen i Oslo
Sesjon I - praksis og læring, torsdag 7.februar kl.10.00 auditorium 1:

Fra læring til næring - en annerledes praksis for framtidens lærere[lysark]
Pål J. Kirkeby Hansen
Avdeling for lærerutdanning
Høgskolen i Oslo

Jeg har utdanning som realist og har videreutdanning i pedagogikk og naturfagdidaktikk. Mine først 3 år som lærer var i "gammeldags" gymnas. Deretter var jeg lærer i 13 år i en skole med grunnkurs maskin og mekk. og elektro, teknisk fagskole (maskin), ingeniørutdanning (maskin/skip/offshore). De siste 14 år har jeg undervist i allmennlærerstudenter i matematikk og i natur- og miljøfag inkludert disse fagenes didaktikk. Jeg har erfaring med forskning i naturfagdidaktikk, og har deltatt i utvikling av undervisningsopplegg i natur- og miljøfag, i prosjektet Teknologi i Skolen (TiS) som ligger under Nasjonalt senter for rekruttering til naturvitenskapelige og teknologiske fag (RENATE), og i annerledes praksis for framtidens lærere
    Som forsker vet jeg at to år som veileder og "kikker" i annerledes praksis ikke er forskning. Det er bare litt erfaring, og kun spinkel empiri. Dette er derfor ikke presentasjon av et forskningsprosjekt, men tanker om et utviklingsprosjekt som så vidt er i gang.

Årsaken til at jeg engasjerer meg er at jeg mener yrkesutdanning er en av hjørnestenene i et moderne lands utdanningssystem, og at jeg har lang og positiv erfaring i to typer yrkesutdanning: industriyrker og læreryrket. Det er svært forskjellige yrker, men ett er felles for mange yrkesutøvere i disse yrkene: De vet veldig lite om hverandres yrker. Som naturfagdidaktiker har jeg de siste 10-15 årene hatt stor sans for og hentet inspirasjon hos STS-bevegelsen: Science-Technology-Society. I korthet ønsker de seg et naturfag i skolen som elevene føler er mer relevant enn de tradisjonelle "krympede" universitetsfagene. Naturfag settes i et trekantforhold med teknologi og samfunn. I allmennlærerutdanningen er det obligatoriske faget Natur, samfunn og miljø (NSM) inspirert av STS.
    TiS ble initiert av Norges Ingeniørorganisasjon i 1996/97 fordi de så at landet kom til å mangle mange tusen ingeniører og andre yrkesutøvere i teknolgiske yrker. RENATE, som tok over TiS i 2001, arbeider med det samme rekrutteringsbehovet i teknolgiske yrker, samt  generell rekruttering til yrker som krever naturvitenskapelig kompetanse. For eksempel har lærerutdanning sviktende rekruttering av ungdom med realfagsinteresser.

Ved starten av prosjektet med en annerledes praksis for framtidens lærere hadde jeg to hypoteser:
     Hypotese 1: Elever i grunnskolen og deres lærere har for lite kunnskap om yrkes- og næringslivet utenfor skolestua.
Mange lærerstudenter (og andre studenter) har en god del yrkespraksis før og under studiene for å overleve. Mye praksis er fra butikk, omsorgsyrker eller skole. Få har erfaring fra teknologiske eller "praktiske" yrker. Kanskje de til og med har fordommer om slike yrker?
    Hypotese 2: Yrkes- og næringslivet har for lite kunnskap om dagens grunnskole.
Alle i yrkes- og næringslivet har gått i grunnskolen/folkeskolen, men det er ofte lenge siden. Selv om de har barn i skolen, tror mange at det har skjedd lite etter at de selv forlot grunnskolen eller folkeskolen som det het i min tid. Det er mange stereotypier (begge veier).

Fra læring til næring  … og/eller: Fra næring til læring?
Først to begrensninger:1.læring er i denne sammenhengen læring i grunnskole og lærerutdanning. 2.næring er i denne sammenhengen yrkes- og næringslivet. Min mening med kapitteloverskriften er at lærerstudenter skal bruke sin pedagogiske kompetanse på det de opplever av næringslivet i praksisperioden, og trekke disse erfaring fra næringslivet inn i egen læring og fremtidig undervisning.

Ordinær praksis for framtidens lærere
Allmennlærerutdanningen tar 4 år. De tre første årene er stort sett felles for alle. Fjerde år er faglig fordypning i ett eller to fag etter valg. Det er 16 uker obligatorisk veiledet praksis i grunnskolen og 2 uker veiledet alternativ praksis i løpet av de tre første årene, og 2 uker i fjerde år. De to ukene med alternativ praksis  ligger i 3. studieår. Ved HiO er det tre muligheter:
    1.Skoleovertakelse er hovedmodellen. Her tar studentene over alle pedagogiske funksjoner ved en skole, og driver skolen en uke. Skolens lærere benytter tiden til kurs og studiereiser. Praksisformen er meget populær både blant studenter og skoler.
    2. Praksis i bedrift,  en annerledes praksis for framtidens lærere
    3. Annen alternativ praksis for de som har minst et år erfaring som grunnskolelærere. Den kan være i leirskole, rideskole, idrettslag, korps, organisasjoner ….

En annerledes praksis for framtidens lærere
Den generell rammen for denne praksistypen er Partnerskap skole-næringsliv som NHO står bak. En partnerskasavtale inngås mellom en skole og en NHO-bedrift. I år er ca.3750 elever og studenter på ca.1075 skoler involvert i partnerskapsavtaler. Det er 150 skoler på barnetrinnet, 650 på ungdomstrinnet, 250 i videregående opplæring og 25 høgskoler.
    Mål for grunnskolene og de videregående skolene er å oppfylle intensjonene i Læreplan, Generell del som gjelder begge skoleslag:

Innledning:
Opplæringen skal kvalifisere for produktiv innsats i dagens arbeidsliv, og gi grunnlag for senere i livet å kunne gå inn i yrker som ennå ikke er skapt (L97:15)

Det arbeidende menneske … :
Opplæringen skal gi elever og lærlinger innsynet i variasjonen og bredden i vårt arbeidsliv, og formidle kunnskaper og ferdigheter for aktiv deltakelse i det (L97:26ff).

Både kunnskaper om og i arbeids-, yrkes- og næringsliv er et hovedmål for begge skoleslag. Særlig vil slike kunnskaper bety mye for elevene som er i overgangen fra grunnskolen til videregående opplæring. Elever får anledning til å lære og oppleve mangfoldet i et yrke. Det kan bli grunnlag for utdannings- og yrkesvalg. Et annet mål er å utvikle kunnskap om lokalmiljøet og lokale bedrifter. Erfaringene fra møtet med bedriften kan befrukte arbeidet på skolen i flere fag (jamfør STS-bevegelsen)..
    Mål for bedriftene og  bransjene som har partnerskapsavtal med skoler, er på  lang sikt å sikre rekruttering. Mange steder i landet er det sviktende rekruttering til flere av yrkesfagene. Det samme gjelder fag som krever kompetanse i realfag eller teknologi (jamfør RENATE).  Partnerskap kan inneholde ulike pedagogiske opplegg som for eksempel (NHOa):

Elevene på partnerskapsskoler vil oppleve mangfoldet i et yrke eller en bransje. Det kan bli grunnlag for utdannings- og yrkesvalg.
    Partnerskap er en gjensidig avtale som skreddersys ut fra prinsippene over, hva skolen ønsker og hva bedriften kan tilby. Slik ble vår partnerskapsavtale:

Partnerskapsavtalen mellom Avdeling for lærerutdanning (HiO) og Entreprenørforeningen Bygg & Anlegg, Oslo & Akershus (EBAO)
Avtalen ble inngått 30/5-2000 for 3 studieår (2000-2003). Den omfatter:

EBAO sto for valget av en av sine medlemsbedrifter NCC som vår partner. NCC er et av landets tre største entreprenørbedrifter. Firmaet er etablert i 1922 av Haakon Eeg-Henriksen, og hadde lenge gründerens navn som firmanavn. Etter fusjoner og oppkjøp heter det nå NCC. Bedriften sysselsetter 3500 i Norge, og langt flere utlandet. De driver bl.a. i bygg, anlegg og tunnelarbeid. NCC preger byggevirksomheten i Oslo: "Philipsbygget" på Majorstuen, Lilleborg og Fornebu er store prosjekter som studentene har besøkt.
    Foreleserne NCC fra har gitt studentene grundig innblikk i bedriftens historie, organisasjon, virksomhet og internopplæring. Studentene har også fått forelesninger om EBAOs virksomhet generelt, og om lærlingeordningen i bygg- og anleggsfagene spesielt. NHO har stilt med forelesninger om organisasjonens virksomhet generelt og spesielt om prosjektet Samarbeid skole næringsliv i Oslo (NHOb). Det har tre delprosjekter: 1.Partnerskap, 2.Entreprenørskap i videregående skole og 3.Entreprenørskap i ungdomsskolen.
     Studentene har hatt en ansvarlig veileder i NCC som har vært tilgjengelig det meste av tiden. De har nytt godt av kontorplass og fasiliteter i NCC i hele praksisperioden. Undertegnede har vært veileder fra LU, og har også vært tilgjengelig det meste av tiden.
    Studentene har vært ute på de tre nevnte byggeplassene. De har også møtt og intervjuet ansatte på alle nivåer fra lærlinger til byggledelse i forbindelse med prosjektoppgavene. De har møtt meget stor velvilje. Noen har også besøkt NCCs partnerskapsskoler observert yrkesveiledning og intervjuet involverte lærere.
    Prosjektarbeidet har vært krevende for studentene. Grupperapporten skulle være på 10-15 sider og dessuten inneholde en personlig refleksjon over egen bedriftspraksis. Gruppene skulle dessuten presentere sine resultater for partene i bedriftspraksis (NCC, EBOA, NHO, HiO/LU) og senere for de andre studentene som har hatt annen praksis.
Det siste punktet i partnerskapsavtalen vår, hospitering for lærere, har ennå ikke blitt satt ut i livet.

Pilotprosjekt: Høsten 2000
8 studenter kom til NCC (medlem av EBAO/NHO). Etter at studentene fikk presentert intensjonene med bedriftspraksis, opplegget for perioden og møtte representanter for NCC, valgte de tre gruppene følgende problemstillinger/tema i sine prosjekter:

1. Hvordan fungerer introduksjonskurset i forhold til mål og intensjoner - som en del av opplæringsperioden i NCC.
2. Hvordan presenterer ledere informasjon [på introduksjonskurset] , og hvordan kunne de gjort det annerledes?
3. Prosjektstyring i skole og næringsliv - en erfaringsutveksling

Studentene har altså fokus på NCCs internopplæring og behandling av nye medarbeidere. Dessverre har vi ikke lov til å sitere fra interne forhold i NCC, men studentenes rapporter og presentasjon i 2000 har influert på  NCSs opplegg for introduksjon og opplæringsperiode. Vi nøyer oss med å kommentere noen sitater fra rapportenes refleksjon over egen bedriftspraksis (navnene er anonymisert):

"Om bedriftspraksis"
Truls: Alternativ praksis er det mest inspirerende jeg har vært borte i min lærerutdanning, … vanskelig å gjøre en god jobb som lærer uten i det minste å ha et lite innblikk i verden utenfor skolen.

Kanskje er det skrevet i øyeblikkets begeistring. Vi håper stort sett at vårt utdanningstilbud inspirerer, men alt kan ikke inspirere alle hele tiden. Dessuten representerer bedriftspraksis variasjon og er noe helt annerledes, slik bedriftsbesøk og utplassering er for elever i grunnskole. Truls sitt hovedpoeng er lærernes behov for kunnskap og innsikt i samfunnet utenfor skolen - det vi utdanner elevene for.

"Om yrkesveiledning og -valg"
Linda: Gapet mellom teorien barna lærer på skolen og den faktiske virkeligheten ute i arbeidslivet er for stor. Dette er med på å gjøre valg av videre skolegang og yrkesvalg mer til en tilfeldighet enn en målbevisst handling

Marit: … tilbudet er allikevel enestående med tanke på at man får oppleve et helt annet arbeidsmiljø og andre oppgaver enn man har som lærer. Og hvis disse erfaringene hjelper oss til at flere velger et yrke de trives med og liker, er vi kommet nærmere nålet

Rolf: De fleste elevene vi har i skolen skal utdannes til å kunne gå inn i det private næringsliv

Selv om skolene har rådgivere som har yrkesveiledning som spesialoppgave, er egentlig alle lærere rådgivere i elevenes valg. Det er den vanlige klasselæreren som er elevens og foreldrenes nærmeste rådgiver. Valg av videre utdanningsvei og yrke er viktig for elever, foreldre og skolen. Derfor har alle lærere behov for best mulig kunnskap om utdanningssystemet etter grunnskolen og floraen av yrkesvalgmuligheter.

"Om lokalmiljø"
Linda: … ved å inngå et samarbeid med en eller flere bedrifter, ha en større mulighet til å realisere intensjonene i læreplanen. … bedre sammenhengen mellom teori og praksis …. Skolen bli en integrert del av lokalmiljø

Skolen skal ligge midt i lokalsamfunnet. Det er viktig at lokalsamfunnet og den lokale skolen har, eller utvikler, et visst interesse- og verdifellesskap. Partnerskapsavtale med en eller flere lokale bedrifter kan være et steg på veien. Studenter som har hatt bedriftspraksis kan, når de blir lærere om et år eller to, bli nyttige ambassadører for ordningen.

"Om læring og kunnskap"
Linda: … oppleve hva som foregår på en byggplass, og snakke med de involverte … jeg må innrømme at jeg ikke "hadde peiling" på forhånd … lære mye om NCC som konsern

Rolf: … åpne skolene for større innsyn … kan næringslivet lære noe av skolevesenet?

Jeg tror Linda er representativ for elever som har vært gjennom allmennfaglig studieretning på videregående og fortsetter som lærerstudenter: De har lite "peiling" på praktiske yrker, de kjenner få yrkesutøvere i slike bransjer, og de har lite "peiling" på organisasjon og kultur i store internasjonale konsern. Rolf peker på den andre siden av overskriften Fra læring til næring  … og/eller: Fra næring til læring?

"Om partnerskapsavtale"
Rolf: Denne praksisperioden har nok påvirket meg mye i forhold til min eventuelle fremtid som lærer i og med at jeg har lært at det finnes verktøy for å knytte kontakter mellom skolen og næringslivet

Det  er viktig at flest mulig kommende lærere kjenner, kan benytte og kan utvikle videre partnerskap og andre verktøy for kontakt mellom skolen og samfunnet utenfor skolen.

"Sluttreplikk 2000"
Mons: Jeg tror det spiller veldig liten rolle hvilken næring som er representert når vi arbeider i et så stort firma

Alle næringer har noe å tilby i et partnerskap med en skole. Et hovedmål er å få kunnskap om næringslivet som sådan, hvilke krav næringslivet stiller til unge yrkesutøvere, og hva næringslivet har å tilby av opplæring og karriere. Fordelen med et store firma eller konsern er at de har et mangfold av yrker og profesjoner i sitt arbeid. De kan tilby et eller annet som skulle treffe enhver elev på partnerskapsskolen.
    Studentenes konklusjon på oppsummeringen av pilotprosjekt 2000 var: Fokusere på partnerskapsavtaler, informasjon og yrkesrettleiing i bedriftspraksis 2001.
 

Høsten 2001:
Igjen deltok 8 studenter. Det kunne vært dobbelt så mange, men informasjonen har ikke nådd godt nok fram. En annen grunn kan være at skoleovertakelse er den mest populærer praksisformen, og de færreste vil bytte den bort mot en bedriftspraksis de vet lite om. Igjen gikk turen til NCC. Problemstillinger/tema i prosjektene var preget av rådene fra kullet før:

1. Hvordan kan skolen på en best mulig måte kunne tilrettelegge for god yrkesorientering på ungdomsskolen [gitt at de har partnerskapsavtale med EBAO-bedrift]
2. Er partnerskap nyttig for alle parter og hva kjennetegner et partnerskap som fungerer tilfredsstillende for involverte i avtalen? [Partnerskapsavtale grunnskole med EBAO-bedrift]
3. Hva gjør NCC i forbindelse med yrkesorientering i grunnskolen, og hva kan være med på å forsterke orienteringen slik at bransjen lettere kan tilfredsstille sitt fremtidige rekruteringsbehov?

Sitat fra rapportene 2001 fokuserer på partnerskap som ordning og på yrkesveiledning. Rapportene inneholder mange bekreftelser på  inntrykkene fra 2000. De gjentas ikke.

"Om store byggeprosjekter"
Cecilie og Hanne: Vi fikk se og føle på kroppen hvor mye som må klaffe i arbeidet med et så stort prosjekt [Lilleborg, Telenor Fornebu], for at alt skal gå som planlagt.

Fra lærerutdanningen og vanlig praksis vet studentene at gruppearbeid, temaarbeid og prosjektarbeid er sentrale arbeidsformer i grunnskolen. I bedriftspraksis opplever studentene hvor essensiell kunnskap og erfaring med slike arbeidsformer er for fremtidens yrkesutøvere.

"Om fordommer og kunnskaper"
Vivi: Jeg har endret holdninger overfor fagarbeideren, som tidligere bygget på uvitenhet. Jeg ser nå hvilke fordeler det er å ha en yrkesfaglig bakgrunn og hva en slik utdannelse bidrar med av kompetanse som kommer samfunnet til gode. … Vi akademikere har mye å lære av Bygg- og Anleggsbransjen når det gjelder kommunikasjon og samarbeid for at ting skal bli litt enklere.

Cecilie og Hanne: … Mange nyttige refleksjoner i forbindelse med hvilke krav som blir stilt til en arbeidstaker, og hvilke egenskaper en arbeidsgiver setter mest pris på.

Manglende kunnskap kan lede til fordommer og feil holdninger om medmennesker – i dette tilfellet fagarbeidere. Dette var sterk selverkjennelse fra Vivi. De to sitatene bekrefter inntrykket fra 2000 av at menge studenter som rekrutteres til lærerutdanning har lite bakgrunn for å veiled sine framtidige elever inn i yrker som krever yrkesfaglige studieretninger på videregående skole.

"Sluttreplikk 2001"
Jon: Jeg har gjennom denne praksisperioden fått en bredere kunnskap om bygg og annleggsbransjen og arbeidslivet generelt. Dette er en kompetanse som jeg håper og tror alle lærerstudenter bør ha, …

Er det ønskelig, og er det praktisk mulig i dagens lærerutdanning at alle studenter får to ukers bedriftspraksis på bekostning av praksis som lærer i grunnskolen? Hvis svaret er nei, kan alternativet være det som ble studentenes konklusjon under presentasjonen 2001: Informer bedre om muligheten til lærerhospitering (NHOc) i bedrifter og benytt den!
 

Tentative konklusjoner på mine hypoteser:
Hypotese1: Elever i grunnskolen og deres lærere har for lite kunnskap om yrkes- og næringslivet utenfor skolestua.
    Hypotesen kan ikke forkastes, men hva er nødvendig og hva er tilstrekkelig kunnskap?
Hypotese 2: Yrkes- og næringslivet har for lite kunnskap om dagens grunnskole.
    Hypotesen kan ikke forkastes, men det finns personer "der ute" som har god kunnskap om grunnskolen. Naturlig nok har yrkes- og næringslivet generelt bedre kunnskap om bransjerelevant yrkesutdanning enn grunnskole.
 

Litteratur
KUF 1996: Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Det kongelige kirke-, utdannings- og forskningsdepartement, Nasjonalt læremiddelsenter, Oslo

L97: se KUF 1996

NHOa: Gjensidig forpliktende samarbeid mellom skoler og bedrifter. Partnerskap skole - næringsliv. NHO, Oslo

NHOb: Samarbeid skole - næringsliv i Oslo 2000-2003. Partnerskap skole - næringsliv. NHO, Oslo

NHOc: Hospitering for lærere. Veiledning for hospitant og mottaker av hospitant. NHO Næringsliv i skolen. NHO, Oslo

Tilbake til Pål's hjemmeside