Stratocumulus, bukleskyer - lave, og Cirrus, fjærskyer - høye, og alle andre skyer er sammen med den usynlige vanndampen, viktige komponenter i drivhuseffekten.

(Sist revidert 08.11.05)

Plan for S1 onsdag 9.november 2005 kl.08.30 - 11.15 rom F318

Økt drivhuseffekt => Global oppvarming => ????
Litteratur:
Deilg er den himmel blå (pensum?)
Kompendiet (pensum?)

Deilg er den himmel blå

Handler om ozonlaget og drivhuseffekten, og er pensum på N1 og S1 (litt) på HiO (Papirversjonen er utsolgt, kommer i februar 2005.)

NOE NYTT:
16.februar trer Kyotoavtalen i kraft: Tøffe klimakutt venter rike land. Les også hva Norge gjør, og Hareide mener vi skal gjøre.
(Aftenposten 16.februar 2005)

Svært bekymret for smeltende sjøis. På få år har vinteren i Arktis blitt 3-4 grader varmere. Konsekvensene av et varmere klima uroer miljøvernministeren, og egger Bellona-lederen til ny kamp. (Aftenposten 9.november 2004)

Klimaendringer truer Arktis Klimaendringer vil gjøre Arktis ugjenkjennelig. Isbjørn, hvalross og fugler finner ikke isdekkede områder å leve på, og flere og kraftigere stormer kan tvinge urbefolkningen til å flytte. (Aftenposten 8.november 2004) (Sjekk figuren!)

NEST SISTE NYTT:
Stor CO2-økning i Nordsjøen. Utslippene av CO2 og nitrogenoksider fra oljebransjen øker dramatisk de nærmeste årene,  (Aftenposten 5.april 2004)

Brende positiv til CO2-pumping. Selvsagt er vi positive til å se på dette. Men reinjisering av CO2 har en kostnadsside, som gjør at det hele tiden vil være en balansegang om reinjiseringen er kostnadseffektiv. (Aftenposten 5.april 2004)

Når ikke klimaforpliktelsene.Dette betyr at Norge må satse på å få til ordninger hvor en kan bruke CO2-gassen til å øke utvinningen av oljen. (Aftenposten 5.april 2004)

- Smør tykt på Mange smører bare på et tynt lag med solkrem.Hvis man soler hele kroppen skal man bruke opp en tube på fire-fem dager, sier apoteker Dominique Viki. (Aftenposten aften)

Går Nord-Europa mot en ny istid? Aftenpostens kronikk 01.04.04
Les også: Golfstrømmen kan bli svekket , Snart ser vi Grønland , Ekstremværet vil bli normalen

Denne siden bygges videre hele tiden. Dere studenter i Ni og S1 og vi lærere må være på stadig leting etter gode nettsider for kunnskap og undervisning om drivhuseffekten og effekten av ozonlaget, endringene i effektene, mulige konsekvenser av endrtingene og tiltak for å begrense endringene og konsekvensene. Et eksempel på et meget godt nettsted for oppdatert faktainformasjon på norsk er RegClim . Klikk på  Fakta om klima så finner du tekster om Jordas klimasystem, Jordas varmebudsjett (se venstre figur),  Vær, vind og havstrømmer mm.

Venstre: fra RegClim: Skjematisk framstilling av varmebalansen.(ref. IPCC 1995) [selve drivhuseffekten er de 324W/m^₂ "varmestråling fra atmosfæren" fra drivhusgasser] . Høyre: fra ESPERE/norsk:. Drivhuseffekten: Solstråler (synlig lys) slippes inn i atmosfæren (gul stråling til venstre i figuren). Blanke overflater, skyer og støv i atmosfæren reflekterer en del av solstrålingen ut igjen (gul stråling i midten på figuren). Resten av strålingen gir varme til jorden. Jorden gir fra seg varmeståling, og drivhusgasser i atmosfæren forsinker varmestrålingen som slippes tilbake til verdensrommet (rød stråling i figuren).
_________________________________________________________________________________________________________

Andre nettsteder er interaktive læringsressurser tilpasset grunnskolen. Prøv ESPERE  og klikk på Norsk! Et eksempel: Høyre figur med tekst er ESPEREs forklaring på drivhuseffekten på grunnskolenivå. Til hver hoveddel av informasjonen i ESPERE er det flere oppgaveark: noen flervalgsoppgaver der elevene får rask respons, noen kortsvaroppgaver individuelt eller i gruppe knyttet til informasjonsteksten eller til eksperimenter (som vi gjør i N1). Her må læreren vurdere gehalten i svaret. (Mulig  N1-oppgave: Sammenlikn de to figurene med tekst og skriv en kommentar!)

Andre - mer omfattende opplæringstilbud er på engelsk. Et didaktisk spørsmål er hvilke nettressurser kan brukes i grunnskolen og i N1 og S1 og  hvordan skal  disse nettressursene brukes. Igjen en utfordring til dere studenter og oss lærere. Her følger et  knippe nettsteder til utfordringen. Noen er tilrettelagt for grunnskoleelever, noen for lærere og noen for spesielt interesserte. Hvis noen kommer over andre gode nettsider eller ideer: Vær så snill å mail PalKirkeby@lu.hio.no

Nettverksbaserte opplæringstilbud og pensumrelaterte ressurssider:
Norskspråklig

Undervisningsressurser fra Norwegian Space Centre SAREPTA
Klikk på Blir ozon-laget tynnere?, kortfattet sammendrag av utvikling og status på områder. (SAREPTA har dessuten flere andre prosjekter tilpasset grunnskolenivå.)

Hvordan blir fremtidens klima? (bl.a. prosjektoppgaver og temaportaler)
er et av flere nettverksbaserte opplæringstilbud fra Nettverk for miljølære. Klikk på Hvordan blir klimaet:  "Finn ut hvor store utslippene av klimagasser kan bli de neste hundre årene, og beregn hva slags klima vi da kan vente oss. Undersøk hvilke konsekvenser klimaendringer kan få i forskjellige land, og lag en klimarapport." Dette kan kanskje brukes til repetisjon av pensum!

ESPERE Environmental Science Published for Everybody Round the Earth (under oppbygging)
Klikk på Norsk! Dette er ressurssider og undervisningsopplegg for elever i grunnskole og videregående opplæring. Prøv:

Klimaendringer (fra Nettverk for miljølære)
Her finner du "hele" pensum om drivhuseffekten i komprimert og forenklet utgave med gode fgurer og grafer.

Engelskspråklig
U.S. Environmental Protection Agency (EPA)
Flere mener at dette er det mest anvendelige materialet for klasseriomsbruk. Døm selv! Siden har mengder av informasjon, animasjoner av global warming og vannets og karbonets kretsløp, egne elevsider, spill, quizz, personlig "drivhuskalkulator" mmm. Siden er faktaorientert, men med klart fokus på action!

The Global Warming Project
er en av de mer lovende ressurssider for både elever og lærere. Her er både faktastoff og forslag til aktiviteter. Elever i prosjektet kan spille roller som rådgiver i dette miljøproblemet for statsledere i forskjellige land slik at de må trekke på både naturfaglig og samfunnsfaglig kunnskap (NSM!) Eller: Hva med "tour on the water cycle and carbon cycle"? Som det står recommended for 7th-10th grades (7.-10.klasse) Approved by NASA 2001. Døm selv!

Finding out about global warming and climate change
har bla.Cool stuff for schools (good introductions) kanskje noe for NSM-studenter også?

Bonus.com
er et annet coolt nettsted med mye rart. Det som er nyttig for dette emnet, finner du ved å trykke på ikonet "50 Terrific ?'s". Her finner du facitsvar (tilpasset grunnskolen) på bl.a..: "What Is All This Ozone stuff?", "What Does Saving Trees Have To With The Ozone Layer?" [Not much at all - its about Global Warming!]  "Why Is The Sky Blue??"  "What Makes The World Turn Around?" - mange andre av de 50 spørsmålene og svarene er relavante til andre NSM-emner!

Vital Climate Graphics
fra UNEP (United Nations Environment Programme). Meget god grafikk og korte tekster om atmosfære, observasjoner, drivhuseffekten, global oppvarming, påvirkningen av dette og FN-systemets håndtering (organisering av IPPC mm.). Alt tilpasset ungdomsskoleelever og høyere. UNEP har også en egen stor ressursside til Climate Change der

Climate calculators
er en elevoppgave som kan være et bra utgangspunkt for videre diskusjon av enkeltindividers bidrag til climate change.

Global warming: early warning signs
Her kan elevene finne allarmerende(?) observasjoner fra sin egen verdensdel og land ved å klikke på et kart. De kan sammenlikne med andre regioner og land, og lees om kriteriene som ligger til grunn for denne kartleggingen: Hva er "fingeravtrykket" og forløperen til global oppvarming dvs. "eraly warning signs"?

Union of Concerned Scientists
setter miljøproblemets i en etisk ramme for å fremme kunnskapsbaserte holdninger og action hos elever. Klikk på Global warming og Renewable energy! Flere interaktive sider som kan brukes f.eks. i prosjektarbeid.

The GLOBE project
omfatter langt flere miljøkomponenter enn klima. Prosjektets målet er 1.øke naturfaglig forståelse, 2.støtte læringsprosessen og 3.øke oppmerksomheten rundt miljøspørsmål. Prosjektet er ikke spesielt innrettet mot å skape holdninger og bidra til miljødebatt der elevene må trekke inn både naturfaglig og samfunnsfaglig kunnskap. Det er flere norske GLOBE skoler.

The WISE projekt
-siden gir en oversikt over WISE. For å kunne bruke ressursen må klassen meldes inn (gratis). WISE har en modul på Global Warming i tillegg til mange andre miljø- og naturfagprosjekter. Prosjektene har høy grad av elevaktivitet og interaktivitet. Den norske versjonen VITEN utvides stadig med nye prosjekter og har vunnet stor popularitet. Foreløpig er ikke rene vær-, klima- eller ozonprosjekter med, men det kan komme. Mest relevant for atmosfæreemnet i NSM er modulen: Hydrogen - ren energi som beskrives slik: Tidsramme: 3 timer. For: Grunnkurs naturfag på videregående. Et hydrogendrevet skip havarerer i Antarktis og vil synke om 4 timer. Klarer elevene å skaffe skipet nok energi for å komme til havn? Elevene lærer bl.a. om sol-, brensel- og hydrolyseceller, redoks-reaksjoner og hydrogen som fremtidens energibærer.

Fagdidaktikk:

The Study of the Atmosphere in Science and Science Education (av Brian Fisher - en god kollega i England)
I andre del av avhandlingen dokumenteres at elever blander sammen og forveksler drivhuseffekten og effekten av hull i ozonlaget. Spørsmålene elevene fikk har vært brukt i mange av Boyes & Stanisstreet's undersøkelser og av meg (nedenfor) på NSM-studenter hvert år siden 2001/2002.

The greenhouse effect and the effects of the ozone layer: Norwegian teacher students' development of knowledge and teaching skills.
Om NSM-studenters kunnskapsutvikling i dette emnet! Mitt bidrag på konferansen Education: Weather, Ocean, Climate (EWOC) 7.-11. juli 2003 (VI International Conference on School and Popular Meteorological and Oceanographic Education - Universidad Europea de Madrid)

Annet:

http://lap.physics.auth.gr/ozonemaps/
Hver dag lages det nye "ozonkart". Hvor mange DU har vi i dag? Det du ikke får svar på er  hvilken solfaktor du skal velge.  Det kan du finne ut på:

http://uvnett.nrpa.no/
der kan du lese av daglig åling av UV-indeks i mange steder i Norge.

Ozonhullet i Antarktis
ble oppdaget første gang i 1985 og har gjentatt seg hvert år i september-desember er et alvorlig problem. Hva skyldes det? Hva med tap av ozon i Arktis?. Dette og mye til om luftorurensing finnes på http://www.nilu.no/niluweb/ Norsk institutt for luftforskning (NILU)

Fosrkning.no klimasider
Mange aktuelle, ferske, kritiske og lettleste artikler om klimaendringer bl.a.:.Klimaskifte i miljødebatten er en av mange flere relevante og kritiske artikler. Se også to artikler (Tjærnshaugen og Haugaland) om samme emne i pensumkompendiet del 1.

Litt høyere nivå?
http://www.iisd.ca/ozone/exmp/
http://www.unep.org/ozone/index.asp
Her kan du lese om hvordan arbeidet under Montreal-protokollen går, og mye annet om ozon.

http://odin.dep.no/ud/norsk/publ/stprp/032001-030075/index-dok000-b-f-a.html
er om Norges ratifisering av Kyoto-protokollen. (Miljøverndepartementet er fagdepartementet for all miljøpolitikk http://odin.dep.no/md/ USA vil ikke ratifisere Kyoto-protokollen. Les president Bush' tale om Clear Skies & Global Climate Change Initiatives 14.02.2002: http://www.whitehouse.gov/news/releases/2002/02/20020214-5.html

KlimaProg (Forskningsprogram om klima og klimaendringer)
vil fra 2004 inngåi NORKLIMA, et av Forskningsrådets sju store programmer. [Blir det plass til forskning påformidling av klimaendriner og undervisningsstrategier i emnet for grunnskolen? Avgjøres snart.]

BBC Global Climate Change
Prøv What is Global Warming og The politics og Climate Change. Test kunnskapene med interaktive Quiz. Ellers mye godt stoff.

IISD Linkages - A multimedia resource for environment and development policy makers (for tiden server lukket)
Hva skjer - hvor skjer det? Klikk påClimate &Atmosphere, eller et av de mange andre miljøproblemene.

Global Warming (NASA Earth Observatory)
er en side med mye informasjon der ogsåklimamodeller som brukes til ålage prognosene og mulige effekter av global oppvarming drøftes. Skeptikerne vies ogsåplass.

Til Pål's NSM side

Tilbake til Pål's hjemmeside