Bibliotekforum. - Årg 24(1999) nr 8

_______________________________________________________________________________________________

- en pioner i norsk bibliotekarutdannelse

På Høgskolen i Oslo er det kvinner fra de ulike utdanninger som har gitt navn til de enkelte bygningene. Nå har også Bibliotek- og informasjonsstudiene fått med "sin" kvinne: "Gerd Wangs auditorium" er innviet, og fra veggen skuer rektor Wang i et treffsikkert og karakteristisk portrett som Ulf Aas har laget. Dette har ført til at mange kursdeltakere og studenter vil vite mer om den myndige damen og om den sentrale rollen hun har spilt for utdannelsen av norske bibliotekarer.

Gerd Wang - som var knyttet til Statens bibliotekskole i 25 år - begynte som elev ved Deichmanske bibliotek i 1928. Her arbeidet hun fram til 1952, bare avbrutt av den tiden hun tok sin bibliotekarutdannelse ved Columbia University School of Library Service i 1938. Statens bibliotekskole sendte ut sitt første kull i 1940, men skolen kom først skikkelig i gang etter krigen i 1945. Gerd Wang begynte som timelærer allerede i 1948 i faget katalogisering. I 1952 ble hun som den første heltidsansatte også leder av Statens bibliotekskole.

I årene som fulgte la Gerd Wang opp en god strategi for å styrke utdannelsen, som i de første årene bare hadde en skoletid på 9 måneder. Praksistiden som opprinnelig var to år, ble redusert, og skoletiden ble etterhvert utvidet til tre semestre (1958), to år (1965) og tre år i 1972.

I denne tiden fikk også skolen tidsmessige lokaler. Ambuleringen mellom Deichmanske bibliotek, Universitetsbiblioteket og en villa bak slottet tok slutt. I de nye lokalene i Dælenenggata ble det plass til flere studenter. I Gerd Wangs rektortid økte studenttallet fra 34 til det tidobbelte! Parallelt med utvidelsen av skolens studieplasser satset Gerd Wang på å utbygge en omfattende kursvirksomhet med etterutdanningstilbud.

Gerd Wang hadde stor arbeidskapasitet og godt pågangsmot. Hennes kamp for bibliotekene og for bibliotekarutdannelsen ga gode resultater. Ikke minst satset hun på å heve skolens faglige nivå. Den norske bibliotekarutdannelsen var i begynnelsen sterkt preget av praksisopplæringen, ikke bare i elevbibliotekene, men også gjennom lærerne - de fleste timelærere - fra bibliotek i Oslo-området. Gerd Wang var lenge den eneste fulltidsansatte. I tillegg til et stort antall undervisningstimer hadde hun ansvar for alt administrativt arbeid.

Tilknytningen til praksis og til folkebibliotekene kom også til uttrykk ved at skolen ble administrert av Statens bibliotektilsyn. Gerd Wang fikk overført skolen til Universitets- og høgskoleavdelingen i departementet. Her åpnet det seg muligheter for et omfattende stipendprogram slik at skolen fikk nye lærerkrefter. På noen få år fikk hun økt lærerstaben til 15 faste stillinger. Samtidig ble administrasjonen styrket og skolens bibliotek fikk 6 bibliotekarer. Omleggingen var ikke bare populær i bibliotekkretser som nok syntes at Gerd Wang kunne drive "teoretiseringen" vel langt. I dag er vel de fleste enige om at hennes moderate krav om akademisering har vært en fordel for bibliotek og bibliotekarer.

Mange husker Gerd Wang som en viljefast og bestemt dame. Det var sikkert egenskaper som var nødvendige for å realisere et stort livsverk. Biblioteksaken fikk heller ikke den gang automatisk velvilje fra stat og styringsverk. Gerd Wang kunne kanskje derfor gi et litt skremmende førsteinntrykk, men som rektor viste hun også et sterkt sosialt og menneskelig engasjement for sine studenters ve og vel. Hun ville helst ikke ha studenter som bare var glade i å lese. Til "Nationen" sa hun det slik: "En må også være klar over at biblioteket er et viktig ledd i folkeopplysningens tjeneste. Og så må en interessere seg for mennesker C- og kunne omgås dem!" (16.11.57)

I 1973 måtte Gerd Wang trekke seg tilbake på grunn av sykdom. Hun døde i 1975.

Opprettet 19.okt 1999 av ØF

Bildet er ikke med i internettutg.