Norsk tidsskrift for bibliotekforskning. Årg. 2 (1995 [utgitt 1997]) nr 4. 

Solsikke fra Sør

- danske folkebibliotek: Avvikling eller utvikling?

heter en bok om danske folkebibliotek. På omslagets orange bunn lyser en gul solsikke med følgende forlokkende inskripsjon langs kronbladene: "Kulturcenter - Videncenter - Informationscenter - Socialcenter." Den store solsikken har sikkert sine solide røtter i Grundtvigs sorte muld, men likevel kan en undres om det ikke er like før blomsten tipper over av sin egen tyngde? Kan den beholde all sin prakt, eller må vi plukke vekk noen av de prektige kronblader, enten de nå heter kultur, utdannelse, informasjon, eller trivsel?

Før ble folkebibliotekene styrt etter et enhetlig regelverk som ga likhet i organisasjon og tilbud. Dette er avløst av desentralisering og rammestyring. Nyordningene har også en ideologisk side, det er ikke lenger de felles nasjonale verdiene som formidles til folket. Den gamle "dannelseskulturen" gir ikke lenger en felles norm og overbygning. Den nye dagsorden settes enten av sterke stemmer fra internasjonal underholdningsindustri eller kanskje like gjerne av de lokale folkekulturer? Marianne Andersson og Dorte Skot-Hansen mener at det gamle felles verdihierarki har "brudt sammen, og den enhetskultur, folkebibliotekerne har kunnet holde sig til, er afløst af et kaotisk kulturbegrep." Her støtter forfatterne seg til Leif Emereks skjellsettende artikkel om folkebibliotekene i en postmoderne tid, der han slår fast at folkebiblioteket står midt i "et kulturelt landskab, der er destrukturert til lokale mangfoldigheder og differentieringer." (Biblioteksarbejde, 1990, nr 31)

På 1960- og 70-tallet markerte de danske folkebibliotekene en offensiv holdning til tidens kulturelle strømninger. Danskene hadde derfor ikke behov for å lage et eget kulturbyråkrati slik vi fikk det i Norge. Bibliotekene påtok seg de nye funksjonene som sentra for en omfattende lokal kulturaktivitet. I dag er ikke dette så selvsagt lenger. Mange danske kommuner har gått inn for en offensiv satsing på nye kulturområder. Dette har ført til at mange bibliotek har mistet sin opprinnelige posisjon. Kulturetatene omorganiseres og nye strukturer oppstår, bibliotek og bibliotekarer må selv definere sine oppgaver i høyst ulike lokalsamfunn.

For bibliotekene er ikke lenger kultur den ene og selvsagte legitimering. Når en formann i Dansk bibliotekforening uttaler at biblioteket skal "være en informationsmæssig og humanistisk dynamo eller drivkraft i lokalsamfundet" (s.11, uthevet her) tyder det på at mulighetene er vesentlig utvidet. Samtidig er det klart at alle bibliotek ikke kan løse alle oppgaver. Ingen venter at alle skal makte å servere både frisk melk og søt honning. Dette er bokens sentrale problemstilling som også skulle være aktuell i den norske debatten. Med andre ord: Skal bibliotekene profilere seg som matnyttige leverandører av informasjon for næringsliv og utdanningsamfunn? Eller er det fortsatt legitimering å finne i de mer "myke" kulturelle verdier?

Forfatterne svarer med å legge fram et stort og interessant materiale som forteller om folkebibliotekenes økonomi, lokale styring, samarbeidspartnere, satsingsområder og profilering. Det er imponerende at hele 90% av de danske hovedbibliotekene har svart. Undersøkelsen skulle derfor kunne sies å være svært så representativ og gi sikre holdepunkter for koklusjoner som:

Folkebibliotekene har mistet sin enestående posisjon. Mange kommuner velger å prioritere mer "synlige" kulturaktiviter som musikk, teatre og museer. Flere danske byer har fått nye kulturhus med plass for mer spektakulær kultur og underholdning. Dette har også ført til at bibliotekene får en svakere posisjon i det kommunale kulturforvaltning.

Den nye teknologien har ikke slått gjennom. Bortsett fra mekanisering av katalogrutinene, har de danske folkebibliotekene ennå gjort lite for å gi sine brukere adgang til den elektroniske informasjonsverden. Bibliotekene har ikke bidratt til en reell demokratisering på dette området. De nye "medborgerhusene" har faktisk lykkes bedre med dette. Her har for eksempel arbeidsløse fått gode opplæringstilbud i databehandling.

Biblioteket får nye allianser, men foreløpig er det bare ca 6% av de danske folkebibliotekene som har fast organiserte brukerutvalg. Bibliotekene har likevel et utstrakt samarbeid med andre etater, organisasjoner m.v. Rundt regnet halvparten av slike kontakter er innenfor kulturområdet, en tredel fra den sosiale sektor mens utdannelse og næringsliv spiller mer beskjedne roller.

Studenter og elever sprenger rammene. Det registreres en økende "tretthed" til utdanningssamfunnets krav om tjenester. Forfatterne er ikke i tvil om at man har feid disse problemene under teppet, og at de enkelte folkebibliotek ikke er i stand til å løse dette selv: "Det kræver yderligere ressourcer, som ikke nødvendigvis skal gå i folkebibliotekets lommer, men hvor den enkelte uddannelsesinstitution kan vælge, om det vil løse problemet selv eller 'købe' sig til en løsning hos det lokale folkebibliotek". (s. 258).

Den kvantitative delen av undersøkelsen er grei nok, men som så ofte ellers gir resultatene få overraskelser. Det som først og fremst gjør denne boken spennende er at materialet suppleres med kvalitative undersøkelser der enkeltpersoner ved ulike bibliotek slipper skikkelig til. Dette kommer best til uttrykk i den delen av boken som presenterer tre eksempelbibliotek.

Det minste biblioteket, Dragsholm, betjener ca 10.000 innbyggere i en landkommune på Sjælland. Lokalitetene er ikke særlig glamorøse i et nedlagt og nedslitt samvirkelag, men biblioteket makter likevel å være tydelig i lokalsamfunnet, enten det gjelder drahjelp for det lokale trafikkmuseum eller som arrangør av den lokale takkefest for høstens grøde.

Centralbiblioteket i Viborg har omfattende funksjoner. Byen har satset på biblioteket som senter for kulturell aktivitet. Biblioteksjefen synes det er "naturgivent" at han også sitter som kultursjef og trekker i et helt nettverk av tråder. Han kan derfor si at biblioteket er selve flaggskipet i byen, og at det ikke er det første han vil bruke sparekniven på. Biblioteket kan derfor tilby et stort spekter av aktiviteter. Tjenester til næringslivet er etablert som en fast betalingstjeneste. Bibliotekarene er med som programskapere i lokalradioen. Gjennom serien "Levende meninger" har for eksempel biblioteket lagt opp til møter med sentrale personer fra dansk samfunnsliv og debatt. Biblioteket har på denne måten vist seg å være et tidmessig folkeakademi. Tidsmessig også på den måten at her sjenerer man seg ikke for å ta skikkelig betalt. Selv et barnearrangement kan koste opp til 40 kroner her. Til gjengjeld føler bibliotekarene at det forplikter til å gi noe skikkelig igjen, - så hvorfor ikke når folk til og med synes å være skeptisk til det som bare er gratis! På denne bakgrunn overrasker det neppe at man ikke er så nøye med at det bare skal serveres litterær sikringskost, her selges faktisk skikkelige slikkerier i skranken!

Det tredje eksempelbiblioteket ligger i Københavns utsatte "østkant", Nørrebro, med innvandrere og arbeidsløse som viktige brukergrupper. Når dette biblioteket har kommet i nyhetsbildet har det ikke bare vært for positive begivenheter. Her ble faktisk en av medarbeiderne rammet av et alvorlig knivstikk. Det sier seg selv at biblioteket må prioritere de sosiale sider av virksomheten. Dette kom for eksempel til uttrykk da biblioteket satte Guiness-rekord i åpningstid for bibliotek med hele 122 timers sammenhengende åpningstid. Her fikk biblioteket til og med hjelp av den lokale prest som påtok seg ansvaret for å lage den nattlige gysertime.

Et sentral spørsmål i denne boken er om folkebibliotekene er under avvikling, eller om de er i utvikling? Det dokumenteres at budsjettene gjennomsnittlig har vist en synkende tendens, og at det er mange bibliotek som har problemer med å komme på den kommunale dagsorden. På den annen side viser det seg at det blir større forskjeller mellom de gode og de dårlige bibliotekene enn før. De gode bibliotekene har funnet nye måter å markere seg på i forhold til lokalsamfunn og politikere: "Biblioteket kan ikke overleve som en isolert ø i det kommunale magtspil. Det må i højere grad gøre sig synligt på den kommunale scene."(s.261)

Dette krever store omstillinger også fra bibliotekarenes side. Boken viser på en interessant måte at dette faktisk har ført til mentalitetsendringer i standen. Igjen er det bokens bruk av kvalitative intervjuer som gir innsikt. Respondentene betrakter ikke lenger biblioteket som en isolert øy i samfunnet som "bare" skal sørge for at "gjennomsnittbrukere" skal få et "gjennomsnittstilbud". Bibliotekene må tilpasse seg ulike miljøer og målrette forskjellige tilbud ut fra helt spesifikke kultur- og informasjonsbehov. Mentalitetsendring er det også å spore når en av bibliotekarene viser til tilstanden på 70-tallet. Den gang var biblioteket "et sted, hvor man ikke gad andet end lange en bog over disken." Dessuten trodde man fortsatt "at for at sætte noget nyt i verk, så skulde man have mere personale" (s. 91f), Nå peker mange på at jobben blir mer interssant når man satser ekstra. Det er derfor ikke alltid så lett å finne grensen mellom det å være profesjonell bibliotekar eller engasjert entusiast. I Dragsholm bibliotek forsikres det at man nødvendigvis ikke må være ildsjel for å arbeide der, "men det hjælper" (s. 73)

Karakteristisk for nye forskningsdisipliner er angsten for ikke å være akademisk nok. Bibliotekforskning er intet unntak. Denne boken oppfyller de krav en må stille til forskningsmetoder og faglig seriøsitet. Derfor er det ekstra gledelig at også "Det lokale bibliotek" er en velskrevet og leservennlig bok, som kan gi såvel bibliotekarer som bibliotekeiere nyttig kunnskap. Boken tjener også som en kommentar til debatten om hva som er "kjernen" i bibliotekforskningen. På samme måte som farmasi ikke er den eneste relevante vitenskap for apotekdrift, viser denne boken at heller ikke bibliotek kan utforskes bare ut fra en informasjonsteoretisk synsvinkel. Det må åpnes for et vidt spekter av faglige innfallsvinkler og metoder.

"Det lokale bibliotek" forteller om bibliotek som har møtt store utfordringer med omstilling og nytenkning. Noen opprivende revolusjon er det imidlertid ikke snakk om. I bibliotekledernes fremtidsprofil er det kulturoppgavene som faktisk har fått en forsiktig opprioritering mens "videncenter, informationscenter og socialcenter vægtes i den nævnte rækkefølge." (s. 258). Den danske Solsikken trives altså fortsatt best i lyset fra Grundtvigs sterke sol.

Andersson, Marianne og Dorte Skot-Hansen. Det lokale bibliotek : afvikling eller udvikling. - Kbh. : Danmarks Biblioteksskole, Udviklingscenteret for folkeoplysning og voksenundervisning, 1994. - 287 s.

Øivind Frisvold, Førsteamanuensis

Høgskolen i Oslo, Bibliotek- og informasjonsstudiene