Nytt og nyttig fra Gro og Odin. - S. 31-31. - I: Bok og bibliotek. - Årg. 63, nr 3 (1996) Nett og nyttig fra Gro og Odin
ODIN heter statens nye internett-tjeneste for offentlig informasjon. Bok og Bibliotek har bedt Øivind Frisvold, som i mange år har arbeidet med offentlig informasjon, om å anmelde ODIN.
Internett - et leketøy?
Hittil har det vært mulig å lukke øynene for informasjonsteknologien og si at i lengden er fortsatt bøker best. Det kan vi ikke si lenger. I løpet av det siste året har de norske aktørene kommet på lufta med helt nye tilbud. Nå er det faktisk slik at bibliotek som vil gi en solid informasjons- og kulturformidling må ha både nett og boksamling i armlengdes nærhet.
Et eksempel på at nettet ikke lenger bare har tung vitenskap eller studentikos moro, er den norske stats World Wide Web-tjener. Nyskapningen ODIN inneholder Offentlig dokumentasjon og informasjon fra departementene og regjeringen. Det har ikke vært noen lang og tung utrednings- og beslutningsprosess, ODIN bare kom som et lynraskt og godt utbytte av politisk vilje og solid fagkunnskap. Resultatet er at offentlig informasjon blir lettere å få tak i. Her er ikke bare muligheter for å hente inn kjente NOUer, noen meldinger og proposisjoner, men også mer eller mindre grå trykksaker fra departementenes mørke arkiver. ODIN byr dermed også på nytt stoff, som det før har vært svært vanskelig å få tak i. Det gjelder for eksempel politiske taler, "offisielt fra statsråd" og pressemeldinger. Slik har faktisk ODIN bidratt til å utvide selve definisjonen av hva offentlige publikasjoner er.
Gro + Odin = sant
Det er gjerne slik at vi kaller offentlig informasjon fra land vi ikke liker for propaganda. Derfor må vi innrømme at ODIN også er et kraftig instrument som kan gi sentrale politikere bedre muligheter til å spre sin politikk. Vi får likevel tro at hvis ODIN bare har enøyet propaganda, vil interessen synke. Det er vel ingen som blir særlig opphisset eller forledet av å lese Gros taler, selv om noen av dem til og med skulle ha med en vennlig partihilsen, slik vi finner det i hennes bursdagstaler til Arthur Svensson og Haakon Lie. Så lenge ODIN står fram med en tydelig avsender får vi tro at hver enkelt mottaker vet hvem som står bak. Det kan derfor synes som en klok avgjørelse at ODIN hverken formidler stoff fra Stortinget, de politiske partiene, direktoratene, eller for den saks skyld fra Det kongelige slott. Derimot er det viktig at også disse aktørene kommer etter og tilbyr sine egne internett-tjenester. Av avisene kan det se ut som det er Slottet som ligger først i løypa. Vi skulle likevel tro at Stortinget kan ha størst nytte av å komme på nettet. Her kan politikerne realisere sine visjoner om et åpent og tilgjengelig parlament. Det skulle ikke være den minste kunst å la allmennheten få tilgang til tekster som allerede produseres digitalt. Nyttig informasjon som bør komme på lufta er Stortingets innstillinger og debatter. I dag er det bare Stortingets spørretime som slipper ut på internett. Foreløpig har faktisk ikke Stortinget noen egen hjemmeside, men du finner diskrete pekere til spørretimen fra ODIN. På nettet finner du også Biblioteksentralen som har gode henvisninger til offentlig informasjon.
Orden på ODIN
Noen har oppfattet at demokrati på nettet betyr at vi alle skal sende elektronisk post til statsministeren. Selv om det ikke er vanskelig å finne e-mail-adresser til redaktør og regjeringskvartal, legger ikke ODIN opp til et elektronisk skinndemokrati. Kanskje er det like greit, det er mer vesentlig at basen får et godt innhold ordnet slik at den enkelte borger kan ha muligheter til å få solid bakgrunn for egne meninger om samfunnsspørsmål. Av den grunn er det befriende å se at redaksjonen har valgt å satse på en enkel og oversiktlig struktur uten lange introduksjoner og grafisk jåleri. Med riksvåpenet som ankerfeste kommer du raskt og effektivt fram.
Ennå er det for tidlig å si hva ODIN vil bety for informasjonsformidlingen i folkebibliotekene. Selv pressemeldinger med reklamepreg kan ha sin verdi når vi skal skaffe stoff om en dagsaktuell begivenhet eller hvis vi skal datere en glemt politisk begivenhet. Listene med nytt fra Statsråd gir ikke bare navn på personer, men kan også gi bibliografiske opplysninger om en ettersøkt proposisjon som nettopp har passert statsråd.
I dag er det svært mange bibliotek som har gode samlinger av trykte NOUer. Det bør man fortsatt ha; papirutgaver er utrolig demokratiske, leservennlige og helt kompatible uten ekstra soft-ware. Sannsynligvis er det slik at ODIN vil gjøre søkingen i NOUene mer effektiv og at også bruken av papirutgavene vil øke. *) Det samme kan sies om regjeringens proposisjoner og meldinger, men her er utvalget ennå alt for tynt. På menyen står det så flott "Statsbudsjettet 1996", og vi finner de lange innledningskapitlene, men dessverre ikke selve budsjettet. Storting og regjering bør derfor vise at man kan samarbeide om det som etterhvert kan bli en komplett publisering av Stortingsforhandlinger, og at ODIN også må formidle tekst til nye lover og forskrifter.
En stille revolusjon
Takket være ODIN er det kommet nye momenter i debatten om prising av offentlig informasjon. Nå har man vist at det er mulig, effektivt og langt fra skadelig å spre det felleseie som disse tekstene er. I dag finnes noen av ODINs tjenester fortsatt i den gamle basen ESOP, men der må det betales for bruken. I lengden vil det være helt urimelig å ta betalt for bibliografiske opplysninger i ESOP så lenge ODIN kan tilby et helt tekstunivers gratis. Selv Lovdata, som lever av informasjonssalg, har nå åpnet for helt gratis bruk av nye lover og forskrifter (Norsk Lovtidend) på internett!
På en rekke områder satser regjeringen sterkt på bruk av ny informasjonsteknologi. På ODIN kan man nå lese statssekretærutvalgets utredning om informasjonsteknologi med tilhørende pressemeldinger der det heter at også "bibliotekene må følge med i utviklingen". Bibliotekene har den lokale forankring som er nødvendig for å "senke terskelen" slik at det nye "vinner innpass blant folk flest". Så vettugt kan det sies. Skulle det være nødvendig å tilføye: Hvis folkebibliotekene ikke tar den utfordringen, hvem skal da gjøre det? Med ODIN som alliert skulle det være all grunn til å ruste seg til god strid.
*) tilføyelse: Foreløpig er ikke søkeverktøyet godt nok. Det er store tekstmengder og hver enhet er delt opp i flere dokumenter. Med upresise søkeord kan det derfor bli svært mange treff.
Odin : Offentlig dokumentasjon og informasjon i Norge / redaksjon Dokumentasjonssentret Statens forvaltningstjeneste. - http://odin.dep.no/
Tilbake til topp |
Tilbake til hjemmesiden |