Ikke bare ord : bok er også bilder. - S. 9-13. - I: Bob : bok og bibliotek. - Årg. 66(1999) nr 3
__________________________________________________________________________________

Ikke bare ord -
bok er også bilder

I bindsterke litteraturhistorier gis det solid behandling ikke bare av norsk skjønnlitteratur, men etter hvert også av ulike typer faglitteratur. Litteraturbegrepet er likevel ganske snevert, det er det skrevne ord som er tema. Det er bare unntaksvis at en bok også blir vurdert som et visuelt objekt, med vekt på typografi, omslag og ikke minst: bilder. I mange av våre klassikere er bildene en viktig del av helheten. Slik er det med bøker som "Snorre" og "Familien på Gilje". Erik Werenskiolds tegninger er med på å prege leserens oppfatning. Det var vel heller ingen som hadde sett et skikkelig troll før Theodor Kittelsen fikk dikte med i Asbjørnsen og Moes folkeeventyr?

I skolebøkene spiller bildene også en viktig rolle. Da Nordahl Rolfsen presenterte sitt skjellsettende leseverk for vel hundre år siden, var samtidens beste bildekunstnere aktivt med. Den neste store lesebokredaktøren, Thorbjørn Egner, fikk i enda større grad sette sitt helt personlige preg på litteraturformidlingen til en hel generasjon. I mange nye fag- og lærebøker opptar bildene nesten mer plass enn den skrevne teksten. Geografi og biologi er opplagte fag der bildene alltid har vært viktige, men selv i mer abstrakte fag som samfunnsfag eller filosofi er bøkene nå mer enn "rikt illustrert".

Et godt eksempel på en storstilt bildesatsing i faglitteraturen er Aschehougs to store historieverk. Her er bildematerialet så omfattende at leseren neppe kan konsentrere seg om å lese den trykte teksten i en tradisjonell lineær form. Alle bildene, kartene og de grafiske framstillingene griper inn, leserne må gjøre valg og kan foreta avstikkere underveis. Kanskje kan slike bøker best sammenlignes med en slags hypertekst på linje med Internett eller cd-rom?

Det er store kvalitetsforskjeller når det gjelder bildebruk i bøker. Noen ganger kan det se ut som et bildebyrå i siste liten har fått i oppgave å pynte best mulig på et manus. Andre ganger er det mer tydelig at bildematerialet er valgt med omhu og godt tilpasset sammenhengen i boka. Det er likevel få anmeldere som er opptatt av det visuelle i bøkene. Vi vet heller ikke så mye om hvilken vekt bibliotekarene legger på dette i sine vurderinger. Mest forbausende er det likevel at det er forsket så lite på disse sidene av norsk litteratur. I dag mangler vi kunnskap om bildenes rolle i boka. Det burde være en utfordring for såvel leseforskere og pedagoger som for kunsthistorikere og medieforskere.

Viktig bokhistorie
På ett felt er det nå imidlertid lettere å få oversikt: Det foreligger to nye norske bøker om bildets plass i bokhistorien. Marius Hauge har tatt for seg bildet av Norge slik det er framstilt fra 1500-tallet og fram til utgangen av forrige århundre. Boken heter "Gamle Norge på trykk", og den har en stor spennvidde - fra de flotteste plansjeverk for konger og storfolk - til illustrerte blader for "enklere" mennesker. En flott bok har det også blitt av den siste store katalogen Claes Nyegaard fikk utgitt for Damms antikvariat før han døde i vinter, "Plate and colour Plate Books". Til sammen gir disse bøkene et godt innblikk ikke bare i en eksklusiv bibliofil nisje, men her fortelles noe om grunnlaget for den illustrerte boka slik vi kjenner den i dag.

Fra Damms salgskatalog er det mulig å få bøker som koster noen hundrelapper og helt opp til ett verk som koster en million kroner! Til gjengjeld er dette sannsynligvis det eneste komplette settet som eksisterer av Christian Lorentzens bildeverk fra Norge. Hele femti akvatinter i stort format viser fargerike norske herligheter i form av byprospekter, landskaper, herregårder og bergverk slik det ble tegnet i slutten av 1790-årene. Oppdraget ble utført for den dansk-norske kongen som på denne måten fikk en samlet presentasjon av sitt land og folk. Det hele er idyllisert og romantisert, men hver av de femti bildene har stor interesse som historisk kildemateriale. Selv om noen av kunstnerne forholdt seg temmelig fritt til motivene, kan bildene også fortelle mye om tidligere tiders mentalitet og verdier. Bildene påkaller interesse ikke bare hos samlere, de er også i aktiv bruk som reproduksjoner i nyere bøker, ikke minst slik det skjer i ulike lokalhistoriske publikasjoner.

Det eksotiske Norge
De første bildeverkene fra Norge er for det meste reiseskildringer. De ble alle laget av utlendinger som rapporterte fra en storslagen natur til de mer siviliserte lesere i det urbane Europa. Det er for lengst gjort et grunnleggende arbeide med å registrere denne litteraturen. Eiler H. Schiötz' livsverk, "Utlendingers reiser i Norge" (1970 og 1986) er nyttige bibliografier for spesialistene. Med sin nye bok har Marius Hauge en helt annen målgruppe: Dette er den populære historiske innføringen som også forteller historiene om Edy, Skjöldebrand, Carpelan og de andre utenlandske pionerene og deres strabasiøse turer i det eksotiske landet. Hauge legger mindre vekt på bildeanalysen og de kunsthistoriske detaljene, for ham er det sentrale å vekke interesse for dette materialet. Forfatteren nøyer seg ikke med tørr historie; han vil også ha med historiene som han formidler på en personlig måte. Disposisjonen gjør at det ikke er like lett å få oversikt over kronologi og utvikling av de ulike grafiske teknikkene. Det har blitt en flott og fargerik bok, men også en påminnelse om at temaet bør følges opp med mer forskning.

Det første norges-verket som ble publisert i Norge, var Peter Wergmanns "Norge, fremstilled i lithographerede Billeder efter Naturen" som utkom fra 1836 til 1837. Verket omfatter hele 80 bilder, slik at det er mulig å danne seg et inntrykk av alle landsdeler. Noen år senere fulgte den norske forleggeren Christian Tønsberg opp med et tilsvarende prosjekt. Antallet bilder er omtrent som hos Wergmann, men bildene er større og i atskillig bedre gjengivelse. Det er naturlig at Hauge vier stor plass til Tønsberg - ikke minst fordi hans forlag kom til å få så stor betydning for den illustrerte boka i Norge. Tønsbergs mange ambisiøse prosjekter omfattet også flere grafiske serier med gjengivelser av tidens malerkunst. Det var gjennom Tønsbergs mange bildeverk at Tidemann og Gude ble kjent over hele landet. På samme måte som den norske musikken nådde ut til gode hjem i klaverutgaver, ble den nye malerkunsten formidlet gjennom Tønsbergs litografier. En god registrering av Tønsbergs innsats er laget av Nils Messel i "Kunst og Kultur" (1990:4).

Folkeopplysning i bilder
Tønsbergs litografier fikk stor spredning, men det ble likevel det enklere tresnittet som sørget for en effektiv formidling av bilder til folk flest. Tresnittet var i bruk lenge før boktrykkerkunsten, men det var først med oppfinnelsen av xylografiet - trestikket - at bildekvaliten ble så god at denne formen fikk stor utbredelse. Ved å bruke endeveden av harde tresorter, kunne dyktige håndverkere få fram de minste detaljer i bildet. Fra 1850-årene og fram til århundreskiftet ble trestikket den vanlige formen for bilde i bok.

Nå kunne tekst og bilder trykkes i samme presse, og det ble mulig å lage store - og billige - opplag, slik at bildene fikk større utbredelse. Fra nå av fikk alle se gode bilder i alt fra ABC-bøker til bøker om religion og naturvitenskap, for ikke å snakke om ukeblader. "Skilling-Magazin", "Illustrert Nyhedsblad" og "Illustrert Folkeblad" ble viktige kanaler for visuell folkeopplysning og kulturformidling. Fra 1850-årene fikk disse bladene et rikt innslag av originalt norsk bildemateriale. Her er bilder av alt fra folkedrakter og jernbaner til seterdrift og byprospekter. Det finnes til og med håndskårne "reportasjebilder" fra oppførelser av Ibsens nye skuespill. I Hauges bok er det også gode smakebiter fra vittighetspressen som kommenterte aktuelle begivenheter i tegninger.

Det ble laget tusenvis med interessante trestikk for norske presser. Det er en stor oppgave å få oversikt over dette materialet. I første omgang burde vi gjøre som danskene: å lage bibliografier over de bildene som har lokalhistorisk interesse.

Fra håndverk til kunst
I Norge var det etter hvert mange dyktige xylografer. Da den mekaniske klisjefremstillingen ble vanlig ved århundreskiftet, forsvant det en hel gruppe håndverkere. I vår tid er det "bare" kunstnere som bruker de gamle manuelle grafiske teknikkene. Dessverre er det ikke alltid slik at den tekniske utførelsen er like imponerende som hos de gamle håndverkerne. Kunst betyr å kunne, - bare av den grunn kan det være grunn til å se nærmere på de gamle bildeverkene.

Det er flere bibliotek som har gode samlinger av gammel grafikk i sine magasiner som fortjener å bli sett av flere. Mindre bibliotek kan samarbeide med andre formidlere som Nasjonalbiblioteket, antikvariater, eller Riksgalleriet. For bibliotek og museer skulle det også være et marked for salg av gode reproduksjoner. Marius Hauges bok og den siste katalogen fra Claes Nyegaard vitner ikke bare om et interessant og variert materiale. Av disse bøkene kan en også lære noe av en smittende formidlerglede som er godt å ta med når gamle bilder skal komme på reelle eller virtuelle utstillinger.

Hauge, Marius. Gamle Norge på trykk : grafikken og historien. - Oslo : Andresen & Butenschøn, 1998

Plate and colour plate books : 1595-1898 / Ida M. Klingvall editor. - Oslo : Damms antikvariat (Claes Nyegaard), 1998. - (Catalogue 653)

Høgskolen i Oslo, Avd. JBI

Forsideillustrasjon: Fra Chr Tønsberg: Norske Nationaldragter  

Jagt fra Senja på vei til Bergen tegnet av J.F. Dreier, her i kolorert kobberstikk fra Senns verk om Norske Nationale Klædedragter fra 1812

Byprospektene er en populær sjanger i eldre grafikk. Her et litografi fra Kristiansund i frisk håndkolorering fra 1830-årene. Det som gjør bildet spesielt interessant er skipsfarten på havna.

Melhus kirke er her gjengitt slik en fransk ekspedisjonen så den i 1830-årene. Bildet inngår i en omfattende vitenskapelig rapportering i tekst og bilder fra de nordiske land. Vitenskapsmenn og kunstnere tok seg fram i korvetten "La Rechereche" fra 1838 til 1840.

Fredrikshald (Halden) i kobberstikk fra slutten av 1700-tallet etter maleri av Lorentzen. Festningen til venstre og Røed herregård fyller hver sin side i bakgrunnen, mens det i forgrunnen foretas kjølhaling av skip.

En ørn klar til jakt - Tresnitt i bok fra Sivert Aarflots trykkeri på gården "Egsæth i Wolden" i 1815

Et interessant kopperstikk fra Knud Leeems beskrivelse av Finmarkens Lapper fra 1767. Her vises ikke bare fin husflid, men også strabasiøs temming av kjørerein.

Omslag fra Skilling-Magazin i 1850 med xylografi (trestikk) fra Hammerfest

Opprettet 22. juni 1999.-- Copyright Øivind Frisvold 1999