Klassekampen " I dag" 24.09.2009
Vi har nettopp hatt kirkevalg i Norge. Det skal gi mer
demokrati til en bred, inkluderende folkekirke. Men hvorfor skal Den norske
kirke absolutt være bred og inkluderende? Det er slett ikke gitt at flertallet
av Norges befolkning hører hjemme i kirken.
Religonsforskerne kan fortelle at et trossamfunn er et
rituelt fellesskap. Men den norske kirke er noe mer enn en organisasjon som
skal levere ritualer til befolkningen. Den skal forkynne et budskap, som ikke
kan endres av medlemmene. For å sikre at budskapet skal bestå, formulerte de
kristne kirkene tidlig et sett med faktapåstander som medlemmene må erklære seg
enige i for å kalle seg kristne. Påstandene er samlet i trosbekjennelsene.
Det er tre klassiske trosbekjennelser. Den minst detaljerte
er den apostoliske, som blir lest opp i norske kirker hver søndag. Den består
av tre deler.
I første del forsikrer man at man tror på en allmektig Gud
som har skapt himmel og jord. Litt vondt å svelge for astronomer kanskje, men
ellers bør dette ikke overraske noen.
Andre del skildrer Jesu guddommelighet. Her er påstandene
ganske drøye. En kristen må tro på både jomfrufødselen, unnfangelsen ved Den
Hellige Ånd, oppstandelsen og at Jesus skal vende tilbake som dommer.
Tredje del omhandler Den Hellige Ånd, som var befrukter i
forrige avsnitt. Ånden har organisasjonstalent, for den gjør ikke bare kirken,
men også medlemmene hellige.
Alt dette skal man erklære at man tror på, pluss at troens
lønn er evig liv. Frelseskandidaten må til og med tro at hun får tilbake den
fysiske kroppen når hun entrer evigheten. Det sies ingen ting om hvilken
tilstand kroppen returneres i. Hvis den er som i dødsøyeblikket, blir nok
evigheten tung å bære for mange.
Bak den tredelte strukturen ligger krangelen om
treenigheten, som har ridd kristendommen i to tusen år. Særlig har striden
stått om Jesu guddommelighet. De mange som mener at Jesus først og fremst var
et godt menneske, ble kastet ut av kirken allerede i år 325.
”Dette diskuterer vi ikke” uttalte kirkepolitikeren Trond
Bakkevig om trosbekjennelsen rett før kirkevalget. Det var nok lurt. En slik
diskusjon ville vekke atskillig skepsis blant de man mener skal fylle den brede
folkekirken. Det er ingen hemmelighet at det finnes mange overtroiske mennesker
i Norge. Men er flertallet av Norges befolkning så overtroiske at de kan kalle
seg kristne? Neppe.
