Fra januar 2005 har jeg bidratt med kommentarer i petitspalta "I dag" i Klassekampen. De ligger ordnet etter år, i kronologisk rekkefølge.
Da jeg begynte å skrive produserte jeg stort sett litterære anmeldelser. I 1979 begynte jeg som frilanser i Dagbladet, og kombinerte anmelderi med kulturjournalistikk, ved siden av studiene. Fra 1983 ble det spredte litterære artikler og ganske mange anmeldelser i NRK. Etter at jeg begynte som journalistlærer, har det blitt flere artikler om presse og offentlighet. Fra januar 2005 har jeg vært bidragsyter i petitspalta "I dag" i Klassekampen, med bidrag omtrent hver tredje uke.
Artikler fra før 1989 foreligger ikke i digital form, så de er ikke lagt ut her. Kanskje kommer noen av dem seinere.

It's all in Norwegian
Kopier lenka i adressefeltet, og lim den inn på denne siden.
Den lenka du får ut da passer bedre når du kvitrer eller er på fjesboka.
Klassekampen " I dag" 24.09.2009
Vi har nettopp hatt kirkevalg i Norge. Det skal gi mer demokrati til en bred, inkluderende folkekirke. Men hvorfor skal Den norske kirke absolutt være bred og inkluderende? Det er slett ikke gitt at flertallet av Norges befolkning hører hjemme i kirken.
Religonsforskerne kan fortelle at et trossamfunn er et rituelt fellesskap. Men den norske kirke er noe mer enn en organisasjon som skal levere ritualer til befolkningen. Den skal forkynne et budskap, som ikke kan endres av medlemmene. For å sikre at budskapet skal bestå, formulerte de kristne kirkene tidlig et sett med faktapåstander som medlemmene må erklære seg enige i for å kalle seg kristne. Påstandene er samlet i trosbekjennelsene.
Det er tre klassiske trosbekjennelser. Den minst detaljerte er den apostoliske, som blir lest opp i norske kirker hver søndag. Den består av tre deler.
I første del forsikrer man at man tror på en allmektig Gud som har skapt himmel og jord. Litt vondt å svelge for astronomer kanskje, men ellers bør dette ikke overraske noen.
Andre del skildrer Jesu guddommelighet. Her er påstandene ganske drøye. En kristen må tro på både jomfrufødselen, unnfangelsen ved Den Hellige Ånd, oppstandelsen og at Jesus skal vende tilbake som dommer.
Tredje del omhandler Den Hellige Ånd, som var befrukter i forrige avsnitt. Ånden har organisasjonstalent, for den gjør ikke bare kirken, men også medlemmene hellige.
Alt dette skal man erklære at man tror på, pluss at troens lønn er evig liv. Frelseskandidaten må til og med tro at hun får tilbake den fysiske kroppen når hun entrer evigheten. Det sies ingen ting om hvilken tilstand kroppen returneres i. Hvis den er som i dødsøyeblikket, blir nok evigheten tung å bære for mange.
Bak den tredelte strukturen ligger krangelen om treenigheten, som har ridd kristendommen i to tusen år. Særlig har striden stått om Jesu guddommelighet. De mange som mener at Jesus først og fremst var et godt menneske, ble kastet ut av kirken allerede i år 325.
”Dette diskuterer vi ikke” uttalte kirkepolitikeren Trond Bakkevig om trosbekjennelsen rett før kirkevalget. Det var nok lurt. En slik diskusjon ville vekke atskillig skepsis blant de man mener skal fylle den brede folkekirken. Det er ingen hemmelighet at det finnes mange overtroiske mennesker i Norge. Men er flertallet av Norges befolkning så overtroiske at de kan kalle seg kristne? Neppe.