Klassekampen " I dag" 14-12-2010
Når kveldslyset rødmer over Hurumlandet, kommer kråkene.
Som regel hører man lyden først. Det er ingen kra-kra denne
gangen. Bare noen diskrete små klunk, som skal holde flokken samlet. Hvis man
er heldig og står et sted uten trafikkstøy, kan man høre suset fra hundrevis av
vinger.
Hvor de har vært er ikke godt å si. Kråkene samler seg mens
de krysser den nedre delen av Groruddalen. Hver flokk teller flere hundre
fugler når den sneier ringveien og sikter seg inn mot nattkvarteret i skogen
ved Sognsvann.
Om morgenen er trekket mer uryddig. Da trekker kråkene i små
grupper, som vingler omkring på jakt etter eventyr, hamburgerbrød og ødelagte søppelposer.
Om kvelden er flukten målbevisst. Da vil de bare hjem.
Hva de driver med om dagen er ikke lett å si. Kråka er
generalist og kan finne mat overalt. Den betrakter byen med kjennerens blikk,
og vet at den er en eneste stor søppelfylling, smurt tynt ut over terrenget. Også
kråker setter pris på velstand. Derfor er det ikke bare byens innfødte kråker
som samles i skumringslyset. Kråka har alltid trukket ut til kysten om
vinteren. Men oljevelstand og kebabasjapper er mer attraktivt enn blåskjell og
fiskeslo. Derfor kommer kråkene trekkende til hovedstaden fra utkantstrøk i
hele Norden. Noen kommer helt fra Russland. Steder som ikke har råd til å holde
seg med like mye delikat søppel.
Kråka er presis, og slutter på jobb når dagslyset forsvinner.
Midtvinters er trafikken i lufta på det høyeste akkurat når den er tettest på
bakken. Står man i bakkene ovenfor Sinsenkrysset og ser ut over byen, blir man
vitne til en forunderlig parallell trafikk. Grå og trøtte flyr kråkene i flokk,
over køen av like grå og trøtte mennesker som stanger hjemover fra dagens dont.
Få fugler er så upoetiske som kråka. Den er verken liten
eller pen. Når du ser ei kråke inn i øynene, vet du at den vurderer deg, og venter på at du skal snu ryggen til sånn
at den får utrettet det den vil. Kråka bærer ingen gåte. Den liker for mye på
oss mennesker.
Helt til du en dag står og ser kråkeflokkene fly mot
nattkvarteret, og innser at byen har to befolkninger som lever helt parallelle
liv. De som flyr der oppe har en ordnet tilværelse, med boplasser, jobbreise og
faste rutiner. De er rundt oss hver dag. Men de lever i en verden som er
fullstendig ukjent.